Stod Ungdomslag
Stod Ungdomslag ble stiftet 26. oktober 1873 i den delen av Stod kommune som fra 1909 ble Kvam kommune. Lagets første navn var Stod Ynglingeforening, seinere ble det endret til Stod Ungdomslag, for i 2002 (?) å bli til Følling Ungdomslag. Det som sto i fokus da laget ble stiftet var folkeopplysning, og der var nok han som ble lagets første formann; Eilert Five det man i dag ville kalt «rett mann på rett plass». Opprinnelig kom medlemsflokken både fra Kvam, Følling, Egge og Stod. Snart ble det vanlig at alle som var konfirmert i sognet ble innskrevet i ungdomslaget. Kildene til denne framstillinga gir ingen indikasjon på når jentene kom med i ungdomslaget, men den første kvinnelige formann fikk laget i 1928 med Bergny Dalsaunet, som satt i to år. Bygda leit på ungdomslaget sitt, og ga dem i oppdrag å arrangere festivitasen omkring 17. mai og skaffe taler for dagen. Mange er de som har fått sin første organisatoriske skolering gjennom ungdomslaget, som i åra etter andre verdenskrig tilpasset seg den nye tid med leik og dans, konkurranser og annen moro.
Stod Ynglingeforening
Det var på gården Østre Five at unge menn i Stod møttes for å starte Innherreds første frilynte ungdomslag. Det vil si de var unge menn av de om lag 2500 sjeler som var igjen av Stod herred etter at (nordre) Steinkjer og Egge ble utskilt som egne kommuner i henholdsvis 1858 og 1869. Det finnes ingen protokollert oversikt over hvor mange som møtte, men Eilert Five har fortalt at disse 19 møtte og stifta Stod Ynglingeforening:
- E. Five
- Kr. Forfang
- O. K. Forfang
- O. F. Forfang
- Magnus Forfang
- I. Følling
- Henrik Five
- Magnus Grindberg
- Rasmus Gjerstad
- Torvald Gjerstad
- Gunerius Gjerstad
- Anders B. Haug
- Thomas Svebak
- Henrik Vanderås
- Peter Bakken
- Raffel Nybo
- Mikal Følling
- Kr. Forfangtrø
- B. Hammer
Møtet ble enige om at formålet med foreningen skulle være «(…) på kristelig grund at fremme god, folkelig opplysning og sandt venskap mellem medlemerne». Seinere kom det da også til flere menn med «gode navn», så som Andr. Bakken, Peter O. Lie,Mortinius Følling, Peter J. Dahl og Oluf Forfang. Enda seinere ble det kotyme at alle i bygda ble med i ungdomslaget fra de var konfirmert. Så på det første ungdomsmøte høsten etter, møtte alle nykonfirmerte.
Spareforening
Årskontingenten ble satt til 12 skilling. Dette ble brukt til å kjøpe aviser og tidsskrifter som ble lagt ut i møterommet, som i de første åra var på Østre Five. På faste møtedager ble det også innbetalt en ort, som formannen satte i banken og la fram bøkene på neste møte slik at alle fikk anledning til å se at ting var på stell. I 1953 er årskontingenten økt til 2 kroner, og laget har da 120 medlemmer.
Hvor kom de fra?
Flere av medlemmene kom fra Aunan, Fjellbygda og Kvam, en og annen var det og fra Stod og Egge. De hadde ikke andre framkomstmidler enn føttene. En kan undres over at de vi1le gå på milevis for å delta på et ungdomsmøte på Five. De langt fleste tørstet etter kunnskap. En kan godt kalle 1870-1890-åra for folkeopplysningstida.
Foredrag med tema i tiden
På alle møtene ble det lest fra den handskrivne medlemsavisa Ungdommens Blad, hvis redaktør til å begynne med ble valgt for ett år av gangen, og som de første åra var Ole Kristian Forfang. Hyggeaspektet ble ellers ivaretatt av allsang, eventyrstund og opplesning. På den mer seriøse side var det innledning til debatt med tema fra tidens problemstilling, og et og anna foredrag der det nok var gjevest med utenbygds foredragsholdere. Det ble da også beitstøingen Hans Konrad Foosnæs som holdt det første foredraget; i 1874 og der temaet var «Trærne som vilde klæ fjellet». (Skogsaken har alltid hatt stor plass i Stod Ungdomslag sitt program). Da Foosnæs kom med sin mobile folkehøgskole til Five i 1875 holdt han også flere foredrag i laget. Ola Five var også en flittig foreleser – når han var heime på Five i Kvam. Det var mange samfunnsspørsmål under debatt: Folkeskoleordninga, husmannslovgivinga og og opprettelse av arbeiderforeninger. Konfirmasjonens opphevelse, Er forbudslov gjennomførlig? Er ofring i kirka uhensiktsmessig? Åndskristendom, vanekristendom, forsvarssaken, fredssaken, om etablering av mållag, Er sløydundervisning praktisk gjennomførlig i folkeskolen? Også seinere gikk foredraga i noenlunde samme retning: Norsk må1soge av presten J. Sletten, Om heimbygda, av oberst Angel. Morsmål, heim og fedreland av Johannes Kjesbu.
Kveldskurs
I løpet av de første åra arrangerte laget tre kveldsskolekurs. På det første kurset som var i 1910 var Karl Wanderås og Asbj. Følling lærere. Faga var Norgeshistorie, regning og norsk. På de neste kursene, som var 2 og 3 år senere var faga de samme, med Arne B. Aunan som lærer.
Eksterne tilknytninger
I 1896 ble laget tilmeldt Inntrøndelag ungdomssamlag, og mye tyder på at det var da laget ble omdøpt til Stod Ungdomslag. Fra da av ble det liksom mer system i foredragsvirksomheten, men om det ble høyere kvalitet på foredragene for Stod Ungdomslag sitt vedkommende er et annet spørsmål. Fra om lag 1908 begynte man å alternere ungdomsstevnene mellom Steinkjer, Levanger og Stjørdal. I 1916-1918 var ungdomsstevnene på sitt høyeste. Det ble oppsatt ekstratog og båter og det kom svært mye folk, ofte 2000 menneske og vel så det. Det var gjerne kjente talere på disse stevna, som Viggo Ulmann , biskop Wekselsen; Midttun, presten Devold, Løvland, ja både senior og junior, og ikke å forglemme Anders Hovden. Det gikk imidlertid ytterligere 16 år før de i 1912 meldte seg inn i «Centralforeningen»; Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug. Denne foreninga var nemlig god å ha når de skulle premiere idrettsinnsatsen i regi av laget. Kan hende kom innmeldinga som en følge av hopprennet 26. februar 1911 da 91 åringen Andreas Schei vant hopprennet i klassen for gutter over 90 år? I 1919 tegnet laget seg som livsvarig medlem Nord-Trøndelag historielag med et innskudd på 50 kroner. Stod Ungdomslag sluttet seg seinere til Høyskolelaget, med et tilskudd på 100 kroner. I 1931 knyttet man laget opp mot Inntrøndelag skogselskap – som livsvarig medlem.
25-årsfest
I 1898 ble lagets 25-årsfest markert sammen med Olsokfesten. Mye folk var møtt fram og Peter E. Five holdt hovedtalen; om lagsarbeidet i de 25 åra. Senere var det taler av A. Vekre og E. Kuløy.
Fane
Lagets fane ble innviet i1912 med denne innskriften på forsida: «Stod Ungdomslag skipa 1873». Bildet viste ungdommer samla på en bakke. Baksida bar teksten «Høgare tankar, hjarta som bankar, då veks her fram ei sterkare ætt». Denne fanen ble flammenes rov da Kne meieri brant i 1934. Fra 1945 har det vært tradisjon med utlodning på møtene der inntektene skulle gå til ny fane. 1 1963 ble det kjøpt inn ny fane til laget. Det er omlag det samme utstyret på den nye, som på den gamle fana. Det er ellers en tradisjonell sammenheng mellom fanene, ved at han som malte den nye fana var barnebarn av han som malte den forrige, nemlig Johan Øyan, Stjørdal. Den nye fana kosta 2000 kroner, mens den gamle kosta kr 85,-. Den nye ble tatt i bruk 17. mai 1963. Litt tankevekkende er kanskje at sjøl med en prisvekst på nær 416 prosent ble de 85 kroner i 1912 ikke mer enn 438,05 kr. i 1963. I 1963 var det forfatteren, folkehøgskolelæreren, fredsaktivisten og målmannen Bjarne Slapgard som holdt festtalen.
Møtested
De første åra ble lagsmøtene avviklet på Østre Five, seinere flytta man til skolestua på Kne og enda seinere til skolestua på Sem og til diverse gårder i bygda. Fra 1936, da Stod Ungdomslag gikk sammen med arbeiderlaget Mauren og Sto`teatret og fikk bygd Følling ungdomshus, som fra nå ble den nye møtestedet. Innvielsen av huset var 5. november 1936 der prologen som var skrevet også ble lest av Ole H. Langhammer. Festtalen ble framført av sogneprest Kaspar Flekstad, som konsentrerte seg om ungdomsidealene. Videre var det taler av Peter H. Wanderås, Arne B. Aunan, Ole E. Noem og flere andre. Det ble servert kaffe og seinere kveldsmat etter at prologen og talene var ferdig. Senere på kvelden ble teaterstykket Til Sæters framført. Strindmoes og Hegdal sørga for musikken både til underholdning og senere til dans. Det var om lag 350 mennesker på festen. I 1941 var første gang at laget holdt møte under elektrisk lys. 31. januar 1953 besluttet årsmøtet å sette av 3000 kroner til ”mulig ombygging og oppussing av Følling ungdomshus”.
17.11. 1923
Til lagets 50-årsfest var invitert mange celebre gjester fra heile bygda. Det var duka til om lag 300 gjester i salen til Kne meieri denne lørdagskvelden. Kveldens prolog var skrevet av Edv. Dalsaunet. Som hovedtaler hadde man fått redaktør for Innherredsposten, O. L. Elnan. Men valget av ham som hovedtaler kan kanskje også ha vært grunngitt i hans norskdomsblad Ungskogen som ble trykket på Steinkjer og utgitt 2 ganger i måneden fra 1914 til ut i april 1916. Øvrige talere var Eilert Five og Arne Aunan som seinere skrev ned historien til «Kvam herad gjenneom hundrad år» i 1937 og Kne meieris historie (1946). Ole H. Langhammer holdt talen for stifterne av laget. Musikken sørga Nils Kjeldseth, O. E. Noem og Asmund Hegli for.
Sosiale tiltak
I 1896 ble lagets boksamling integrert med folkeboksamlinga, og siden har laget gitt tilskudd til drifta av biblioteket. Fra 1910 har laget hatt som vane å stille med dugnadsarbeid på kirkegården. I 1931 ble det bevilget 75 kroner til reisinga av Innherad helseheim på Verdal.
80 års virksomhet
6. november 1953 feiret laget sine første 80 år. Denne gangen var det Ivar Wanderås som hadde skrevet prologen. Formann i Inntrøndelag ungdomssamlagHåkon Okkenhaug holdt festtalen, og Halgerd Benum sang. I løpet av lagets første 80 år skal det ha vært avviklet ca 7,1 møter per år – men da må en ta høyde for at det i løpet av krigsåra var full stans i tre år – slik at de 567 møtene egentlig ble til 7,36 møter per år. Fra 1923, da alle protokoller er intakte, til 1953 vet man at det ble holdt 67 fester og at det dessuten har vært avholdt 215 foredrag på lagsmøtene. Referat fra årsmøtet viste at laget hadde en kontantbeholdning på kr 1.190,- og at i tillegg til de 3000 kr. som var avsatt til vedlikehold av ungdomshuset, satte man av 830 kroner til ny fane.
17. mai
17.mai-festene er det ungdomslaget som har ordna med gjennom alle de år. Vel har lærerne hatt noe strev med barna, men selve festen har ungdomslaget hatt ansvaret med for å organisere fest og taler for dagen. 17. mai 1945 ble det holdt frihetsfest. «Råen, Kirknes og Sunde» åpna med norsk musikk. De spilte også til underholdning og til slutt til dans. Ja, vi elsker dette landet ble lest av Peter A. Rømo. Olav Rømo, som styrte festen, snakka om kvinner og menn som på forskjellig vis hadde kommet bort under krigen. Festtalen ble holdt av sogneprest Ola Lynum. Det var korsang av Sunnan mannskor og Olav Rømo leste dikt av Nordahl Grieg. Teaterstykket «Stølshelg» ble framført, og som avslutning sang man «Gud signe vårt dyre fedreland».
Noen av medlemmene som har utmerket seg
Iver Følling.
Styremedlem ved stiftelsen i 1873. Født 1852 på Følling i Kvam i Stod.
Ivar Kne.
Formann i 1896-1897. Født 1866 på Kne i Kvam i Stod. Bonde. En rekke kommunale verv. Formann i styret for L/L Kaffistova, Steinkjer.
Mortinius Følling.
Ble tidlig medlem av Stod Ungdomslag. Født 1860 på Følling i Kvam i Stod. Lærer og skolebestyrer.
Ole Henriksen Langhammer.
Aktet medlem av Stod Ungdomslag. Født 1868 på Kne i Kvam i Stod. Offiser i kavalleriet, bonde fra 1892. Første ordfører i Kvam kommune (1909).
Arne B. Aunan
Ivrig lagsmedlem. Født 1868 i Følling sogn i Stod herred. Lærer og bonde.
Formenn i Stod Ungdomslag
- Eilert Five 1873-1882
- M. Følling 1882-1886
- K. Vanderås 1886-1894 og 1905-1907
- N. M. Følling 1894-1895
- P. B. Five 1895-1896
- Ivar Kne 1896-1897
- Arne Aunan 1897-1899
- Jon Forfang 1899-1901
- Håkon Five 1901-1902
- Magnus Nybo 1902-1903
- P. D. Følling 1903-1904
- Jon Schei 1904-1905
- Alfred Finstad 1907-1909
- Andreas Rømo 1909-1911 og 1915-1917
- O. M. Sjem 1911-1913
- Sverre Sjem 1913-1915
- Bernt Myrvang 1917-1919
- Alf Vanderås 1919-1921
- Devart Norheim 1921-1923
- Sverre M. Sjem 1923-1924
- Olav Rømo 1924-1925 og 1929-1930
- Oddmund Five 1925-1926
- Nils Kjeldseth 1926-1927
- Håkon Schei 1927-1928
- Bergny Dalsaunet 1928-1929
- Håkon Vanderås 1930-1931
- Per Dalsaunet 1931-1932
- Ivar Følling 1932-1934
- Harald Norstrøm 1934-1935
- Olav Nordtug 1935-1938
- Petter A. Rømo 1938-1940
- Arne Rinnan 1940-1942
- Ottar Føllingaunet 1942-1945
- Kåre Svenning 1945-1948
- Kr. Følling 1948-1949
- Torleif Melhus 1949-1951
- Per Rømo 1951-1953
- Morten Sem 1953-1957
- Arne Tyldum 1957-1958
- Torv. Sand 1958-1960
- Arvid Klepp 1969-1962
- Ellrun Saur 1962-1963
- Brit Rømo 1963-1964
- Håkon Wanderås 1964-1966
- Marit Følling 1966-1968
- Eystein Melhus 1968-1968 (vår-høst)
- Oddbjørn Malmo 1968-1969
- Anne Kristin Svenning 1969-1970
- Annelise Melhus 1970-1972
- Marilyn Malmo 1972-
Aktivt ungdomslag
I etterkrigsåra har drøftingene, foredraga og annen virksomhet slett ikke stått tilbake for det laget utviste i mellomkrigsåra. Man har diskutert alkoholsjenkinga på Grand hotell i Steinkjer (hotellet var eid og drevet av BUL), men også om hvorvidt ungdom som arbeider heime skal ha full lønn for det, om idrett og om å gå til innkjøp av et plantefelt. Folkeviseleik og dans har også lagt beslag på store deler av aktivitetsplanene i laget. Men Ungdomslaget arrangerte også organisasjonskurs, da med instruktører fra Inntrøndelag ungdomssamlag. Mange husker nok kurset «Møteledelse» der svært mange har fått sin første prøve på området. Ut på 1960-tallet kom kunnskapskonkurransene til å prege aktiviteten til ungdomslaga på Innherred. Det har vært mange slike internt i laget, men også utenfor har laget kommet bra fra det. I åra 1960 - 1965 ble det arrangert kretsmesterskap, der ei av de siste konkurransene ble avviklet på Følling Ungdsomshus i regi av Stod Ungdomslag med deltakelse av U. L. Framtid, Bondeungdomslaget Steinkjer, U. L. Andvake og Jådåren Ungdomslag, der sistnevnte vant.
90-åringen
Lørdag 2. november 1963 hadde Stod Ungdomslag 90-årsfest i Følling Ungdomshus. De fleste som var der var innbudte gjester: Formannen i Noregs ungdomslag, og formannen og sekretæren i Inntrøndelag Ungdomssamlag og diverse andre, som for eksempel formennene i nabolaga. Morten Sem styrte festen som ble åpna med sangen Gud signe Noregs land. «Råens» sørga for musikken. Det ble så servert middag, som var Innherredssodd med is til dessert. Ca 250 satt til bords. Tor Helle, formann i Noregs Ungdomslag holdt festtalen. Så leste Magnhild Hus opp prologen, som var skrevet av Ivar Wanderås. Bodvar Tømmerås hilste fra ungdomssamlaget, som ga laget en vimpel som et minne om dette jubileet og festen. Osvald Haugbotten hilste fra Forr Ungdomslag og ønsket til lykke med 90-årsdagen. Guttorm Kleivi holdt en tale for de som gjennom åra hadde vært så lettspurte til å underholde på møtene. Festen slutta med Fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland».
God samarbeidsånd
I tiårsperioden fra 1963 har laget arbeidet i samme retning som før; mye allsang og opplesning fra gode bøker, Ungdommens Blad er skrevet og lest på de fleste møtene. Det har nok vært noe mindre foredrag; det er heller blitt arbeidet mer med studiearbeid og konkurranser, både internt og mot flere andre lag. Knut Helle som på den tida var formann i Noregs Ungdomslag holdte blant annet foredrag om lagsarbeidet. Den 16. mars 1965 hadde styra for de tre ungdomslaga i tidligere Kvam kommune møte på Kvam. Det var Maiblomsten i Øvre Kvam. Kvam U. L. for Flekstad krets og Stod U. L. for Følling. Møtet skulle drøfte ordninga med 17.maifeiringa i Kvam etter at man nå var kommet med i storkommunen Steinkjer. Man vedtok å holda fast på den gamle ordninga, og etter noe debatt ble man enige om å sende en søknad om støtte på kr 500, - til hvert av laga. Fra 1966 ble det lagt på ungdomslaga å være med på organiseringen av bygdekveldene. En slik kveld – i 1966 satte Stod U. L. opp et tablå av gamle drakter. 14., 15. og 16. april 1965 var det formannskurs og ungdomsting på Grand Hotell, Steinkjer. Lagsformannen møtte, og la fram det som laget arbeidet med. På tinget var det også tale om å skaffe midler til en bauta over Ole Vig, som samlaget ville reise i Stjørdal. På nyåret l967 ble det vist en film om «oppfatningen av atombombens trussel». Samme året ble kontingenten satt til 10 kroner, hvorav fem gikk til Noregs Ungdomslag sentralt og tre kroner til Ungdomssamlaget.
Lagets beholdning per 100-årsjubileet var ca 20.000 kroner samt 1/3 i Ungdomshuset.
Kilder
- Hus, Magnhild, Per Rømo og Morten Sem: Stod ungdomslag 80 år : 1873-1953, Steinkjer U. Å.
- Stod Ungdomslag «100 år» : 1873-1973, Steinkjer U. Å.
- Buan, Joakim, Jonas Modell, Paul Ivar Wæhre og Tor Einar Kirknes: «Kulturlivet i Følling» i Nåkkå tå kvart 17 : Årbok for Kvam historielag 2004, Steinkjer 2004
- Om Foosnæs: Store norske leksikon : [1]
- Om redaktør O. L: Elnan på Steinkjerleksikonet : [2]
- og Aasentunet: [3]