Lokalhistoriewiki:Hovedside

Wikien passerte 40.000 artikler i natt! Vi gratulerer Bent Ek og Eiker Leksikon. Ukas dugnad Mal:Ukas dugnad 2024-19 Smakebiter fra artiklene Rømte russiske krisfanger har blitt pågrepet og er på vei tilbake til fangenskap. Russerhjelp førte til at omkring 30 stangesokninger havna i fangeleir, og flere av dem døde i konsentrasjonsleir i Tyskland. Foto: Lars Ripsrud (1942) Andre verdenskrig i Stange og Romedal beskriver hendelser under okkupasjonsårene 1940–1945 i dagens Stange kommune på Hedmarken, det vil si det som under andre verdenskrig var Stange og Romedal kommuner. Den første og eneste større kamphandlingen i Stange var kampene ved Strandlykkja 14. til 17. april 1940. Tyskerne skulle rykke fram nordover langs Mjøsa, med veien til Trondheim gjennom Gudbrandsdalen som mål. En liten norsk avdeling, dårlig utstyrt og dårlig trent, skulle forsøke å forsinke framrykkinga ved Strandlykkja. Fem norske soldater og en sivil mista livet under kampene. I tillegg var det en spesielt tragisk hendelse, da ni år gamle Rønnaug Skjøthaug den 17. april ble truffet av en granatsplint fra tysk artilleri under beskytning av Strandlykkja og Espa. Vegen var stengt av kamphandlingene, og man forsøkte å få henne til lege på en slede, men hun døde av skadene før de nådde fram.   Les mer … Sølvi Sogner var Norsk lokalhistorisk instiutts første vit.ass., og ble senere professor i historie og mangeårig styreleder ved NLI. Foto: Ukjent / NLIs arkiv Professor Sølvi Sogner (født 15. mars 1932 i Trondheim, død 23. mars 2017 i Oslo) har satt sitt tydelige preg på norsk historieforskning i mer enn 40 år. Gjennom sine fagbøker har hun nådd et stort publikum, og hun har bidratt sterkt til å synliggjøre kvinner og barn i moderne historieskriving. Samtidig har hun skapt forståelse for at de må være med i historiske framstillinger som skal gi virkelig innsikt i fortidens samfunn som helhet. Hun har vært en pionér innenfor sin spesialitet, historisk demografi (befolkningshistorie) og har medvirket til å utvikle denne disiplinen til å bli et nasjonalt fagmiljø som har øvd stor tiltrekning på både etablerte og yngre forskere. Sølvi Sogner har lagt vekt på å vise hvordan vanlige folks handlinger har innvirket på små og nesten umerkelige endringer i hverdagen og samfunnslivet. Hun har vært en høyt verdsatt forskningsorganisator, og mange studenter og stipendiater har nytt godt av hennes inspirerende og omsorgsfulle veiledning. Innenfor sitt fagfelt har hun vært internasjonalt orientert. Dette ses i hennes tallrike engelsk-språlige artikler og publikasjoner og hennes utgivelser på fransk. Hun har knyttet solide bånd til fagmiljøer i utlandet, og det er karakteristisk at det festskriftet som ble laget til hennes ære på 70-årsdagen, er utgitt på engelsk for å nå ut til hennes brede kontaktnett.   Les mer … Torpederinger ble så vanlige at Aftenposten brukte overskrifta «Dagens torpederinger». Senkninga av «Gurre» med tap av nitten menneskeliv vakte særlig stor avsky da nyheten ble kjent. Klipp fra Aftenposten 5. mars 1917. D/S «Gurre» var et engelskbygd lasteskip fra 1889 som fra 1912 var i norsk eie. Det ble torpedert i mars 1917 etter at Tyskland hadde erklært uinnskrenka ubåtkrig. Nitten personer omkom da «Gurre» ble senka, mens tre overlevde. Skipet ble bygd av Blyth Shipbuilding Co. i Blyth i Northumbria, og sjøsatt i august 1889. Det hadde en bruttotonnasje på 1733 tonn, og nettotonnasje på 1045 tonn. Det var 259,8 fot langt, 36,6 fot bredt og hadde en dypgang på 16,9 fot. Maskinen var en Triple 3-sylinder dampmaskin med en ytelse tilsvarende 174 hestekrefter. Det seilte under navnet «Crimea» for Stephen, Mawson & Co i Newport fram til 1912. I desember 1912 tok H. Skougaard i Langesund over skipet, som fikk navnet «Sixtyfour». I februar 1916 gikk det så over til Bjelland & Hansen i Kristiania, som kalte det «Mango». Ellingsen & Johansen i Bergen tok over allerede i mai 1916, og kalte skipet «Fagerli». I desember 1916 fikk det så navnet «Gurre», da det ble tatt over av Christen Knagenhjelm Gran i Bergen.   Les mer …

Ukas artikkel Litografi som viser utstillingsområdene: Bildet er sett vestover, nede i venstre bildekant er midtfløyen (den eneste som var bygget på denne tiden) av Nasjonalgalleriet, også tegnet av Schrimer. I bakgrunnen Slottsparken med Nisseberget med kunstavdelingens bygning (rett over hovedbygningens flagg), restaurantbygning (med flagg) og observatoriet. Den lille bygningen ved Kristian IVs gate var «retirader» (toalettbygning). Norges Geografiske Opmaaling øverste høyre hjørne. Historisk museum er ikke bygget ennå (1898–1902). Litografi: C.B./Oslo Museum(1883) Den norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania var en landsutstilling som ble avholdt 16. juni til 21. oktober 1883. Utstillingens formål var å presentere norske produkter og produktutvikling over et bredt spekter. Publikumsbesøket var imidlertid ikke helt som forventet, da det denne sommeren var et spesielt dårlig vær. Hovedbygningen for industriutstillingen fylte hele Tullinløkka hvor også Kristian IVs gate og Frederiks gate inngikk i utstillingsområdet, mens kunstavdelingen var på Nisseberget i Slottsparken. Her var også et himmelobservatorium med en stjernekikkert som en av attraksjonene. Les mer... Ukas bilde Arne Reidar Husebø (1901–1968) feirer frigjøringen i 1945 i hagen i Hundvågveien 62 i Stavanger med flagging fra loftsvinduet. Legg merke til kjellervinduene som er sikret mot splinter. Foto: ukjent, frå familiealbum. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 341 artikler og 217 789 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...