Ludvig Meyer: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Faren døde da han var tolv år gammel og familien flyttet da til Christiania. I 1875 er familien registert i [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs Gade]] 25. Etter [[examen artium]] i 1877 studerte han jus og ble cand.jur. 1882. Han praktiserte som høyesterettsadvokat i Oslo 1886–1936, avbrudt av årene 1904-1907 da var virket i [[London]]. | Faren døde da han var tolv år gammel og familien flyttet da til Christiania. I 1875 er familien registert i [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs Gade]] 25. Etter [[examen artium]] i 1877 studerte han jus og ble cand.jur. 1882. Han praktiserte som høyesterettsadvokat i Oslo 1886–1936, avbrudt av årene 1904-1907 da var virket i [[London]]. | ||
Årene 1891–1903 var han aktiv politiker i [[Arbeiderpartiet]], hvor han kom til å spille en fremtredende, men sterkt omstridt rolle. Han var blant annet formann i partiet i 1897–1900 og redaktør av ''[[Social-Demokraten]]'' i 1898–1899. Han ble valgt til Kristiania bystyre 1898 og 1901. Ifølge [[Christian Holtermann Knudsen]] var Meyer en av hans forbundsfeller i [[Den socialdemokratiske Forening]] allerede fra 1885, og Holtermann Knudsen tapte i 1897 formannsstriden mot Meyer med en stemme. | Årene 1891–1903 var han aktiv politiker i [[Arbeiderpartiet]], hvor han kom til å spille en fremtredende, men sterkt omstridt rolle. Han var blant annet formann i partiet i 1897–1900 og redaktør av ''[[Social-Demokraten]]'' i 1898–1899. Han ble valgt til Kristiania bystyre 1898 og 1901. Ifølge [[Christian Holtermann Knudsen]] var Meyer en av hans forbundsfeller i [[Den socialdemokratiske Forening]] allerede fra 1885, og Holtermann Knudsen tapte i 1897 formannsstriden mot Meyer med en stemme. Han brøt med partiet i 1903. | ||
Ludvig Meyer drev advokatpraksis i Kristiania/Oslo i nesten 50 år. Han var knyttet til bohemkretsen, selv om han tilhørte den sosialdemokratiske bevegelsen. Han skaffet seg et kjent navn som [[Hans Jæger]]s forsvarer i [[Rettssakene mot Hans Jæger|rettssaken i 1885–1886]] etter utgivelsen av ''Fra Kristiania-Bohémen''. | Ludvig Meyer drev advokatpraksis i Kristiania/Oslo i nesten 50 år. Han var knyttet til bohemkretsen, selv om han tilhørte den sosialdemokratiske bevegelsen. Han skaffet seg et kjent navn som [[Hans Jæger]]s forsvarer i [[Rettssakene mot Hans Jæger|rettssaken i 1885–1886]] etter utgivelsen av ''Fra Kristiania-Bohémen''. | ||
Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 08:09
Ludvig Meyer (født 22. april 1861 i Åsgårdstrand, død 3. januar 1938 i Asker) var høyesterettsadvokat, eiendomspekulant og politiker for Arbeiderpartiet.
Han var bror av juristen Nanna Meyer (1863-1958) og faren til Håkon Meyer (1896-1989).
Faren døde da han var tolv år gammel og familien flyttet da til Christiania. I 1875 er familien registert i Holbergs Gade 25. Etter examen artium i 1877 studerte han jus og ble cand.jur. 1882. Han praktiserte som høyesterettsadvokat i Oslo 1886–1936, avbrudt av årene 1904-1907 da var virket i London.
Årene 1891–1903 var han aktiv politiker i Arbeiderpartiet, hvor han kom til å spille en fremtredende, men sterkt omstridt rolle. Han var blant annet formann i partiet i 1897–1900 og redaktør av Social-Demokraten i 1898–1899. Han ble valgt til Kristiania bystyre 1898 og 1901. Ifølge Christian Holtermann Knudsen var Meyer en av hans forbundsfeller i Den socialdemokratiske Forening allerede fra 1885, og Holtermann Knudsen tapte i 1897 formannsstriden mot Meyer med en stemme. Han brøt med partiet i 1903.
Ludvig Meyer drev advokatpraksis i Kristiania/Oslo i nesten 50 år. Han var knyttet til bohemkretsen, selv om han tilhørte den sosialdemokratiske bevegelsen. Han skaffet seg et kjent navn som Hans Jægers forsvarer i rettssaken i 1885–1886 etter utgivelsen av Fra Kristiania-Bohémen.
Han tapte saken Edvard Munch anla mot ham i 1895 da han ikke ville betale for to bilder Munch hadde malt for ham. Munchs advokat i denne saken var Harald Nørregaard.
Meyer var en velstående mann i 1890-årene, og drev en aktiv eiendomsspekulasjon tjente godt på tomtespekulasjon og byggevirksomhet i nedre del av Bygdøy allé i 1890-årene, hvor han selv flyttet inn i nr. 11. Han tapte imidlertid alle pengene sine ved Kristianiakrakket sommeren 1899.
Kilder
- Ludvig Meyer i Norsk biografisk leksikon
- Ludvig Meyer hos Arbeiderpartiet
- Ludvig Meyer i Historisk befolkningsregister
- Nektet å betale 500 kroner for Munchbilde, Arkivportalen, med de to bildene Meyer ikke ville betale for.