Lokalhistoriewiki:Ukas artikkel 2024

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hvis du vil legge inn en ny utvalgt side, klikk på en av rødlenkene og skriv inn:

{{:Utvalgt artikkel}}''[[Utvalgt artikkel|Les mer...]]''

Bytt ut begge stedene det står utvalgt artikkel med den artikkelen du har valgt ut.

For forslag til ukas artikkel, se Kategoridiskusjon:Kandidater til ukas bilde og artikkel.


Uke 1 / Veke 1

Fra prologen, med miniatyr der kongen gir loven til folket. Fra Codex hardenbergianus, Det kongelige biblioteket, Danmark. Denne utgaven er siden 2020 utstilt på Nasjonalbiblioteket i Oslo.
Foto: Ukjent/Universitetet i Zürich

Magnus Lagabøtes landslov eller bare Landsloven var en lovsamling som ble vedtatt under kong Magnus Lagabøte i 1274. Den er opphavet til hans tilnavn, «lovforbedreren». Loven samlet de gamle landskapslovene i én felles lovsamling som var gjeldende rett for hele landet. I 1276 kom Byloven i tillegg til Landsloven.Trolig begynte arbeidet med å lage en felles landslov under Håkon IV Håkonsson, som regjerte fra 1217 til 1263, men det ble hans sønn Magnus som fullførte arbeidet. En del av inspirasjonen kom fra Castilla, og den norske landsloven er tydelig basert på romerske rettstradisjoner. Da Kristina Håkonsdatter i 1258 ble gift med prins Filip av Castilla reiste en stor gruppe fra hoffet med henne. De fikk i Castilla kjennskap til det omfattende lovarbeidet som pågikk der, og som ble til Las Siete Partidas. Da loven kom var det få europeiske land som hadde riksdekkende lover. Fredrik 2 av Sicilia hadde gitt en landslov i 1231, og Alfonso X av Castilla ga en landslov i 1265. Ellers var det stort sett landskaps- og bylover som var vanlig. I 1274 klarte kongen å få godkjent loven på Frostating. Dermed var landskapslovene harmonisert, og det var mulig å gå en ny runde for å få godkjent landsloven. Den ble vedtatt på Frostating, og senere godkjent av de andre landskapstingene. Opphavsmessig kan loven deles i fire omkring like store deler. En fjerdedeler eldre norsk rett som er henta direkte inn, en fjerdedel eldre rett som er noe omarbeida, en fjerdedel eldre rett som er sterkt omarbeida og den siste fjerdedelen er ny rett. Det ser ut til at de fire landskapslovene har fått omtrent like mye plass i landsloven, slik at den ble en god sammensmelting av de eldre lovene.Les mer...

Uke 2 / Veke 2

Dei blå ringane markerer frå aust til vest gardane Villand, Annfinnset og øvre Larsgard. I fjellbygdene Hovet og Sudndalen i øvre Hallingdal var det på 17-1800-talet 30-35 gardar. På 1700-talet fanst her 45 husmannsplassar. Talet auka til 54 på 1800-talet. Det var derfor mange fleire eigedomsnamn på det gamle kartet enn på dagens kart (sjå nedanfor). Kart handteikna av Schie, 1849. Kjelde: Kartverket.
Ragnhild Knutsdotter Villand vart fødd i fjellbygda Hovet i 1767, døypt 27. juni same år i Ål prestegjeld i øvre Hallingdal. Ho var ugift tenestjente, mor til tre «uægte børn» med to forskjellige fedre. Eit unikt liv som tenestjente, men samstundes med mange fellestrekk for kvinner i hennar stand. Ho døydde i Bergen 21. desember 1804.

Dette er soga om eit forvitneleg kvinneliv på slutten av 1700-talet. Ragnhild var nummer tre i ein syskjenflokk på åtte, tre jenter og fem gutar. Alle jentene var fødde utanfor ekteskap. Dei var synlege bevis for samleie utanfor ekteskap, det som vart kalla leiermål. Eldste systera døydde som liten. Ragnhild gjekk i bygda si omgangsskule.  15 år gamal (14. juli 1782) stod ho konfirmant. I Hovet budde ho dei fyrste 17 år av livet. Seinare finn vi henne i Sande i Vestfold, i Christiania (Oslo) og i Bergen, der ho i 1804 døydde i barselseng. Ho var ugift, tenestjente og mor til tre «uægte» ungar. Ragnhild var dotter av Knut Villand Annfinnset (1741–1782) og Ågot Guttormsdotter øvre Larsgard (1741–1813). Ho var av godt folk, og voks opp i ei sjølvhevdande ætt, i ei fjellbygd med landets høgaste drapsfrekvens. Les meir...

Uke 3 / Veke 3

Tivoliområdet med portbygningen rett til venstre for Nationaltheatret, Tivolihaven langs Filosofgangen, bygårdene i Vinkelgaten nede til venstre og Cirkusbygningen over denne i venstre bildekant med sommerpajongen som huset Røde Mølle med det påbygde mølletårnet midt på bildet.
Foto: Nasjonalbiblioteket (1927-1935)
Christiania Tivoli var et forlystelsesområde i Pipervika i Oslo som ble offisielt åpnet 4. november 1877, på grunnlag av et offentlig forlystelsesområde som hadde blitt utviklet særlig fra 1820-årene. Tivoli hadde gjennom sine virkeår et svært bredt tilbud, fra seriøse kunstnerske teater- og konsertoppsetninger, til lettere underholdning og folkeopplysning.

Stedet skapte en trygg arena for et uteliv og sosial omgang på tvers ulike sosiale klasser og ble viktig ved å skape en kultur og aksept for det å dra ut og åpnet det offentlige byrommet for flere i en raskt voksende by. Både befolkningsveksten og den generelle økonomiske veksten i siste halvdel av 1800-tallet skapte også et nytt publikumsgrunnlag.

Christiania Tivoli var et populært sted hvor ulike kunstnere hadde sin debut. Det oppnådde internasjonalt nivå og hadde et entusiastisk publikum, noe som førte til at etablissementet ble en magnet for omreisende artister fra hele Europa. Christiania Tivoli ble en forløper for massekulturen og masseunderholdningen før grammofonen og radioens tid. Les mer...

Uke 4 / Veke 4

Fantasikart fra 1700-tallet over Slaraffenland, fra Nasjonalbibliotekets kartsaming.
Fiktive steder er en oversikt over steder som finnes i sagn eller skjønnlitteratur. Med dette mener vi noe mer enn ei gate eller en bygning som ikke finnes; vi tar for oss grender, byer og andre lokalsamfunn som er grundig beskrevet.

Flåklypa i Kjell Aukrusts bøker har navn etter et virkelig sted, Flåklypa i Bøverdalen. Det er ingen likhet mellom de to stedene. I filmen Flåklypa Grand Prix fortelles det at Flåklypa ligger «Sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover». Dette er ikke langt unna en beskrivelse av veien fra Aukrusts hjemsted i Oslo til hans fødebygd Alvdal. Bygda har dampysteri, campingplass, lokalavisa Flåklypa Tidende, egen TV-sender, butikk og kirke.

Tiriltoppen er en fiktiv drabantby i Oslo, der flere av Anne-Cath. Vestlys figurer bor. Ole Aleksander Filibom-bom-bom bodde først i en bygård, men familien flytta etter hvert til Tiriltoppen. Aurora og Sokrates og deres familie bodde også der, og Guro og hennes mor Erle flytta dit da Erle fikk seg jobb som vaktmester på Tiriltoppen. Også Kaos og Bjørnar bodde på Tiriltoppen, og var med i en hemmelig klubb sammen med de andre barna. Den store ungeflokken i serien om mormor og de åtte ungene flytta ut på landet, men huset deres er rett i nærheten av Tiriltoppen, og Morten minstemann ble en del av den hemmelige klubben. Spenningen i møtet mellom ungeflokken på landet og drabantbyungene fortelles det også om i bøkene.

Vømmøldalen er et sted som danna bakteppe for låtene til Vømmøl Spellmannslag, stifta i 1973 av Hans Rotmo. De to første platene, Vømmøl'n fra 1974 og Vømlingen fra 1975, hadde vedlagte trykksaker med beskrivelser av stedet. Gruppa var et politisk prosjekt knytta til AKP (m-l), og låtene tar for seg vanskene i utkant-Norge. Det beskrives fraflytting fra Vømmøldalen til nabokommunen Porselen. Kontrasten mellom vadmel og porselen illustrer det rotnorske bygdesamfunnets kamp mot kapital og kommersielle krefter. Les mer...

Uke 5 / Veke 5

Maleri av Paulsen, etter et fotografi fra ca 1910.
Maleri: Christian Krohg (1915)

Hans Arnt Hartvig Paulsen (født 12. juni 1832 i Christiania, død 5. november 1914 på Ljan i det daværende Aker), i familien bare kalt Arnt, ellers ofte omtalt som H.A.H. Paulsen eller H.A.H i sin samtid, eller ved det populære kallenavnet «Køla-Pålsen» som har levde videre gjennom en rekke historier og anekdoter, var først sjømann og etterhvert skipsfører, reder, grosserer og kullimportør, men også en av Oslos mest legendariske byoriginaler. I 1870 gikk Paulsen i land og la sjømannslivet bak seg. Han tok handelsbrev og åpnet kullforretning på Timms eiendom i Tomtegata 26, mens han leide bolig hos Hans Konow i Oslo ladegård. I 1877 kjøpte han Dronningens gate 16 hvor han etablerte kontorer i første etasje og bolig i andre etasje.

I 1875 kjøpte han, 42 år gammel, et større område på den østre bredden av Akerselvas utløp av handelsfirmaet H. Holmboe & Co. Dette var land som var blitt opparbeidet ved hjelp av oppmudringer og utfyllinger fra de tidligere sagbankene og avsetninger. På den andre elvebredden med tilsvarende nyvunnet land lå Nylands mechaniske Værksted fra 1860.

Det nye området Paulsen kjøpte fikk matrikkelnummer 34 til Tomtekaia og han etablerte her sin kullforretning med avlossingshavn. Det var da han fikk kallenavnet «Køla-Pålsen». Han utviklet området og opparbeidet videre nytt land, som ble Tomtekaia 36, 38 og 40. Han fikk slik tilsammen et samlet areal på 8,74 dekar, og med en løpende kailengde på 186 meter mot Akerselva og 210 meter mot Oslo havn, i dag kalt Bjørvika. Det ble anlagt et sidespor fra jernbanen og Paulsens egne kaier kunne ta imot 13 skuter samtidig.Les mer...

Uke 6 / Veke 6

Egil «Egelo» Berg fotografert i 1962.
Foto: Atelier Rude/Oslo Museum

Egil Berg (født 23. oktober 1932 i Oslo, død 26. mars 2015), med artistnavnet Egelo, var blant sin generasjons mest kjente tryllekunstnere. I tillegg til en rekke opptredener i inn- og utland, drev han sin egen trylle- og morosakforretning i Oslo i en årrekke. Egelo opptrådte, gjerne sammen med sin kone Klara, over hele landet og i utlandet, blant annet i USA, Spania og Sovjetunionen. Ofte reiste han med Jens Book-Jenssen. Han reiste på en rekke tryllekongresser, og bygget dessuten opp en stor samling av videoopptak av tryllekunstnere, trylleshow og undervisningsvideoer. Da han feiret 50- og 60-årsdagene sine, arrangerte han store magitreff på Chat Noir. Han var også dommer ved en rekke tryllekonkurranser.

Egelo mottok Kongens fortjenstmedalje i 1999. Han mottok også flere utenlandske priser, blant annet fikk han i 1995 Award of Merit fra Academy of the Magical Arts i USA.Les mer...

Uke 7 / Veke 7

Det første normalsporede toget, tog 361, kjører inn på Koppang stasjon med en stor folkemengde på plattformen, en vogn i smalsportoget som skal videre ses til høyre.
Foto: Norsk Jernbanemuseum (1931)
Smalsporet jernbane er en type jernbane med smalere sporvidde enn standard, gjerne 1067 mm eller 750 mm. Det ble anlagt flere av disse rundt omkring i Norge, mange av dem som privatbaner: Den mest kjente i dag er Urskog-Hølandsbanen («Tertitten»), etablert i 1896, som nå er museumsjernbane på Sørumsand. Les mer...

Uke 8 / Veke 8

Bilete 1: Anne i stakk med "rosut" skjorte og plagg (skaut) utanfor stølen Prestholt oppunder Hallingskarvet. Biletet vart brukt i ei lærebok for ungdomsskulen på 1970-talet.
Foto: Paul Andreas Røstad, Norsk teknisk museum/DEXTRA, 1969.

Anne Tolleivsdotter Vindegg (fødd Tufto 14. juni 1884, død 25. oktober 1980) var gardkone på Vindegg i Kvisla, Hol. På Ustaoset støla ho og hadde også arbeid med hyttefolk og andre turistar. Ho var truleg ein av dei siste i Hol som brukte folkedrakt til dagleg.

Anne vart fødd på Tufto, grannegard til Vindegg. Dette var farsgarden til mora, Mari Ellingsdotter (1847–1937). Ho gifte seg i 1871 med Tolleiv Knutson (1846–1931) frå Verpe i Ustedalen (ved Geilo). Gjennom mellom anna skreppehandel hadde han tent gode pengar. I 1871 kjøpte han Tufto og i 1896 også grannegarden Søre Juvsjordet.

Mari og Tolleiv fekk ni ungar, og Anne var nummer sju i flokken. Av syskena vart alle utanom Birgit (1879–1959) buande i heimbygda. Tre av dei vart gardeigarar: Elling (1873–1963) på Tufto, Knut (1875–1963) på Øvre Sand og Olav (1882–1956) i Søre Juvsjordet. Pål (1877–1893) døydde som 16-åring. Asbjørn (1887–1973) var mellom anna heradskasserar. Ragnhild (1871–1918) og Ambjørg (1889–1967) budde og arbeidde på garden til Olav i Søre Juvsjordet. Dei var alle tre ugifte. I folketellinga 1910 driv Ragnhild som budeie og Ambjørg med husgjerning. Birgit utvandra til Nord-Dakota i 1904. Ho hadde i 1899 gifta seg med Asbjørn Eirikson Tufte, som kom frå myljo Tufto på Geilo og hadde utvandra to år tidlegare, men som var heime att nokre år.Les mer...

Uke 9 / Veke 9

Tomtegata 10, som huset barneasylet fra 1847 og til 1933.
Foto: Oslo Museum (1920)
Vaterland børneasyl ble opprettet i 1838 i den såkalte Spinnerigården på Vaterlands Torv og var et daghjem/barnehage. «Fortrinnsberettigede til Optagelse i Asylet ere Børn fra 2 ½ til 7 Aar, af den fattige dagarbeidende Klasse», og fra 1847 i Tomtegata. Virksomheten lå på Vaterland fram til 1933 da den flyttet til Sandakerbakken og byttet navn til Thor Olsens stiftelse.

Barneasylet på Vaterland var blant de første i byen og dens forsteder.

De såkalte barneasylene hadde to formål: det ene var å gjøre det lettere for mødrene å ta seg arbeid utenfor hjemmet, det andre var å oppdra dem til «Renlighed, Lydighed og Orden» og samtidig holde dem unna «Gadelivets demoraliserende Indflydelse».Normalt ankom barna rundt kl. 8-9 eller tidligere. De skulle selv ha med brød, som de skulle spise mens de var i asylet. Aktivitetene startet gjerne med at bestyrerinnen holdt en liten andakt kl. 9. I asylet skulle barna være «under Tilsyn af dertil Ansatte Damer», og barna skulle engasjeres med «Leg og passende Beskjæftigelse». Rundt kl. 14 dro noen av barna hjem for å spise middag, men de fleste ble i asylet og spiste middag der, noe som gjerne var en liten porsjon suppe. Dagen ble avsluttet med en liten andakt.Les mer...

Uke 10 / Veke 10

Henrik Mathiesen (1847-1927), kona Karoline Agnes fødd Nielsen og mora Karen Ingebrigtsdotter Mathiesen fødd Ranum eller Ramm.
Foto: L. Szacinski

Henrik Mathiesen (fødd i Strinda 9. juli 1847, død same stad 8. oktober 1927) var forretningsmann, historikar, forfattar og illustratør. Spesielt kjend og populær vart han som Trondheims og Trøndelags historikar. Han var ei drivkraft i kulturminnevernet, særleg kva gjeld Nidarosdomen og andre byggverk med opphav i mellomalderen. Han gav ut eit stort tal bøker, hefte, tidsskrift og enkeltartiklar, og har illustrert ei rad historiske og arkeologiske publikasjonar.Han rekna «den trønderske stamme» som det ypparste av «det gamle folk». Det manifesterer seg tydeleg til dømes i hans argumentasjon for eit folkemuseum i Trøndelag: «Dersom en søndenfjeldsk centralisation skulde faa magt til efterhaanden at udviske den thrønderske nationalkarakter, saa vilde dette være den største skade, ikke blot for thrønderne selv, men for hele landet.»Han meinte å kunne påvise at «nasjonalånden» var meir utvikla i dei nordafjelske enn i dei sønna- og austafjellske bygdelaga.Les mer...

Uke 11 / Veke 11

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-11

Uke 12 / Veke 12

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-12

Uke 13 / Veke 13

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-13

Uke 14 / Veke 14

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-14

Uke 15 / Veke 15

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-15

Uke 16 / Veke 16

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-16

Uke 17 / Veke 17

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-17

Uke 18 / Veke 18

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-18

Uke 19 / Veke 19

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-19

Uke 20 / Veke 20

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-20

Uke 21 / Veke 21

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-21

Uke 22 / Veke 22

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-22

Uke 23 / Veke 23

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-23

Uke 24 / Veke 24

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-24

Uke 25 / Veke 25

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-25

Uke 26 / Veke 26

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-26

Uke 27 / Veke 27

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-27

Uke 28 / Veke 28

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-28

Uke 29 / Veke 29

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-29

Uke 30 / Veke 30

Olsok markeres på Olav den helliges dødsdag 29. juli. Olav den hellige falt denne dagen under slaget på Stiklestad i 1030, ble regnet som martyr og etterhvert helgenkåret. Navnet kommer av det norrøne "Ólafsvaka", altså Olavs våke eller våkenatt for Olav. Olav den hellige har hatt en særdeles sterk stilling i Norge, og helligdagen til minne om ham ble den viktigste av våre kirkelige høytider. Opprinnelig ble den (som andre helgendager) feiret natt til den 29., men man har etterhvert kommet til å feire selve dødsdagen.

På olsok holdt man tidebønner, og man brant bål på samme måte som skikken ellers er ved Sankthans.

Selv om kirken etter reformasjonen forbød helgendyrking, holdt olsokfeiringen stand lenge etterpå. I de nasjonalt glødende tiårene fra slutten av 1800-tallet fram til andre verdenskrig, ble olsokfeiringen tatt opp og gitt et nytt religiøst-nasjonalt innhold. Det gjaldt f.eks. i Trondheim fra og med byjubileet i 1897, med venstremannen Henrik Mathiesen som primus motor, på Tolga fra 1912 under ledelse av dikteren og bondehøvdingen Ivar Sæter og i Lom fra 1920-tallet på initiativ av lyrikeren Olav Aukrust og sokneprest Peter Lorenz Smith. I dag feires olsok årvisst i form av bygdefestivaler etc. flere steder. Spelet om Heilag Olav framføres på denne tiden på Stiklestad, første gang i 1954. Dagen markeres også i Nidarosdomen, og selvfølgelig av katolske og ortodokse menigheter. På Færøyene feires olsok som nasjonaldag.Les mer...

Uke 31 / Veke 31

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-31

Uke 32 / Veke 32

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-32

Uke 33 / Veke 33

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-33

Uke 34 / Veke 34

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-34

Uke 35 / Veke 35

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-35

Uke 36 / Veke 36

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-36

Uke 37 / Veke 37

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-37

Uke 38 / Veke 38

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-38

Uke 39 / Veke 39

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-39

Uke 40 / Veke 40

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-40

Uke 41 / Veke 41

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-41

Uke 42 / Veke 42

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-42

Uke 43 / Veke 43

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-43

Uke 44 / Veke 44

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-44

Uke 45 / Veke 45

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-45

Uke 46 / Veke 46

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-46

Uke 47 / Veke 47

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-47

Uke 48 / Veke 48

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-48

Uke 49 / Veke 49

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-49

Uke 50 / Veke 50

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-50

Uke 51 / Veke 51

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-51

Uke 52 / Veke 52

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-52

Uke 53 / Veke 53

Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-53