Maihaugen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Norges Olympiske Museum)
(Lagt til bilde)
 
(20 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|GarmoStavkirke vinter01.JPG|Garmo stavkirke fra ca. 1200 er flyttet til Maihaugen.}}
<onlyinclude>{{Thumb|GarmoStavkirke vinter01.JPG|Garmo stavkirke fra ca. 1200 er flyttet til Maihaugen.}}
{{thumb|Maihaugen Bjørnstad 240316.jpg|Bygningene på Bjørnstad gård ble flyttet fra Vågå til Maihaugen mellom 1908 og 1913.|Leif-Harald Ruud|2024}}
 
'''[[Maihaugen]]''' er et [[friluftsmuseum]] på [[Lillehammer]]. Det ble grunnlagt som ''[[De Sandvigske Samlinger]]'' av [[Anders Sandvig]] i [[1887]]. Han samlet på gjenstander fra norsk bondekultur, og begynte etterhvert å kjøpe opp gamle bygninger fra [[Gudbrandsdalen]]. Den [[2. mai]] [[1904]] åpnet museet på Maihaugen etter at samlingen hadde blitt kjøpt opp av [[Selskapet for Lillehammer bys vel]]. Det er det største friluftsmuseet i Norge, og var det første museet som flyttet og gjenreiste hele gårdstun og ikke bare enkeltbygninger.  
'''[[Maihaugen]]''' er et [[friluftsmuseum]] på [[Lillehammer]]. Det ble grunnlagt som ''[[De Sandvigske Samlinger]]'' av [[Anders Sandvig]] i [[1887]]. Han samlet på gjenstander fra norsk bondekultur, og begynte etterhvert å kjøpe opp gamle bygninger fra [[Gudbrandsdalen]]. Den [[2. mai]] [[1904]] åpnet museet på Maihaugen etter at samlingen hadde blitt kjøpt opp av [[Selskapet for Lillehammer bys vel]]. Det er det største friluftsmuseet i Norge, og var det første museet som flyttet og gjenreiste hele gårdstun og ikke bare enkeltbygninger.  


Friluftsdelen består av tre områder: «Bygda» har hus og tun fra bygder i Gudbrandsdalen, særlig fra [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]], men også noen eldre bygninger. En av de mest kjente er [[Garmo stavkirke]] fra omkring år 1200. «Byen» har hus fra Lillehammer, fra tidlig på 1800-tallet frem til [[1950-årene]]. «Boligfeltet» er det nyeste området, og viser eneboliger fra de siste tre tiårene på [[1900-tallet]]. Pr. 2008 er det nyeste huset fra [[2001]].</onlyinclude>
Friluftsdelen består av tre områder: «Bygda» har hus og tun fra bygder i Gudbrandsdalen, særlig fra [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]], men også noen eldre bygninger. En av de mest kjente er [[Garmo stavkirke]] fra omkring år 1200. «Byen» har hus fra Lillehammer, fra tidlig på 1800-tallet frem til [[1950-årene]]. Et stasjonsmiljø er også gjenskapt med bl.a. et damplokomotiv og to jernbanevogner med teakkledning.
 
«Boligfeltet» er det nyeste området, og viser eneboliger fra åtte tiår på [[1900-tallet]] samt et eksperimenthus. Siste tilvekst til denne delen av samlingen er [[Sonja av Norge|Dronning Sonjas]] barndomshjem, en [[Funksjonalisme|funkisvilla]] som tidligere lå i [[Tuengen allé]] på [[Vinderen (strøk)|Vinderen]] i [[Oslo]].  


Det er også flere permanente utstillinger.  
Det er også flere permanente utstillinger.  
Linje 9: Linje 13:
* «Folkekunst fra Gudbrandsdalen»
* «Folkekunst fra Gudbrandsdalen»


[[Postmuseet]] ble innlemmet i Maihaugen i [[2003]]. Det er en posthistorisk utstilling i Postgården i «Byen», en postvogn i toget som er oppstilt der og utstillingen «Norske frimerker». 2016 ble [[Norges Olympiske Museum]] flyttet til Maihaugen fra Håkons hall på Lilelhammer, hvor det ble åpnet i 1997.
[[Postmuseet]] ble innlemmet i Maihaugen i [[2003]]. Det er en posthistorisk utstilling i Postgården i «Byen», en postvogn i toget som er oppstilt der og utstillingen «Norske frimerker». I 2016 ble [[Norges Olympiske Museum]] flyttet til Maihaugen fra Håkons hall på Lillehammer, hvor det hadde hatt tilhold siden 1997.




Linje 21: Linje 25:


<gallery>
<gallery>
Bilde:Dagsgardsloftet.jpg|Dagsgardsloftet, ca. 1400
Bilde:Dagsgardsloftet.jpg|Dagsgardsloftet, ca. 1400.
Bilde:Lensmannsstua Jevne.jpg|Lensmansstua fra Jevne, ca. 1800
Bilde:Lensmannsstua Jevne.jpg|Lensmannsstua fra Jevne, ca. 1800.
Bilde:Årestue Maihaugen.jpg|Årestue fra Vågå
Bilde:Årestue Maihaugen.jpg|Årestue fra Vågå.
Bilde:Maihaugen, Setergrenda - no-nb digifoto 20150224 00033 NB MIT FNR 11054 A.jpg|Setergrenda, fotografert i 1951.
Bilde:Lesja kompanis telthus Maihaugen.JPG|Telthuset til [[Lesja kompani]], bygd ca. 1753.
Bilde:Maihaugen setergrend 130818.jpg|Setermiljø på Maihaugen med Mjøsa i bakgrunnen. {{byline|Leif-Harald Ruud|2013}}
Bilde:Maihaugen boligfeltet 240316.jpg|Hus fra henholdsvis 1915 (til venstre) og 1920-årene i boligfeltet på Maihaugen. {{byline|Leif-Harald Ruud|2024}}
Bilde:Sonja Haraldsens barndomshjem.jpg|Barndomshjemmet til Dronning Sonja (Sonja Haraldsen). Huset sto opprinnelig i [[Tuengen allé]] i [[Oslo]], men er flytta til Maihaugen. {{byline|Trond Nygård|2019}}
Bilde:Maihaugen gatescene 200831.jpg|Gatemiljø fra Lillehammer i gamle dager rekonstruert på Maihaugen. {{byline|Leif-Harald Ruud|2020}}
Bilde:Maihaugen postkontor 130818.jpg|Postkontor med gammel postbil på Maihaugen. {{byline|Leif-Harald Ruud|2013}}
</gallery>
</gallery>


==Litteratur==
==Litteratur==
*Astrup, Edle: ''De Sandvigske samlinger : kortfattet fører''. Utg. De Sandvigske samlinger. Lillehammer. 1932. 39 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090708101}}.
*Buggeland, Tord, Jakob E. Ågotnes: ''Maihaugen : De Sandvigske samlinger 100 år''. Utg. Cappelen. 1987. 215 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013092006068}}.
*''De Sandvigske samlingers byggesak : håndverkets hus på Maihaugen''. Utg. Moestue. Oslo. 1951. 16 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010112406067}}.
*Engen, Arnfinn (red.): ''Maihaugen 100 år : evig ung : 1904-2004''. Utg. Maihaugen. 2005. 220 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014033148123}}.
*Engen, Arnfinn: ''Samlaren Anders Sandvig''. Utg. Samlaget. 2004. 220 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014092506019}}.
*''Gode venner gjennom 50 år : De Sandvigske samlingers venner, 1932-1982''. Utg. De Sandvigske samlingers venner. 1982. 45 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014112007615}}.
*''Gode venner gjennom 75 år : 1932-2007''. Utg. De Sandvigske samlingers venner. 2007. 50 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013013106268}}.
*Grieg, Else mfl.: ''Veileder til "De gamle verksteder"''. Utg. Sandvigske samlinger. 1959. 288 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011908099}}.
*Grieg, Sigurd: ''De Sandvigske samlinger : veileder til håndverksavdelingen''. Utg. De Sandvigske samlingers håndverksavdeling. 1949. 128 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042204152}}.
*Grieg, Sigurd: ''Vi bygger museum : historien om De gamle verksteder på Maihaugen''. Utg. De Sandvigske samlingers styre. 1959. 68 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012021508040}}.
*Hauglid, Anders Ole: ''Maihaugen : veileder til de Sandvigske samlinger''. Utg. Cappelen. 1989. 63 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012061808100}}.
*Jacobsen, Gaute, Hans-Jørgen Wallin Weihe (red.): ''Anders Sandvig og Maihaugen''. Utg. Hertervig akademisk. 2012. 323 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018042048018}}.
*Johnsen, Oscar Albert: «Festtale på Maihaugen 17. august 1930». I:''Heimen'', b. III, s. 1–3.
*Krekling, Kirsti: ''Maihaugen : en historisk bildebok''. Utg. Maihaugen, De sandvigske samlinger. 2001. 45 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009011404060}}.
*Kristensen, Stian: «Anders Sandvig og Maihaugen. En skisse». I: ''Heimen'', b. XI, s. 68–77.
*Kristensen, Stian: «De Sandvigske Samlinger i historieundervisningen». I: ''Heimen'', b. III, s. 22–26 og 88–99.
*''[[Maihaugen (årbok)|Maihaugen]]''. Utg. [[De Sandvigske samlinger]]. 1950/52-. ISSN 0333-0974
**1998: ''-hjemme best''. Red. Kåre Hosar mfl. 136 s. ISBN 82-90241-31-3. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005033}}.
**2001: ''I praksis og på samlerferd''. Red. Else Braut og Tord Buggeland. 181 s. ISBN 82-90241-42-9.
**2005: ''Maihaugen 100 år - evig ung. 1904-2004''. Red. [[Arnfinn Engen]]. 220 s. ISBN 82-90241-49-6.
**2006: ''Den postale reisetjenesten 1838-1991''. Red. Helge Sognli. 117 s. ISBN 978-82-90241-56-3.
**2007: ''Festskrift. Jon Bojer Godal 70 år. Norsk handverksutvikling NHU 20 år''. Red. Eivind Falk. 249 s. ISBN 978-82-303-0805-9.
**2008: ''Skjulte skatter''. Red. Åge Dalby. 143 s. ISBN 978-82-90241-64-8.
*''Maihaugen : 1953-1956''. 1957. 225 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009021600062}}.
*Odden, Einar: ''Hyttegrenda på Maihaugen''. Utg. Stiftelsen Lillehammer museum. 2021. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003272}}.
*Olstad, Jan: ''Maihaugen og mannen som skapte den''. Utg. Cappelen. 1940. 24 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007062501008}}.
*Riisøen, Thale: ''De Sandvigske samlinger : veileder''. Utg. [[Sandvigske samlinger]]. 1947. 84 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013120238052}}. Ny utg. 1950. 76 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042201028}}.
*Sandvig, Anders: ''De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie''. Utg. D. Stribolts efterfølger. 1907. 304 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101507020}}. 2. utg. Utg. Stribolts forlag. Lillehammer. 1934. 267 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012042508080}}.
**Melding: Johnsen, Arne Odd i ''Heimen'', b. IV, s. 139–141.
*Sandvig, Anders: ''De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : fra ættegården til husmannsplassen : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie''. Utg. Cappelen. 1928. 271 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120500009}}.
**Melding: Sollied, P.R. i ''Heimen'', b. II, s. 316–318.
*Sandvig, Anders: ''De Sandvigske samlingers farveri på Maihaugen''. Utg. Emil Mostue. 1934. 35 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006122000008}}. Ny utg. De Sandvigske Samlinger. 1974. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012041808030}}.
*Sandvig, Anders: ''De Sandvigske samlingers garveri på Maihaugen''. Utg. [s.n.]. 1937. 39 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007011000007}}.
*Sandvig, Anders: ''I arbeid og fest''. Utg. Tanum. Oslo. 1947. 207 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007062504054}}.
*Sandvig, Anders: ''I praksis og på samlerferd''. Utg. Tanum. Oslo. 1943. 189 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015060108029}}. Ny utg. Maihaugen, De sandvigske samlinger, 2001. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014032505021}}.
*Sandvig, Anders: ''Seterliv og seterstell : Maihaugens setergrend : et bidrag til de gudbrandsdalske setrers historie''. Utg. Tanum. 1942. 275 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041404031}}.
*Sandvig, Anders: ''Vår gamle bondebebyggelse : hva Maihaugen forteller''. Utg. [De Sandvigske samlinger] ; Oslo : I kommisjon: Noregs boklag. 1947. 64 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007011800059}}.
*Schou, Alhed: ''De Sandvigske samlinger''. Utg. Centraltrykkeriet. 1905. 60 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013120238053}}.
*Stauri, Rasmus: ''Anders Sandvig og Maihaugen''. Utg. Olaf Norlis Forlag. 1926. 84 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010053106043}}.
*Valen-Sendstad, Fartein: ''De Sandvigske samlinger : veileder til friluftsmuséet''. Fem årganger.
**1951. 91 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042800106}}.
**1955. 115 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011112808076}}.
**1960. 117 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014052608036}}.
**1965. 97 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008052304052}}.
**1970. 98 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011101208093}}.
== Eksterne lenker ==


* [http://www.maihaugen.no/ Maihaugens hjemmeside]
* [http://www.maihaugen.no/ Maihaugens hjemmeside]
Linje 33: Linje 123:


[[Kategori:Maihaugen|  ]]
[[Kategori:Maihaugen|  ]]
[[Kategori:Lillehammer museum]]
[[Kategori:Museer]]
[[Kategori:Museer]]
[[Kategori:Friluftsmuseer]]
[[Kategori:Friluftsmuseer]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Gudbrandsdalen]]
[[Kategori:Gudbrandsdalen]]
[[kategori:etableringer i 1904]]
[[Kategori:Etableringer i 1904]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 20. mar. 2024 kl. 00:40

Garmo stavkirke fra ca. 1200 er flyttet til Maihaugen.
Bygningene på Bjørnstad gård ble flyttet fra Vågå til Maihaugen mellom 1908 og 1913.
Foto: Leif-Harald Ruud (2024).

Maihaugen er et friluftsmuseum på Lillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av Anders Sandvig i 1887. Han samlet på gjenstander fra norsk bondekultur, og begynte etterhvert å kjøpe opp gamle bygninger fra Gudbrandsdalen. Den 2. mai 1904 åpnet museet på Maihaugen etter at samlingen hadde blitt kjøpt opp av Selskapet for Lillehammer bys vel. Det er det største friluftsmuseet i Norge, og var det første museet som flyttet og gjenreiste hele gårdstun og ikke bare enkeltbygninger.

Friluftsdelen består av tre områder: «Bygda» har hus og tun fra bygder i Gudbrandsdalen, særlig fra 1700- og 1800-tallet, men også noen eldre bygninger. En av de mest kjente er Garmo stavkirke fra omkring år 1200. «Byen» har hus fra Lillehammer, fra tidlig på 1800-tallet frem til 1950-årene. Et stasjonsmiljø er også gjenskapt med bl.a. et damplokomotiv og to jernbanevogner med teakkledning.

«Boligfeltet» er det nyeste området, og viser eneboliger fra åtte tiår på 1900-tallet samt et eksperimenthus. Siste tilvekst til denne delen av samlingen er Dronning Sonjas barndomshjem, en funkisvilla som tidligere lå i Tuengen allé på Vinderen i Oslo.

Det er også flere permanente utstillinger.

  • «De gamle verksteder», håndverksutstilling
  • «Langsomt ble landet vårt eget», Norges historie
  • «Folkekunst fra Gudbrandsdalen»

Postmuseet ble innlemmet i Maihaugen i 2003. Det er en posthistorisk utstilling i Postgården i «Byen», en postvogn i toget som er oppstilt der og utstillingen «Norske frimerker». I 2016 ble Norges Olympiske Museum flyttet til Maihaugen fra Håkons hall på Lillehammer, hvor det hadde hatt tilhold siden 1997.


Tilknyttede institusjoner

Flere institusjoner er tilknyttet Maihaugen: Norsk handverksutvikling, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad, Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk og Norges Olympiske Museum.

Håndverksregisteret

Håndverksregisteret er en nasjonal institusjon underlagt Maihaugen. Registeret er en løpende oversikt over håndverkere og husflidsutøvere som representerer fagkunnskap og tradisjon. Arkivet er ment som et servicetilbud til folk som søker veiledning om gamle håndverkstradisjoner og nålevende håndverksutøvere. Katalog over registeret er under utarbeiding, og databasen vil etterhvert bli gjort tilgjengelig på internett.

Bilder fra Maihaugen

  • Dagsgardsloftet, ca. 1400.

    Dagsgardsloftet, ca. 1400.

  • Lensmannsstua fra Jevne, ca. 1800.

    Lensmannsstua fra Jevne, ca. 1800.

  • Årestue fra Vågå.

    Årestue fra Vågå.

  • Setergrenda, fotografert i 1951.

    Setergrenda, fotografert i 1951.

  • Telthuset til Lesja kompani, bygd ca. 1753.

    Telthuset til Lesja kompani, bygd ca. 1753.

  • Setermiljø på Maihaugen med Mjøsa i bakgrunnen. Foto: Leif-Harald Ruud (2013).
    Setermiljø på Maihaugen med Mjøsa i bakgrunnen.
    Foto: Leif-Harald Ruud (2013).
  • Hus fra henholdsvis 1915 (til venstre) og 1920-årene i boligfeltet på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2024).
    Hus fra henholdsvis 1915 (til venstre) og 1920-årene i boligfeltet på Maihaugen.
    Foto: Leif-Harald Ruud (2024).
  • Barndomshjemmet til Dronning Sonja (Sonja Haraldsen). Huset sto opprinnelig i Tuengen allé i Oslo, men er flytta til Maihaugen. Foto: Trond Nygård (2019).
    Barndomshjemmet til Dronning Sonja (Sonja Haraldsen). Huset sto opprinnelig i Tuengen allé i Oslo, men er flytta til Maihaugen.
    Foto: Trond Nygård (2019).
  • Gatemiljø fra Lillehammer i gamle dager rekonstruert på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2020).
    Gatemiljø fra Lillehammer i gamle dager rekonstruert på Maihaugen.
    Foto: Leif-Harald Ruud (2020).
  • Postkontor med gammel postbil på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2013).
    Postkontor med gammel postbil på Maihaugen.
    Foto: Leif-Harald Ruud (2013).

Litteratur

  • Astrup, Edle: De Sandvigske samlinger : kortfattet fører. Utg. De Sandvigske samlinger. Lillehammer. 1932. 39 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Gode venner gjennom 50 år : De Sandvigske samlingers venner, 1932-1982. Utg. De Sandvigske samlingers venner. 1982. 45 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Grieg, Sigurd: De Sandvigske samlinger : veileder til håndverksavdelingen. Utg. De Sandvigske samlingers håndverksavdeling. 1949. 128 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Grieg, Sigurd: Vi bygger museum : historien om De gamle verksteder på Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlingers styre. 1959. 68 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Jacobsen, Gaute, Hans-Jørgen Wallin Weihe (red.): Anders Sandvig og Maihaugen. Utg. Hertervig akademisk. 2012. 323 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Johnsen, Oscar Albert: «Festtale på Maihaugen 17. august 1930». I:Heimen, b. III, s. 1–3.
  • Kristensen, Stian: «Anders Sandvig og Maihaugen. En skisse». I: Heimen, b. XI, s. 68–77.
  • Kristensen, Stian: «De Sandvigske Samlinger i historieundervisningen». I: Heimen, b. III, s. 22–26 og 88–99.
  • Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlinger. 1950/52-. ISSN 0333-0974
    • 1998: -hjemme best. Red. Kåre Hosar mfl. 136 s. ISBN 82-90241-31-3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
    • 2001: I praksis og på samlerferd. Red. Else Braut og Tord Buggeland. 181 s. ISBN 82-90241-42-9.
    • 2005: Maihaugen 100 år - evig ung. 1904-2004. Red. Arnfinn Engen. 220 s. ISBN 82-90241-49-6.
    • 2006: Den postale reisetjenesten 1838-1991. Red. Helge Sognli. 117 s. ISBN 978-82-90241-56-3.
    • 2007: Festskrift. Jon Bojer Godal 70 år. Norsk handverksutvikling NHU 20 år. Red. Eivind Falk. 249 s. ISBN 978-82-303-0805-9.
    • 2008: Skjulte skatter. Red. Åge Dalby. 143 s. ISBN 978-82-90241-64-8.
  • Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. D. Stribolts efterfølger. 1907. 304 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. 2. utg. Utg. Stribolts forlag. Lillehammer. 1934. 267 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
    • Melding: Johnsen, Arne Odd i Heimen, b. IV, s. 139–141.
  • Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : fra ættegården til husmannsplassen : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. Cappelen. 1928. 271 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
    • Melding: Sollied, P.R. i Heimen, b. II, s. 316–318.
  • Sandvig, Anders: Seterliv og seterstell : Maihaugens setergrend : et bidrag til de gudbrandsdalske setrers historie. Utg. Tanum. 1942. 275 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Sandvig, Anders: Vår gamle bondebebyggelse : hva Maihaugen forteller. Utg. [De Sandvigske samlinger] ; Oslo : I kommisjon: Noregs boklag. 1947. 64 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Eksterne lenker


Koordinater: 61.111936° N 10.477834° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Maihaugen&oldid=2151636»