Martin Linge
Martin Linge (1873-1941) var skuespiller og offiser, opphav til Kompani Linge.
Oppvekst og utdanning
Martin Linge var født i Norddal kommune i Møre og Romsdal som yngste barn av gårdbruker Jens Larsen Linge (1844–1922) og Gunhild Eliasdatter Muldal (1860–1943). Han ble gift i 1917 med mensendiecklærer Margit Vogt (1897–1975), søster av ingeniøren og embetsmannen Fredrik Vogt (1892-1970). Linge var far til båtkonstruktøren Jan Herman Linge (1922-2007) og morfar til forfatteren Espen Haavardsholm (f. 1945).
Martin Linge tok han eksamen ved underoffisersskolen i Trondheim i 1915, og i 1917 tok han examen artium ved Trondheim katedralskole. Han tok pilotsertifikat 1918. 1917–18 var han elev ved Trondhjems Teater, og året etter hos Ludovica Levy.
Skuespilleren
Mal:Thumb høyreLinge debuterte som skuespiller på Centralteatret i Kristiania i 1921 i Ibsens Fru Inger til Østråt. Han var ansatt ved Det Norske Teatret 1922–27, og ved Den Nationale Scene i Bergen 1928–31. Fra 1931 gikk han over til å arbeid frilans, blant annet ved Nationaltheatret. Han spilte også i filmer, som Toralf Sandøs Bør Børson jr. (1938) og Tancred Ibsens Gjest Baardsen (1939). Linge satt i styret i Norges Skuespillerforbund 1927–30.
Krigsinnsats
Mal:Thumb høyreSom vernepliktig løytnant deltok Martin Linge i felttoget i Norge i april 1940, blant annet i kampene ved Åndalsnes. Etter at han ble såret, ble han evakuert til Storbritannia i slutten av april 1940. Her ble han samme år involvert i rekrutteringen til, og oppbyggingen av, et norsk nettverk i tilknytning til britiske SOE, (Special Operations Executive), med sikte på å drive sabotasje, obstruksjon, gerilja og undergraving bak fiendens linjer. Arbeidet resulterte i Norwegian Independent Company No. 1, en britisk militæravdeling bestående av norske frivillige under SOE, senere kjent som Kompani Linge. Martin Linge var kompaniets første sjef.
I mars 1941 ledet Linge en mindre norsk styrke som sammen med britiske enheter gikk i land ved Stamsund og Svolvær i Lofoten (kjent som Svolværraidet. Under det såkalte Måløyraidet i desember 1941, også ledet av Linge selv, ble han drept.
Ettermæle
Martin Linge ble først gravlagt på kirkegården i Måløy sammen med andre som falt der, men ble flyttet til Vestre gravlund i Oslo i 1946. Her ligger han på et felt der mange av gravene er krigsrelaterte (men ikke i betydningen krigskirkegård). Han ligger nær blant andre Paal Berg, Arvid Storsveen og Gunnar Sønsteby. Gravminnet ble reist av kamerater fra Kompani Linge i 1949.
9. juni 1945 var Martin Linge en av dem som ble minnet av britiske oberst John Skinner Wilson (sjef for den allierte staben som organiserte støtte til hjemmestyrkene - HS), under en seremoni i Oslo. Aftenposten refererte 11. juni fra begivenheten (utdrag):
| Oberst Wilson… takket for samarbeidet med alle dem som hadde vært på denne siden av Nordsjøen. Han begynte med å si at han i dag da han hadde sett en slik manifestasjon av HS’s styrke, måtte tenke på en av pionerene i arbeidet utenfor landets grenser, nemlig kaptein Martin Linge. Gjennom hans forbindelse med ansvarlige myndigheter, som hadde til oppgave å hjelpe motstandsbevegelsen i okkupert land, ble Norwegian Independent Company, Nor I . C. (”Nordisen”) opprettet i full forståelse med den norske overkommando i England. Da Martin Linge falt, utbygde andre videre det intime samarbeid mellom norske og engelske myndigheter for å bistå hjemmestyrkene i Norge. | ||
En bauta av Linge på hjemplassen i Norddal kommune, utført av Ståle Kyllingstad, ble avduket av kronprins Olav i 1946.
Linge ble post mortem tildelt Krigskorset med sverd og den britiske krigsdekorasjonen Distinguished Service Cross. Nordahl Grieg skrev ved hans død minnediktet “Skuespiller kaptein Martin Linge”. Et monument over Linge, utført av Ståle Kyllingstad, ble avduket i Måløy 1966.
Flere steder i landet er det veier oppkalt etter Martin Linge; i Oslo, Moss, Skedsmo (se Martin Linges vei), Bærum, Heimdal, Haugesund og Sandnes.
Kilder og referanser
- Aftenposten 11. juni 1945.
- Norsk Biografisk Leksikon om Linge.