Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{under arbeid}} {{thumb|Mathias Wilhelm Eckhoff, portrett.jpg|||Ukjent fotograf}} '''Mathias Wilhelm Eckhoff''' (født 28.februar 1791 i Østr…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Mathias Wilhelm Eckhoff, portrett.jpg|||Ukjent fotograf}} | {{thumb|Mathias Wilhelm Eckhoff, portrett.jpg|||Ukjent fotograf}} | ||
'''[[Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871)|Mathias Wilhelm Eckhoff]]''' (født 28.februar 1791 i Østre Toten, død 27.januar 1871 i Oslo) var offiser (oberstløytnant). Han gjorde seg også bemerket som tegner. | '''[[Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871)|Mathias Wilhelm Eckhoff]]''' (født 28.februar 1791 i Østre Toten, død 27.januar 1871 i Oslo) var offiser (oberstløytnant). Han gjorde seg også bemerket som tegner. | ||
Sideversjonen fra 2. feb. 2021 kl. 10:39
Mathias Wilhelm Eckhoff (født 28.februar 1791 i Østre Toten, død 27.januar 1871 i Oslo) var offiser (oberstløytnant). Han gjorde seg også bemerket som tegner.
Familiebakgrunn
Mathias Wilhelm Eckhoff var født på Toten med foreldre Ernst Fredrik Eckhoff og Hedewig Bergh. Faren var amtsfysikus («fylkeslege») i Kristians amt, og som innvandrer fra Holstein ble han stamfar for en norsk gren av familien Eckhoff.
Mathias Wilhelm ble født og hadde sin oppvekst på garden mellom-Rustad på Kapp. I 1811 flyttet familien til Billerud, også det en gard på Kapp, og amtsfysikusen ble boende der resten av livet.[1] Det var der Mathias Wilhelm tok inn når han i voksen alder besøkte Toten.
Krigsskolen som studiested og arbeidsplass
I årene fra 1805 til 1809 tok Mathias Wilhelm Eckhoff sin utdannelse ved Krigsskolen i Christiania. Opplæringen var allsidig, og i tillegg til de rent militære disipliner fikk de vordende offiserer også undervisning i arkitektur, kalligrafi og tegning.[2]
Etter noen år i Det Oplandske Infanteriregiment[3] ble Eckhoff ansatt ved Krigsskolen i 1813, og ble der i 20 år framover. Han arbeidet både med undervisning og administrative gjøremål. I løpet av tiden ved Krigsskolen avanserte han i de militære gradene, og ble kaptein i 1815 og major i 1825.
Tegneren
Han «skal ha dyrket tegnekunsten alt som gutt» ifølge Norsk Kunstnerleksikon.[4]
En del avbildninger av motiver i Christiania på 1820-tallet bedømmes som «sirlig og omhyggelig utført».[5]
Eckhoffs største samling tegninger skriver seg fra en reise til Vestlandet og Trøndelag i 1826, utgitt i en faksimileutgave i 1964.[6] I 1826 fulgte Eckhoff maleren I.C.Dahl på en reise over til Vestlandet. Reisen gikk over Hardangervidda til Sogn. De tok inn hos Gerhard Munthe i Kroken i Luster. Derfra dro Eckhoff på egen hånd nordover over Ottadalen og Dovre til Trondheim. Han avsluttet reisen i Nærøy på Namdalskysten, der broren Christian Martin Eckhoff var sokneprest.
Eckhoff tegnet også fra sin reise mellom Christiania og Stavanger i 1833.
Arbeider av Eckhoff ble vist på en kulturhistorisk utstilling på Norsk Folkemuseum i 1901.[7]
Ekteskap og barn
Mathias Wilhelm Eckhoff giftet seg 29.juni 1829[8] med Nilsine Elen Johanne Omsted fra Fossesholm. Hun var datter av brukseier Niels Otto Omsted og Christiane Antoinette Cappelen.[9]
Ved inngåelsen av ekteskapet var Mathias Wilhelm Eckhoff 38 år, mens bruden var 21. Ekteparet fikk disse barna:
- Hedevig Susanne født 1830 [10]
- Ernstine Fredrikke født 1831 [11]
- Johanne Antoinette født 1833 [12]
- Nicoline Ottilia født 1835[13] og død 9 måneder gammel 1836[14]
- Christian Martin født 1836 [15]
- Christiane Antoinette født 1838 [16]
- Nicoline Ottilia født 1840 [17]
- Henriette Nicoline født 1842 [18]
- Lina Cathrine født 1844 [19]
- Søren Peter født 1846 [20]
- Niels født 1848 [21]
Lederposisjoner i Stavanger og Ringerike/Hallingdal
I 1833 ble Eckhoff utpekt til sjef for Stavangerske Korps, og flyttet med familien til rogalandsbyen. I samme forbindelse ble han forfremmet til oberstløytnant.
Han ble valgt inn i formannskapet i Stavanger, og ble ordfører der i 1840.[22] Han var Stavangers tredje ordfører siden innføringen av formannskapsloven.[23]
Ordførerkarrieren ble kortvarig grunnet flytting til nytt militært tjenestested, og allerede i 1841 ble Eckhoff sjef for Hallingdalske korps og flyttet til Ringerike. Han bosatte seg der på Tanberg nedre i Norderhov, som hadde vært militær sjefsgard siden 1700-tallet.[24]
Siste del av livet
I 1862 ble Mathias Wilhelm Eckhoff utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for militær Fortjeneste».[25].
Han søkte avskjed fra sin militære stilling i 1864 og flyttet noe senere til hovedstaden. Der døde Mathias Wilhelm Eckhoff i sitt hjem[26] i Fredensborgveien 4 den 27.januar 1871.[27] . Dette var én uke før hans 80-årsdag. Han er begravet på Krist kirkegård i Grubbegata i Oslo.[28]
Galleri
Frogner hovedgård 1827. Tegning av Mathias Wilhelm Eckhoff
Akershus festning 1826. Tegning av Mathias Wilhelm Eckhoff
Utsikt fra Billerud, Østre Toten 1824. Tegning av Mathias Wilhelm Eckhoff
Aas gard og kirke, Vestre Toten 1825. Tegning av Mathias Wilhelm Eckhoff
Referanser
- ↑ Gihle, Pål: «Rustad mellom i Østre Toten» i Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift nr 2, 1990
- ↑ Gjone, Erling: «Innledning», side 3-5 i Eckhoff, Mathias Wilhelm: Reisebok og skisser. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Eckhoff, E.F: «Amtsfysikus Ernst Friedrich Eckhoff, hans to sønner og dere tid» i Totn Årbok 1986, særlig side 129
- ↑ Norsk kunstnerleksikon. Utg. Universitetsforl.. 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket side 530
- ↑ Samme kilde
- ↑ Eckhoff, Mathias Wilhelm: Reisebok og skisser. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Norsk kunstnerleksikon, referert tidligere.
- ↑ Mathias Wilhelm Eckhoff og Nielsine Elen Johanne Omsted i Klokkerbok Strømsø prestegjeld (viede) fra Digitalarkivet
- ↑ Nielsine Elen Johanne Omsted i Kirkebok for Eiker (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Hedevig Susanne Eckhoff i Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Ernstine Fredrikke Eckhoff i Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Johanne Antoinette Eckhoff i folketelling 1865 for Norderhov prestegjeld fra Digitalarkivet
- ↑ Nicoline Ottilia Eckhoff i Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Nicoline Ottilia Eckhoff i Kirkebok Stavanger prestegjeld (begravede) fra Digitalarkivet
- ↑ Christian Martin Eckhoff i Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Christiane Antoinette Eckhoff i Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Skadberg, Gunnar A.: Stavangers ordførere 1837-2017 side 19. Dreyer bok, 2017
- ↑ Henriette Nicoline Eckhoff i Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Lina Cathrine Eckhoff i Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Søren Peter Eckhoff i Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Niels Eckhoff i Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
- ↑ Samlinger til Stavangers historie, side 371. Utg. Stavanger kommune 1906. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Stavanger kommunes hjemmeside, liste over ordførere
- ↑ Coldevin, Axel: Norske storgårder. Utg. Aschehoug. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket side 85-92
- ↑ Morgenbladet 9.desember 1862 side 2
- ↑ Oslo skifterett Dødsfallsprotokoll 1870-1874, side 53b-54a nr 93 i Digitalarkivet
- ↑ Mathias Wilhelm Eckhoff i Kirkebok Trefoldighet prestekontor fra Digitalarkivet. (Begravede 1871 nr. 9)
- ↑ Slekt og Data, Gravminnebasen