Lorentz Harboe Ree: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Bislett bad Oslo 2014.jpg|[[Bislet bad]] (1915-1920), s.m. [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]].{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | Bislett bad Oslo 2014.jpg|[[Bislet bad]] (1915-1920), s.m. [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]].{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | ||
Øvre Slottsgate 27 i Oslo.JPG|[[Øvre Slottsgate]] 27 (1920), s.m. [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]].{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | Øvre Slottsgate 27 i Oslo.JPG|[[Øvre Slottsgate]] 27 (1920), s.m. [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]].{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | ||
Vigeland-museet Oslo 2014.jpg|[[Vigelandmuseet]] (1920-1928), | Vigeland-museet Oslo 2014.jpg|[[Vigelandmuseet]] (1920-1928), assistert av [[Carl Buch]].{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | ||
Narvesenkiosk fra Carl Berners plass - Norsk Folkemuseum 252.JPG|«Tyrihans»-kiosken for [[Narvesen Kioskkompagni]] (1923), s.m. Carl Buch.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | Narvesenkiosk fra Carl Berners plass - Norsk Folkemuseum 252.JPG|«Tyrihans»-kiosken for [[Narvesen Kioskkompagni]] (1923), s.m. Carl Buch.{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | ||
Fritzners gate 17.jpg|[[Fritzners gate]] 17/[[Gimle terrasse]] 7, deler av [[Gimlekomplekset]] (1925){{byline|[[Gustav P. Jensen]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1987}} | Fritzners gate 17.jpg|[[Fritzners gate]] 17/[[Gimle terrasse]] 7, deler av [[Gimlekomplekset]] (1925){{byline|[[Gustav P. Jensen]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1987}} | ||
Sideversjonen fra 28. jan. 2019 kl. 08:26
Lorentz Harboe Ree (født 12. mars 1888 på Store Ree i Stange, død 8. mars 1962 i Oslo) var arkitekt og grafiker.
Bakgrunn
Han var sønn av gårdbruker Anders Henriksøn Ree og Emma Harboe.
Han ble først utdannet til maskiningeniør fra Kristiania tekniske skole, og tok deretter arkitektutdanning ved Norges Tekniske Høyskole hvor han tok eksamen i 1915.
Han var deretter arkitektassistent i Bergen fra 1916 til 1917, før han året etter flyttet til Kristiania.
Virke
I Kristiania hadde han eget arkitektfirma sammen med Harald Aars fra 1918 til 1920, da Aars ble ansatt som byarkitekt. De mest kjente av de felles arbeidene i tiden sammen med Aars er særlig Bislet bad, Øvre Slottsgate 17 og Gimlekomplekset, det siste også sammen med Harald Hals.
Fra 1920 sammen med Carl Buch. De første årene tegnet de også en rekke møblementer i nyklassisistisk stil.
I 1923 tegnet de også kiosken «Tyrihans» i nyklassisistisk stil for Narvesen Kioskkompagni, og ti av disse ble utplassert i Kritiania, og ellers flere steder rundt i landet. Denne var større og mer praktisk innredet enn den gamle tårnkiosken og ble lite endret før de ble utrangert i 1970-årene. En av disse kioskene befinner seg idag på Norsk Folkemuseum hvor den ble flyttet til i 1986 etter å ha stått Carl Berners plass.
Ree var også tegner og grafiker, og hadde utstilling av sine verker på jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 og er representert i Nasjonalgalleriets samlinger.
Galleri
«Tyrihans»-kiosken for Narvesen Kioskkompagni (1923), s.m. Carl Buch.Foto: Chris Nyborg (2013).
Fritzners gate 17/Gimle terrasse 7, deler av Gimlekomplekset (1925)Foto: Gustav P. Jensen/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (1987).
Kinopaleet (1923-1924), s.m. Carl Buch, revet 1964.Foto: Nasjonalbiblioteket
Kraftverket Nore I (1925-1926), s.m. Carl Buch.Foto: Stig Rune Pedersen (2018).
Ullevaal stadion (1925-1926), s.m. Carl Buch.Foto: Nasjonalbiblioteket (1934-1936).
Majorstuveien 17 (1935), s.m. Carl Buch.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Kilder
- Lorentz Harboe Ree i Norsk kunstnerleksikon
- Lorentz Harboe Ree hos Vigelandmuseet
- Lorentz Harboe Ree og nyklassisismen på museuemsordningen til Norges vassdrags- og energidirektorat