Marie Haug Syvertsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(om mannen Einar)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Nesjehjørnet Gjøvik.jpg|Marie Haug Syvertsens bilde av [[Hunnsvegen]] på Gjøvik (ca. 1940)}}
{{Thumb|Nesjehjørnet Gjøvik.jpg|Marie Haug Syvertsens bilde av [[Hunnsvegen]] på Gjøvik (ca. 1940)}}
'''[[Marie Haug Syvertsen]]''' (født ''Haug'' 25. november 1887 i [[Vardal]], død 22. desember 1980 i [[Oslo]]) var fotografmester på [[Gjøvik]] fra 1918 til 1941. Hun drev allsidig fotovirksomhet, med interiør-, eksteriør- og portrettvirksomhet, og var i 1928 formann i Opland krets av [[Norges Fotografforbund]]. Hele arkivet hennes, på rundt 50 000 negativer, eies nå av [[Mjøsmuseet]].
'''[[Marie Haug Syvertsen]]''' (født ''Haug'' 25. november 1887 i [[Vardal]], død 22. desember 1980 i [[Oslo]]) var fotografmester på [[Gjøvik]] fra 1918 til 1941. Hun drev allsidig fotovirksomhet, med interiør-, eksteriør- og portrettvirksomhet, og var i 1928 formann i Opland krets av [[Norges Fotografforbund]]. Hele arkivet hennes, på rundt 50 000 negativer, eies nå av [[Mjøsmuseet]].


Hun var datter av Ole Fredriksen og Kristine Larsdatter. Faren var økonom ved [[Haug landbruksskole|landbruksskolen på Haug]] i Vardal. Marie Haug gikk i lære hos [[Hilda Julin]] på Gjøvik og hoff-fotograf Anderson.
== Bakgrunn ==


Hun kalte seg fotograf i 1910, og startet i 1918 Marie Haugs Atelier på Gjøvik. Hennes første lokale var i Posthusgården i [[Nedre torvgate (Gjøvik)|Nedre torvgate]]. I 1920-åra var 4-6 kvinnelige fotografer ansatt hos Haug.
Hun var datter av Ole Fredriksen (Pedersen?) og Kristine Larsdatter. Faren var økonom ved [[Haug landbruksskole|landbruksskolen på Haug]] i Vardal. Mora ble tidlig enke og startet pensjonat med spiseforretning på Gjøvik, og der bodde Marie Haug i 1910. Da arbeidet hun som fotograf hos [[Hilda Julin]]. Haug gikk i lære hos både Julin og hoffotograf Anderson.  


Marie Haug ble gift med [[Einar Syvertsen]], og firmaet skiftet navn til «Marie Haug Syvertsen». Atelieret ble flyttet til [[Storgata (Gjøvik)|Storgata 28]] i 1928 og et par år seinere til Grand Hotels hjørnelokale. Da [[Vardal Sparebank]]s nybygg sto ferdig i 1936, etablerte hun seg der med atelier og kunstforretning.
== Eget firma ==
 
Hun startet i 1918 Marie Haugs Atelier på Gjøvik. Hennes første lokale var i Posthusgården i [[Nedre torvgate (Gjøvik)|Nedre torvgate]]. I 1920-åra var 4-6 kvinnelige fotografer ansatt hos Haug.
 
Marie Haug ble gift med [[Einar Syvertsen (1896–1973)|Einar Syvertsen]] (1896–1973), og firmaet skiftet navn til «Marie Haug Syvertsen». Atelieret ble flyttet til [[Storgata (Gjøvik)|Storgata 28]] i 1928 og et par år seinere til Grand Hotels hjørnelokale. Da [[Vardal Sparebank]]s nybygg sto ferdig i 1936, etablerte hun seg der med atelier og kunstforretning.


I 1941 overlot hun forretningen til [[Gustav M. Behrends]] som hadde fått sin forretning i [[Steinkjer]] ødelagt av tyskernes bombing. Han drev firmaet til sin død i 1945, og året etter overtok [[Johan Holvik]].
I 1941 overlot hun forretningen til [[Gustav M. Behrends]] som hadde fått sin forretning i [[Steinkjer]] ødelagt av tyskernes bombing. Han drev firmaet til sin død i 1945, og året etter overtok [[Johan Holvik]].
== Til Oslo ==


Marie Haug og Einar Syvertsen, en sentral [[NS]]-aktivist, flyttet til Oslo. Fra 1941 til 1945 var mannen redaktør for [[NS Månedshefte]], mens sønnen [[Einar Haug Syvertsen]] redigerte billedmagasinet [[Munin]].
Marie Haug og Einar Syvertsen, en sentral [[NS]]-aktivist, flyttet til Oslo. Fra 1941 til 1945 var mannen redaktør for [[NS Månedshefte]], mens sønnen [[Einar Haug Syvertsen]] redigerte billedmagasinet [[Munin]].


==Kilder==
==Kilder==
*''[[Aftenposten]]'', 23. desember 1980: Dødsannonse
*''[[Aftenposten]]'', 23. desember 1980: Dødsannonse
*{{folketelling|pf01037076000610|Marie Peders.|1900|Gjøvik kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036423004103|Marie Pedersen Haug|1910|Gjøvik kjøpstad}}
*{{Preusfotograf|4498|Marie Haug Syvertsen}}
*{{Preusfotograf|4498|Marie Haug Syvertsen}}
*Norsk fagfoto 14 (1977) : 11, s. 399 (90 år).
*Norsk fagfoto 14 (1977) : 11, s. 399 (90 år).
*{{Bonge 1980}}
*{{Bonge 1980}}
{{Norland 1988}} 90-91.
* {{Norland 1988}} 90-91.
*Upublisert materiale i Preus museum (2012)
*Upublisert materiale i Preus museum (2012)
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036423004103|Marie Haug Syvertsen}}.


{{Preus fotoregister}}
{{Preus fotoregister}}
Linje 30: Linje 41:
[[Kategori:Fødsler i 1887]]
[[Kategori:Fødsler i 1887]]
[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:38

Marie Haug Syvertsens bilde av Hunnsvegen på Gjøvik (ca. 1940)

Marie Haug Syvertsen (født Haug 25. november 1887 i Vardal, død 22. desember 1980 i Oslo) var fotografmester på Gjøvik fra 1918 til 1941. Hun drev allsidig fotovirksomhet, med interiør-, eksteriør- og portrettvirksomhet, og var i 1928 formann i Opland krets av Norges Fotografforbund. Hele arkivet hennes, på rundt 50 000 negativer, eies nå av Mjøsmuseet.

Bakgrunn

Hun var datter av Ole Fredriksen (Pedersen?) og Kristine Larsdatter. Faren var økonom ved landbruksskolen på Haug i Vardal. Mora ble tidlig enke og startet pensjonat med spiseforretning på Gjøvik, og der bodde Marie Haug i 1910. Da arbeidet hun som fotograf hos Hilda Julin. Haug gikk i lære hos både Julin og hoffotograf Anderson.

Eget firma

Hun startet i 1918 Marie Haugs Atelier på Gjøvik. Hennes første lokale var i Posthusgården i Nedre torvgate. I 1920-åra var 4-6 kvinnelige fotografer ansatt hos Haug.

Marie Haug ble gift med Einar Syvertsen (1896–1973), og firmaet skiftet navn til «Marie Haug Syvertsen». Atelieret ble flyttet til Storgata 28 i 1928 og et par år seinere til Grand Hotels hjørnelokale. Da Vardal Sparebanks nybygg sto ferdig i 1936, etablerte hun seg der med atelier og kunstforretning.

I 1941 overlot hun forretningen til Gustav M. Behrends som hadde fått sin forretning i Steinkjer ødelagt av tyskernes bombing. Han drev firmaet til sin død i 1945, og året etter overtok Johan Holvik.

Til Oslo

Marie Haug og Einar Syvertsen, en sentral NS-aktivist, flyttet til Oslo. Fra 1941 til 1945 var mannen redaktør for NS Månedshefte, mens sønnen Einar Haug Syvertsen redigerte billedmagasinet Munin.

Kilder

Eksterne lenker


Annonse fra Fotograf Behrends i Indtrøndelagen 17.1. 1913.jpg Marie Haug Syvertsen er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.