Lise Børsum

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 4. aug. 2019 kl. 22:07 av Stigrp (samtale | bidrag) (pirk)
Hopp til navigering Hopp til søk
Lise Børsum er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med blant andre faren.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Lise Børsum, f. Milly Elise Alnæs (født 18. september 1908 i Kristiania, død 29. august 1985 samme sted) var skribent og motstandskvinne. Etter krigen markerte hun seg som en forkjemper for krigsveteraner både i Norge og internasjonalt.

Slekt og familie

Hun var datter av komponist og organist Eyvind Alnæs (1872–1932) og Emilie Thorne (1882–1976).

I 1930 ble hun gift med lege Ragnar Børsum (1895–1992), som var sønn av lege Herman Børsum og Johanne Møystad. Ekteskapet ble oppløst i 1949.

Liv og virke

Som datter av komponisten Eyvind Alnæs vokste hun opp i et musikalsk hjem, og både hun og broren Iver Holter Alnæs (1904–1978) var gode pianster. Men ingen av dem fikk lov av foreldrene til å velge musikken som levevei, for de mente at det var for usikkert. Foreldrene ble skilt omkring 1925. Broren valgte til tross for foreldrenes ønsker å bli pianist, mens Lise Alnæs fikk en tradisjonell kvinneutdanning, som i praksis bare var en forberedelse til å leve i ekteskap.

Da hun var 22 år gammel ble hun gift med Ragnar Børsum, som var tretten år eldre enn henne. De fikk sønnen Herman i 1931 og dattera Bente i 1934. Lise og Ragnar Børsum var delte interessen for musikk, og var begge gode pianister. De bosatte seg først i Bodø, og så i Oslo der Ragnar Børsum etablerte privat legepraksis i 1936. Familien bodde i en stor villa i Thaulows vei.

Etter at krigen brøt ut ble ekteparet Børsum involvert i motstandsarbeid. Deres venn Wolfgang Geldmacher, en tysk anti-nazist som hadde emigrert til Norge, advarte tidlig om at jødene kom til å bli forfulgt også i Norge. Børsumfamiliens hjem ble i oktober 1942 til et sentrum for arbeidet med å redde jøder, da Geldmacher samla en del venner der for å sette i gang en aksjon. Det hele var improvisert, og de forskjellige deltakerne brukte hver sine metoder. Allikevel klarte flere av dem å unngå å bli arrestert. Mot slutten av november 1942 fikk paret Børsum en ny advarsel, denne gang fra en norsk politimann som kunne fortelle at jødiske kvinner og barn også skulle pågripes. De ringte til venner og kjente fra ulike telefonkiosker, og fikk satt i gang nye redningsaksjoner. Etter hvert kom Lise Børsum inn i et nettverk som drev flyktningtransport til Sverige. De hadde også konserter i sitt hjem, der jødiske kunstnere som blant annet Ernst Glaser og Robert Riefling spilte. I alt det grusomme som skjedde hadde slikt betydning for å holde på livsmotet.

I april 1943 ble Lise og Ragnar Børsum arrestert. Han ble raskt sluppet fri. Lise Børsum ble sittende på Grini med fangenummer 7438 fra 27. april til 28. juni 1943. Hun ble så sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück, der hun ble sittende til 7. april 1945, da hun ble redda ut av de hvite bussene. Fra tysk siden ble saken mot henne omtalt som en «kommunistsak».

I 1946 ga hun ut boka Fange i Ravensbrück, der hun skildre blant annet tortur under avhør. Hennes mot og hennes sindige skildring av det hun hadde vært gjennom gjorde sterkt inntrykk på mange. Boka kom i fire opplag i løpet av to år, og har senere blitt trykt opp igjen. Hun ga også ut Speilbilder i 1947, der hun beskriver avmakten i fangetilværelsen, og sammenlikner den med barns avmakt overfor voksne. Dette var ingen tilfeldig valgt sammenlikning; i årene rett etter krigen reiste hun rundt i Norge og holdt foredrag der hun argumenterte mot fysisk avstraffelse av barn.

Mens hun satt i fangenskap tok Lise Børsum en avgjørelse om at hun senere ville hjelpe de mange som hadde fysiske og sjelelige sår etter krigen. I 1947 ble hun aktiv i Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre, der hun først var styremedlem i en årrekke, og så kom inn i staben. Fra 1966 til hun gikk av for aldersgrensa i 1978 var hun daglig leder for Nasjonalhjelpen. Hun var også med i den internajonale kommisjonen for bekjempelse av konsentrasjonsleirsystemet fra denne ble oppretta i 1950.

Før og gjennom krigen var Lise Børsum husmor, og det var under den tittelen hun ble ført inn i fangeregisteret på Grini. Etter krigen ble det vanskelig å leve slik, og i 1949 ble ekteskapet oppløst. Hun beholdt hjemmet i Oslo, der hun bodde med de to barna. Hjemmet forble et samlingssted for kunst- og musikkinteresserte, og for erstatninga hun fikk etter fangenskapet kjøpte hun seg et flygel. Hun ble tilknytta Dagbladet som frilanser, og skrev der i mange år. Etter hvert begynte helsa å svikte, da hun som storrøyker pådro seg lungeemfysem. Hun fortsatte allikevel å skrive og å være aktiv i arbeidet for krigsveteraner.

Lise Børsum er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med blant annet faren.

Litteratur og kilder