Louise Isachsen: Forskjell mellom sideversjoner
(fjerna under arbeid - i fall noen skulle ville bidra.) |
(korr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Louise isachsen i resvolls album.jpg|Louise Isachsen på 1890-tallet. Dette bildet er fra visittkortalbumet til [[Thekla Resvoll]]|[[Christian Gihbsson]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1893–1896}} | |||
'''[[Louise Isachsen]]''' (1875 | '''[[Louise Isachsen]]''' (født [[11. desember]] [[1875]] i [[Drøbak]], død [[11. mars]] [[1931]] i [[Oslo]]) var lege og Norges første kvinnelige kirurg. | ||
== Oppvekst og utdanning == | == Oppvekst og utdanning == | ||
Louise Isachsen vokste opp i Drøbak som datter av skipskaptein [[Nils Høgh Isachsen]] (1838–1913) og [[Cecilie Marie Sivertsen]] (1839–1909). Hun hadde fire søsken, [[Benedicte Marie Martens|Benedicte Marie]], gift Martens; [[Thora Henriette Isachsen|Thora Henriette]]; og [[Nelly Sofie Klæboe|Nelly Sofie]], gift Klæboe og polarforskeren [[Gunnar Ingvald Isachsen]] (1868–1939). | Louise Isachsen vokste opp i Drøbak som datter av skipskaptein [[Nils Høgh Isachsen]] (1838–1913) og [[Cecilie Marie Sivertsen]] (1839–1909). Hun hadde fire søsken, [[Benedicte Marie Martens|Benedicte Marie]], gift Martens; [[Thora Henriette Isachsen|Thora Henriette]]; og [[Nelly Sofie Klæboe|Nelly Sofie]], gift Klæboe og polarforskeren [[Gunnar Ingvald Isachsen]] (1868–1939). | ||
Hun gikk artiumskurset ved [[Ragna Nielsens skole]] fra 1891 til 93, og avla | Hun gikk artiumskurset ved [[Ragna Nielsens skole]] fra 1891 til 93, og avla [[examen artium]] ved [[Gjertsens skole for den høiere almendannelse|Giertsens skole]] i 1893. Etter dette begynte hun å studere ved [[Universitetet i Oslo]], hvor hun fullførte legestudiene til karakter [[Laudabilis|laud]] i 1900. | ||
== Virke == | == Virke == | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Tilbake i Kristiania hadde de imidlertid vanskelig for å få jobb ved sjukehus, og stifta derfor privatpraksis i Møllergata i 1903. I begynnelsen gikk det trådd, og økonomien ble supplert med sideoppdrag. Blant annet var Isachsen vikar for [[Regine Stang]] ved den kommunale poliklinikkens avdeling for kvinnesykdommer fra 1903. | Tilbake i Kristiania hadde de imidlertid vanskelig for å få jobb ved sjukehus, og stifta derfor privatpraksis i Møllergata i 1903. I begynnelsen gikk det trådd, og økonomien ble supplert med sideoppdrag. Blant annet var Isachsen vikar for [[Regine Stang]] ved den kommunale poliklinikkens avdeling for kvinnesykdommer fra 1903. | ||
Først etter at de flytta praksisen til [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]] i 1910 begynte legekontoret å gå virkelig godt. | |||
Fra 1908 var Louise Isachsen operasjonsassistent ved [[Vor Frue Hospital (Oslo)|Vor Frue Hospital]]. Fra 1912 ble hun selvstendig kirurg ved samme sykehus, og utførte store operasjoner. I omtalen av henne i ''Kvinnelige studenter'' er det særlig store svulster som trekkes frem som noe hun var god på å operere vekk. | Fra 1908 var Louise Isachsen operasjonsassistent ved [[Vor Frue Hospital (Oslo)|Vor Frue Hospital]]. Fra 1912 ble hun selvstendig kirurg ved samme sykehus, og utførte store operasjoner. I omtalen av henne i ''Kvinnelige studenter'' er det særlig store svulster som trekkes frem som noe hun var god på å operere vekk. | ||
1908-11 var hun privatassistent for [[Emil Rode]], | 1908-11 var hun privatassistent for [[Emil Rode]], Norges første gynekolog. | ||
1910-1927 var hun assistent og samarbeidspartner for fødselslege Christian Kielland, og var også vikar for ham når han var på reise. | 1910-1927 var hun assistent og samarbeidspartner for fødselslege [[Christian Kielland (1871–1971)|Christian Kielland]], og var også vikar for ham når han var på reise. | ||
I 1914 søkte hun stillingen som reservelege ved Kvinneklinikken fikk hun den ikke på tross av høy kompetanse. Dette førte til en omfattende protestaksjon blant kvinnelige leger. | I 1914 søkte hun stillingen som reservelege ved Kvinneklinikken fikk hun den ikke på tross av høy kompetanse. Dette førte til en omfattende protestaksjon blant kvinnelige leger. | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
* [https://nbl.snl.no/Louise_Isachsen Louise Isachsen] i Norsk biografisk leksikon, nettutgave. Oppsøkt 05.12.2019. | * [https://nbl.snl.no/Louise_Isachsen Louise Isachsen] i Norsk biografisk leksikon, nettutgave. Oppsøkt 05.12.2019. | ||
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Louise_Isachsen Louise Isachsen] på bokmålswiki. Oppsøkt 05.12.2019. | * [https://no.wikipedia.org/wiki/Louise_Isachsen Louise Isachsen] på bokmålswiki. Oppsøkt 05.12.2019. | ||
* Tove Mohr, | * Tove Mohr, «Doktor Louise Isachsen» i ''Kvinnelige studenter 1882-1932.'' Oslo, Gyldendal 1932. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2018010929001}} | ||
{{DEFAULTSORT:Isachsen, Louise}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Leger]] | |||
[[Kategori:Frogn kommune]] | |||
[[Kategori:Drøbak]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1875]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1932]] | |||
{{sh}} | {{sh}} | ||
{{KL}} | {{KL}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 15:26
Louise Isachsen (født 11. desember 1875 i Drøbak, død 11. mars 1931 i Oslo) var lege og Norges første kvinnelige kirurg.
Oppvekst og utdanning
Louise Isachsen vokste opp i Drøbak som datter av skipskaptein Nils Høgh Isachsen (1838–1913) og Cecilie Marie Sivertsen (1839–1909). Hun hadde fire søsken, Benedicte Marie, gift Martens; Thora Henriette; og Nelly Sofie, gift Klæboe og polarforskeren Gunnar Ingvald Isachsen (1868–1939).
Hun gikk artiumskurset ved Ragna Nielsens skole fra 1891 til 93, og avla examen artium ved Giertsens skole i 1893. Etter dette begynte hun å studere ved Universitetet i Oslo, hvor hun fullførte legestudiene til karakter laud i 1900.
Virke
Fra 1901 til 1902 gjorde hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling. Parallelt var hun og Kristine Munch kandidater på Ullevål sykehus, hvor de to kvinnene var de første som noensinne hadde kandidattjeneste ved et kommunalt sjukehus, og tilsammen ble regna som tilsvarende en mann.
Etter fullført kandidattjeneste reiste Munch og Isachsen til Edinburgh i 1902 hvor Isachsen studerte gynekologi og Munch studerte andre fag.
Tilbake i Kristiania hadde de imidlertid vanskelig for å få jobb ved sjukehus, og stifta derfor privatpraksis i Møllergata i 1903. I begynnelsen gikk det trådd, og økonomien ble supplert med sideoppdrag. Blant annet var Isachsen vikar for Regine Stang ved den kommunale poliklinikkens avdeling for kvinnesykdommer fra 1903.
Først etter at de flytta praksisen til St. Olavs plass i 1910 begynte legekontoret å gå virkelig godt.
Fra 1908 var Louise Isachsen operasjonsassistent ved Vor Frue Hospital. Fra 1912 ble hun selvstendig kirurg ved samme sykehus, og utførte store operasjoner. I omtalen av henne i Kvinnelige studenter er det særlig store svulster som trekkes frem som noe hun var god på å operere vekk.
1908-11 var hun privatassistent for Emil Rode, Norges første gynekolog.
1910-1927 var hun assistent og samarbeidspartner for fødselslege Christian Kielland, og var også vikar for ham når han var på reise.
I 1914 søkte hun stillingen som reservelege ved Kvinneklinikken fikk hun den ikke på tross av høy kompetanse. Dette førte til en omfattende protestaksjon blant kvinnelige leger.
1919 studerte hun operativ gynekologi først i Chicago, så i Rochester i Minnesota. I 1931 studerte hun strålebehandling av kreft i Stockholm.
Hun døde av brystkreft i 1932.
Studieopphold
- Edinburgh 1902
- Giessen og Berlin i 1909.
- Chicago 1919, Rochester Minnesora
- Sockholm 1931
Organisasjonsliv og sosialliv
- Stifta kvinnelige studenters kristelige forening i 1897.
- Var med og stifte Kvinnelige studentersv sangforening i 1895.
- Var med og stifte Kvinnelige lægers forening i 1921.
- Mottok Norsk Schäferhundklubbs hederstegn i gull i 1930 for sitt arbeid mot schäferhundforbud.
Bibliografi
- Periodiske variationer i blodets sammensætning (1911).
- Om abortus provocatus, Oslo 1930. Mal:Bokhylla
Kilder og litteratur
- Louise Isachsen i Norsk biografisk leksikon, nettutgave. Oppsøkt 05.12.2019.
- Louise Isachsen på bokmålswiki. Oppsøkt 05.12.2019.
- Tove Mohr, «Doktor Louise Isachsen» i Kvinnelige studenter 1882-1932. Oslo, Gyldendal 1932. Mal:Bokhylla