Beitstad Avholdslag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde, første formann i Beitstad avholdslag
Foto: Beitstad Historielag.

Beitstad Avholdslag ble stiftet i 1883 under navnet Beitstadens Totalafholdsforening, som så ble endret til Solberg sogns Totalafholdsforening fra 1886. Det var den landskjente emissæren Ole Kallem som fra sommeren 1878 var blitt D.N.T. sin hovedagent, og høsten 1883 ble han engasjert som emissær av Trondhjems fylke av D. N. T. i den edle hensikt å få stiftet lokallag rundt omkring i hele «fylkets» nedslagsfelt, som den gang omfattet både Nord- og Sør-Trøndelag samt Nordmøre. Ikke uventet ble det Christoffer Hjelde som ble lagets første formann, men vi kjenner ikke til hvem han fikk med seg i «bestyrelsen». Lagets protokoller er blitt borte, kun ei lagsavis og et nedskrevet foredrag er oppbevart etter den svært idealistiske foreninga. Vi har derfor ingen opptegnelser som kan fortelle oss hvor lenge avholdslaget var aktivt – enn si når det ble lagt ned.

Oppstarten

Georg Sprauten, Sprova ble en av lagets ankermenn - og ledet også avholdslaget Norbyggen i Sprova
Foto: fra heftet Beitstad og Malm Sparebank 100 år (1958)

Allerede i januar 1879 var Ole Kallem blitt engasjert av Trondhjems Totalafholdsforening, som da fungerte som Det Norske Totalavholdsselskap sin regionale overbygning i Midt-Norge. Turen gikk da til Innherred og Namdalen. Høsten 1883 ble han igjen engasjert til å reise i Trøndelag, nå av Trondhjems fylke av D. N. T. som var blitt stiftet i 1881. Vi har ikke klart å tidfeste eksakt når Kallem kom til Solberg-grenda i Beitstad, men vi vet altså at det var på høsten i 1883. Her foredro Kallem på sin sedvanlig forkynnende og sterkt agitatoriske vis og fikk med seg flere av bygdas notabiliteter.

Hvem klokker Christoffer Hjelde fra øver-Hjellan, som ble lagets første formann, fikk med seg i styret av avholdslaget vet vi dessverre ikke, men av opptegnelser gjort av Henrik Bartnes kjenner vi navna på dem han fant var de mest aktive innen rørsla i Solberg-sognet.

Folkeskolelærer og klokker Kaspar Elisæus Hammer - en stødig totalavholdsmann.
Foto: fra Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag (1915)

Svorne totalister

Bartnes framhever lærer – og bonde Georg Sprauten, bonde S. M. Tessem (Sivert Martin Martensen Tessem), klokker K. Hammer og lærer Kathinka Ronæs som ihuga avholdsfolk i tillegg til før nevnte Christoffer Hjelde, som i 1857 ble uteksaminert fra Klæbu seminar og seinere innvalgt i styret for Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag, en posisjon vi har sett at han hadde til sin død i 1892. Ellers legger vi straks merke til klokker Hammer, som er identisk med folkeskolelærer og kirkesanger Kaspar Elisæus Hammer, som i sær ble kjent for sin sterke tro. Han skrev i sin tid hva vi kan kalle en avhandling, men som nok var et godt forberedt foredrag beregnet på avholdsfolk undere tittelen «Afholdssagens stilling i de menneskelige samfund», der han framhevet avholdsbevegelsens «sterke vokster i de sidste aartier», og med tilslutning av «en flerhed av lærere og prester der bærer vort mærke». Gjennom den form avhandlingen har får vi sterke indikasjoner på at den ble skrevet i perioden 1910-1914.

Deling av laget

I henhold til 100-årsmeldinga for Malm Fråhaldslag som kom i 1996, ble det i styremøte for Solberg sogns Totalafholdsforening den 20. desember 1885 behandlet under sak 3: «Forslag om deling av Beitstadens Totalavholdsforening i 1 for Solberg sogn og 1 for Malmo sogn forelegges førstholdende generalforsamling.»

Da saken kom opp for generalforsamlingen den 21. februar 1886, ble dette protokollert under sak nr. 5:

«Bestyrelsens forslag om foreningens deling i 1 for Solberg sogn og 1 for Malmo sogn bifaldtes enstemmig, hvorpå foreningerne besluttedes benevnt den ene Solberg forening og den andre Malmo forening. Beholdningen fra 1885 fordeles efter medlemstallet, 58 for Solberg og 78 for Malmo. Overskuddet av festen den 14/2 fordeles med det halve på hver forening. Lovene for Beitstadens forening betragtes indtil videre som gjeldende for hver av de enkelte foreninger. Medlemmene av Solberg forening sammentrådte og valgte til bestyrelsesforeninger Kr. Hjelde med 24 st., Konrad Opdahl med 23, Matheus Welde med 19, Thomas Røsæg med 15 og Theodor Utvik med 14 st. (…) Kontingenten for 1886 bestemtes til 25 øre pr. person over 15 år i hver av foreningerne. Bestyrelsen for Solberg forening sammentrådte og valgte til formann Kr. Hjelde, nestformann C. Opdahl, og til kasserer Theodor Utvik».

Vi skal ikke begi oss ut på en spekulasjon om hvem som kan ha tatt feil, men Henrik Bartnes hevder at Solberg-laget etter delinga hadde 100 medlemmer; 56 menn 34 kvinner og 10 barn, mens laget i Malm skal ha hatt 103 medlemmer; 36 menn 62 kvinner og fem barn.

Differansen mellom de to framstillingene kan selvsagt bero på at tellingene er gjort på forskjellige tidspunkt; at Bartnes har hentet tallene fra en noe seinere beretning fra Solberg Totalafholdsforening som ikke lenger er tilgjengelig. Dette kan vi i dag ikke si mer om enn at Bartnes her dessverre ikke har oppgitt sin kilde.

Litt bakgrunn

Stortingsmann, bonde og lærer Jakob Velde støttet Gabriel Uelands framstøt i for avholdssaken i Stortinget 1851
Foto: fra heftet Beitstad og Malm Sparebank 100 år (1958)

Henrik Bartnes benytter seg ellers av historikeren Arne Bergsgård sin doktoravhandling når han skal forklare og tegne noe av bakteppet for totalavholdsrørslas oppblomstring og vekst. I doktoravhandlingen om Ole Gabriel Ueland og bondepolitikken har Bergstrøm fremhevet Ueland sitt handfaste framstøt i kampen mot rusdrikken, da han med støtte fra 11 052 underskrifter i 60 prestegjeld fremmet sitt forslag i Stortinget i 1851. Selv om framstøtet mislyktes, er det interessant å legge merke til at han fikk verdifull støtte fra «trønderbøndene» Sandstad og Jakob Velde. Jacob Staalesen Velde som var født på Skjevikenget i Beitstad 18. april 1805, ble lærer og bonde, død 14. juli 1877, og var altså sambygding med disse som i 1883 starta totalavholdslaget i Solberg. Mens Anders Henriksen Sandstad (1804-1904) var skogning, og ikke må forveksles med Jakob Anton Sandstad (1854-1924), som ble far til Rosenius Sandstad, sogneprest i Beitstad under 2. verdenskrig.

Variert lagsavis av og med kjentfolk

Solberg sogns Totalafholdsforening si avis «Daggry» ble første gang opplest for medlemmene søndag den 3. november 1895, og denne avisa, nr. 1 i første årgang, ble redigert av Olaf E. Pedersen, som også var lagets formann det året. Seinere finner vi verken hans signatur eller andre spor etter ham, hvilket kan tyde på at han var lærer som forlot bygda. Den neste som har signert med navn var Peter Nossum (1872-1942). Han var sønn av Paul Nossum (1840-1907) som kom til Beitstad som lærer i 1879, og i likhet med Christoffer Hjelde ble også han med i styret i Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag. Her satt Nossum sammenhengende fra 1892 til 1902. Lærer Paul Nossum var også formann i fylkeslaget gjennom flere perioder; 1894-1896, 1898-1899 og 1901-1902.

I et notat fra Beitstaden historielag fortelles det at Peter Nossum virket som garver «både i Oslo og andre byer». Innlegget, som ble opplest fra Daggry den 9. januar 1896 var nedskrevet i Bodø den 23. november 1895 og bar overskriften «Samlagskrigen». Det omhandlet tapet totalistene led under samlagsavstemningen i Bodø det året. Nossum forklarte hva som gikk galt i Bodø; uenighet innen rørsla skapte fronter som ledet til en vinglende usikkerhet – også blant totalistene, tross frk Edland (Elisabeth Edland) sine velbegrunnede foredrag og gode debattinnlegg, ja han tillater seg også å gi et lite spark til Sven Aarrestad, formann i Det Norske Totalavholdsselskap i perioden 1887-1927.

I neste avis kom det et velformulert, men aktsomt uadressert motinnlegg fra Paul Benum (1873-1964) som viste til den store seier totalistene samlet sett vant: «thi med stort flertal er samlagene besluttet nedlagt i 11 av byene; medens blodt to vilde have dem».

Dette var nokså typiske innlegg i Daggry, men mange skrev også lødige historier, dikt om alt fra naturopplevelser til de store ting ungdommen var opptatt av, eller avskrift av strofer fra kjente personer om livets gjenvordigheter. Daggry ga også plass til filosofiske betraktninger av typen «Kapital og arbeid», men helst var det religiøst betingete strofer og innlegg av typen «Hvorfor er det godt at mennesket ikke kjenner sin fremtid?» som rådde grunnen.

Oluf Haagensen Tessem synes å ha hatt et godt grep om avisa, for han redigerer den oftere enn noen andre vi fant. Hvorfor det ble slik, forteller ikke kildene om, men det kan jo ha hatt sin årsak i at han var nokså hemmet i fysiske aktiviteter med trefoten sin, og slik fikk bedre tid til å ta seg av skriving og andre småsysler.

Vi ser at det gikk litt opp og ned med «utgivelsene», enkelte år var det helt stopp, men så kom den sterkt tilbake igjen. Og det gjorde nok Peter Nossum også, for på etterjulsvinteren 1903 finner vi ham både som redaktør og skribent.

Et eksempel på morsomhetene man kostet på seg i lagsavisa til Solberg Totalavholdsforening:

Uff

  • En mand gik hjem saa stærkt beruset
  • at han var nesten døv og blind
  • Han kom da først til grisehuset
  • og der feilaktig han gik ind
  • Modtagen blev han av en purke,
  • den gryntede paa sedvanlig vis
  • dog lagde han sig til aa snorke
  • derinde hos den skidne gris.
  • Men denne syntes ikke om ham,
  • og gav med trynet puf for puf:
  • Dog da den nær til munden kom
  • Da skvat den væk og sagde Uff!


Blant mer og mindre kjente skribenter fant vi disse: Peter O. Lie, Henriette Benum, Anton Bratberg, Nils Røsægg og barnebarnet Hanna Røsæg, Karl Vada, Pauline Thun, Kristoffer Brækken og hans mor Anne Brækken, Halvor Holder, Karl Wanderås, Jakob Anton Sandstad, Nikoline Nordtug, Sverre Fritjof Ronæs, Olai Aalen, S. Granhus, Nils Økland, Tomas Dyrhaug, Ole Valsø, Marie Thomasdatter Røsæg, Andres Aas, Halvor Floden, Martin Konstad, Ingeborg Høyer og Harald Sorken.

1915

Den særpregete målmann og avholdsaktivist Aake O. Verdal (1877-1973) fra Inderøy fikk i 1915 utgitt et hefte for Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag. Der forteller han blant annet at «klokkar Kr. Hjelde gjorde mykje. Og lærar P. Nossum held fram». Om klokker Hammer som også var medlem av styret i Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag, forteller han at han «hev gjort mykje baade i bygdi og med aa tala på fylkesmøte». Så får vi vite at Georg Sprauten (1865-1957), som vi har sett at også Bartnes framhevet, var formann i avholdslaget «Norbyggen» i Sprova i 1915. Ole P. Benum (1834-1921) – folkehøgskolestyrer Ludvig Benum sin far, var på det tidspunkt en av de eldste blant avholdsfolket i bygda. Videre framheves bonde Sivert Tessem (1859-1927), kårmann Oluf Tessem, sersjant K. Opdal og båtbygger Peter Stamnes som folk med mer enn 30 års medlemskap, hvilket skulle si at disse hadde vært med fra laget ble stiftet i 1883. Vi får ôg vite at bonde og «taler» Sandstad var en god hjelper i laget, samt at bonde Ole J. Skjei (1865-1959) var lagets formann i 1915.

Hvorfor Bartnes ikke har inkludert lærer Paul Nossum med flere i denne flokken, vet vi ikke, men kan hende var Nossum aldri med i «bestyrelsen» i Beitstad.

Barn og ungdom

Det synes å ha vært en ungdomsforening knyttet opp mot avholdslaget. Men dette er bare en antagelse, for igjen; protokollene er borte. Hypotesen bygger på en notis i lagsavisa Daggry for søndag 27. februar 1898:

«Bekjentgjørelse: Førstkommende søndag holdes ungdomsmøde paa Røsæg hvor afholdssagen skal diskuteres, afholdsforeningen indbedes til diskusion».

Ellers vet vi at Kristoffer Brækken (1885-1971) har fortalt at han meldte seg inn i avholdslaget året etter at han var konfirmert, noe som også skal ha vært vanlig i denne bygda. Vi har før funnet at i Stod var skikken at ungdommene meldte seg inn i ungdomslaget det året de var konfirmert.

Fra Aake O. Verdal si hand får vi dessuten vite at lærer Rebekka Vannebo (Olive Rebekka Vannebo 1883-1927) ledet et barnelag, uten at han forteller hvor og når dette barnelaget virket.

Kilder

  • Bartnes, Henrik: Det gamle Beitstaden: kommune- og allmenhistorie 1837-1904, Steinkjer 1969
  • Beitstaden Historielag v/ Jan Olav Haraldsen: Samtaler og e-poster 2013-2014
  • Brækken, Kristoffer: «En husmannsgutts livsferd. J. A. Sandstad» i Årbok for Namdalen 1968
  • Christiansen, Haakon Odd, Arne Fjørtoft, Stein Fossgard, Per Fuglum og Jens Risdal: 125 år for Alles Vel: Det norske totalavholdsselskap 1859-1984, Oslo 1984
  • Grønning, M. og Johan P. Tønne: Trondhjems fylke av D.N.T. 25 aars beretning, utgivet av fylkesstyret, Trondhjem 1905
  • Gudvangen, E.: Inntrøndelag fylke av D.N.T. 50 år: 1890-1940, Verdal 1941
  • Jystad, O.: Trondhjems Totalafholdsforening 23. januar 1878-23. januar 1903, Trondhjem 1903
  • Tilseth, O.: Trondhjems fylke av D. N. T. gjennem 50 år (1881-1931), Trondheim 1931
  • Vada, Halvard: «100-årsmelding for Malm Fråhaldslag» – utlånt av Velaug Vaggen Kvam, Steinkjer.
  • Verdal, Aake O.: Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag: 25aars-minne (1891-1915), Steinkjer U. Å.