Mayer Aschkanaze: Forskjell mellom sideversjoner
m (thumb-mal på bilde) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J») |
||
(11 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Mayer Aschanaze.gif|Portrett hentet fra Oskar Mendelsohns Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, Universitetsforlaget.}} | {{thumb|Mayer Aschanaze.gif|Portrett hentet fra Oskar Mendelsohns Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, Universitetsforlaget.}} | ||
'''Mayer Aschkanaze''' (født 1850 i Stanislau, Ukraina<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0301&kenr=113&bnr=0015&lnr=02 Folketellingen for Kristiania 1900]</ref>, død 1908 i Kristiania) var en jødisk [[rabbiner]] og skriftlærd. Han hadde tidligere vært rabbiner i Alsace og kom til Norge før 1900. Aschkanaze ble regnet som en meget lærd mann og kunne flere språk. Han oversatte blant annet [[Norges grunnlov]] til hebraisk. <ref>Nekrolog i Aftenposten, 13. mai 1908</ref> Oversettelsen ble utgitt på Didriksens forlag i 1904. Til [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s 70-års dag komponerte han et akrostikon på hebraisk med en velsignelse av jubilanten<ref>Mendelsohn 1987:404</ref> Han skrev og ga ut [[Haakon | '''Mayer Aschkanaze''' (født 1850 i Stanislau, [[Ukraina]]<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0301&kenr=113&bnr=0015&lnr=02 Folketellingen for Kristiania 1900]</ref>, død 1908 i [[Kristiania]]) var en jødisk [[rabbiner]] og skriftlærd. Han hadde tidligere vært rabbiner i Alsace og kom til Norge før 1900. Aschkanaze ble regnet som en meget lærd mann og kunne flere språk. Han oversatte blant annet [[Norges grunnlov]] til hebraisk. <ref>Nekrolog i Aftenposten, 13. mai 1908</ref> Oversettelsen ble utgitt på Didriksens forlag i 1904. Til [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s 70-års dag komponerte han et akrostikon på hebraisk med en velsignelse av jubilanten<ref>Mendelsohn 1987:404</ref> Han skrev og ga ut [[Haakon VII|kong Haakon]]s og [[dronning Maud]]s stamtavle - helt tilbake til Odin.<ref>Mendelsohn 1987:426</ref> | ||
I 1902 bodde Mayer Aschanaze i [[Brugata 7 (Oslo)|Brugata 7]].<ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article48476-961.html?articleID=48476&categoryID=961&printMe=1 Byarkivet siterer fra Fattigvesenets forhørsprotokoll fra Fødselsstiftelsen 1903-1905.]</ref> | I 1902 bodde Mayer Aschanaze i [[Brugata 7 (Oslo)|Brugata 7]] i Kristiania.<ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article48476-961.html?articleID=48476&categoryID=961&printMe=1 Byarkivet siterer fra Fattigvesenets forhørsprotokoll fra Fødselsstiftelsen 1903-1905.]</ref> | ||
Aschakanaze var med på stifte menigheten [[Adath Jeschurun]] i [[Brugata 5 (Oslo)|Brugata 5]] i 1901, sammen med [[Nochem Salomon Meirowitz]]<ref>Mendelsohn 1987:353</ref>. Han hadde først blitt tilsatt som rabbiner i Den | Aschakanaze var med på stifte menigheten [[Adath Jeschurun]] i [[Brugata 5 (Oslo)|Brugata 5]] i 1901, sammen med [[Nochem Salomon Meirowitz]]<ref>Mendelsohn 1987:353</ref>. Han hadde først blitt tilsatt som rabbiner i Den israelitiske menighed i Kristiania (1889-99), men det oppstod uenigheter, og representantskapet oppsa ham fra stillingen på grunn av at han ikke tilfredstilte kravene til å være ''mohel''<ref>Den som utfører rituell omskjærelse.</ref>. Oppsigelsessaken ble til en rettssak, som gikk hele veien til høyesterett. Aschanaze tapte saken i den endelige dommen 1. oktober 1904. | ||
To år etter at han hadde sluttet i D. I. T. ble altså Aschanaze rabbiner for Adath Jeschurun, også omtalt som Israels Menighed i Christiania. Men de to menighetne ble slått sammen under navnet [[Den israelitiske menighed]] i Christiania allerede i 1906. Her fungerte Aschanaze som rabbiner, og vigselsretten som han hadde fått da Adath Jeschurun ble opprettet, fulgte med. | To år etter at han hadde sluttet i D. I. T. ble altså Aschanaze rabbiner for Adath Jeschurun, også omtalt som Israels Menighed i Christiania. Men de to menighetne ble slått sammen under navnet [[Den israelitiske menighed]] i Christiania allerede i 1906. Her fungerte Aschanaze som rabbiner, og vigselsretten som han hadde fått da Adath Jeschurun ble opprettet, fulgte med. | ||
Mayer Aschanaze døde av hjerneslag i 1908, bare 58 år gammel. Hans enke (Feige) | Mayer Aschanaze døde av hjerneslag i 1908, bare 58 år gammel. Hans enke ([[Feige Taube Fanny Aschkanaze (1880–1943)|Feige]], født 1880) og to av hans døtre (Sarah og [[Edda Aschkanaze|Esther]], født hhv 1904 og 1906) ble i 1942 deportert til Auschwitz og døde der.<ref>Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Universitetsforlaget 1995</ref> | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Linje 16: | Linje 16: | ||
* Mendelsohn, Oscar 1987: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år'', Universitetsforlaget | * Mendelsohn, Oscar 1987: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år'', Universitetsforlaget | ||
* Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Universitetsforlaget 1995 | * Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Universitetsforlaget 1995 | ||
* | * {{hbr1-1|pf01037045050453|Mayer Aschkanaze}} | ||
{{DEFAULTSORT:Aschkanaze, Mayer}} | {{DEFAULTSORT:Aschkanaze, Mayer}} | ||
Linje 23: | Linje 23: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Det mosaiske trossamfunn]] | [[Kategori:Det mosaiske trossamfunn]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Jødisk religion]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1850]] | [[Kategori:Fødsler i 1850]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1908]] | [[Kategori:Dødsfall i 1908]] | ||
[[Kategori:Rabbinere]] | [[Kategori:Rabbinere]] | ||
{{Brugata}} | {{Brugata}} | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 26. nov. 2023 kl. 00:50
Mayer Aschkanaze (født 1850 i Stanislau, Ukraina[1], død 1908 i Kristiania) var en jødisk rabbiner og skriftlærd. Han hadde tidligere vært rabbiner i Alsace og kom til Norge før 1900. Aschkanaze ble regnet som en meget lærd mann og kunne flere språk. Han oversatte blant annet Norges grunnlov til hebraisk. [2] Oversettelsen ble utgitt på Didriksens forlag i 1904. Til Bjørnstjerne Bjørnsons 70-års dag komponerte han et akrostikon på hebraisk med en velsignelse av jubilanten[3] Han skrev og ga ut kong Haakons og dronning Mauds stamtavle - helt tilbake til Odin.[4]
I 1902 bodde Mayer Aschanaze i Brugata 7 i Kristiania.[5]
Aschakanaze var med på stifte menigheten Adath Jeschurun i Brugata 5 i 1901, sammen med Nochem Salomon Meirowitz[6]. Han hadde først blitt tilsatt som rabbiner i Den israelitiske menighed i Kristiania (1889-99), men det oppstod uenigheter, og representantskapet oppsa ham fra stillingen på grunn av at han ikke tilfredstilte kravene til å være mohel[7]. Oppsigelsessaken ble til en rettssak, som gikk hele veien til høyesterett. Aschanaze tapte saken i den endelige dommen 1. oktober 1904.
To år etter at han hadde sluttet i D. I. T. ble altså Aschanaze rabbiner for Adath Jeschurun, også omtalt som Israels Menighed i Christiania. Men de to menighetne ble slått sammen under navnet Den israelitiske menighed i Christiania allerede i 1906. Her fungerte Aschanaze som rabbiner, og vigselsretten som han hadde fått da Adath Jeschurun ble opprettet, fulgte med.
Mayer Aschanaze døde av hjerneslag i 1908, bare 58 år gammel. Hans enke (Feige, født 1880) og to av hans døtre (Sarah og Esther, født hhv 1904 og 1906) ble i 1942 deportert til Auschwitz og døde der.[8]
Referanser
- ↑ Folketellingen for Kristiania 1900
- ↑ Nekrolog i Aftenposten, 13. mai 1908
- ↑ Mendelsohn 1987:404
- ↑ Mendelsohn 1987:426
- ↑ Byarkivet siterer fra Fattigvesenets forhørsprotokoll fra Fødselsstiftelsen 1903-1905.
- ↑ Mendelsohn 1987:353
- ↑ Den som utfører rituell omskjærelse.
- ↑ Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Universitetsforlaget 1995
Kilder
- Mendelsohn, Oscar 1987: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, Universitetsforlaget
- Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Universitetsforlaget 1995
- Mayer Aschkanaze i Historisk befolkningsregister
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |