Mosjøen

Mosjøen (sørsamisk: Mussere) er en by i Vefsn kommune, Nordland. Mosjøen er administrasjonssenteret i Vefsn kommune.

Mosjøen fikk ladestedsrettigheter fra 1874 og utgikk i 1875 fra Vefsn som bykommune. Byen er således den eldste på Helgeland. Det er kun Bodø, med ladestedsrettigheter fra 1816, som er eldre i fylket.^{[trenger fotnote]}

Mosjøen ble den 1. januar 1962 innlemmet i Vefsn kommune. Mosjøen ved Vefsn kommune tok senere tilbake sin bystatus.^{[trenger fotnote]}.

Demografi

Mosjøen har omlag 10.000 innbyggere^{[trenger fotnote]} og utgjør således det befolkningsmessige tyngdepunkt i Vefsn kommune, som har omlag 13.342 innbyggere.

Topografi

Mosjøen, eller rettere sagt bydelen Byflata, som tilsvarer opprinnelige Mosjøen bykommune, ligger på et flatt landområde mellom elvene Vefsna og Skjerva og ved begynnelsen av Vefsnfjorden. Byflata og omliggende bydeler omgies i vest av Øyfjellet, som med sine over 818 m.o.h. og bortsett fra Trongskaret beskytter byen mot kystværet, i sør av det skogkledte Vefsndalføret og i øst en større ås (307 m.o.h.). Mot nord ligger byen åpen for Vefsnfjorden.

Historie

Frem til 1875

Mosjøen var opprinnelig navnet på husmannsplasser som lå under Mo gård. Stedet hadde i begynnelsen kun et lite antall husstander, men også boder og naust som tilhørte bønder i sognet. Med beliggenhet på en flat sandbanke, samt rett ved elven Vefsna og i enden av Vefsnfjorden, var stedet velegnet for sjøsettelse av båter, noe som særlig viste seg i forbindelse med den årlige utfarten til Lofotfisket.

Mosjøen var fra gammelt av et sentralt sted for handel og økonomisk kontakt, særlig etter at stedet utpå 1800-tallet overtok stillingen som det nærliggende borgerleiet Kulstadsjøen hadde hatt. Det var særlig Tiendebytte, hvor folk kom fra nært og fjernt for å bytte varer, å bygsle jord og å betale tiende til kirken og avgifter til fogden og godseieren, som bidrog til at Kulstadsjøen, og senere Mosjøen, oppnådde denne stillingen.

Mo og underliggende Mosjøen hadde på midten av 1700-tallet to-tre handelsknaper. De het Hans Nilsson, Matias Arntsson og Sjur Bentsson (Benediktsson). Stedet fikk sin første handelsmann med Eirik Sjursson, som fra 1774 drev handel og senere gjestgiveri. Eirik Sjursson hadde tilhold på sørkanten av stedet, nærmere bestemt i området hvor dagens Fru Haugans Hotel ligger. I 1782 fikk stedet enda en handelsmann med Andreas Bech Jürgensen, som slog seg ned på nordkanten. Det var en videreførelse av hans handelsvirksomhet på Kulstadsjøen. Mosjøen hadde dermed allerede på slutten av 1700-tallet to handelsmenn med en geografisk avstand på knapt 350 meter. Det gjenspeiler hvilken stilling stedet allerede da hadde.

Mosjøen hadde frem til den annen halvdel av 1800-tallet befestet sin stilling som handelssentrum, og stedet vokste sakte, men jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse. Utviklingen i alminnelighet var god, men likevel ikke så stor at den ville medføre noen ekstraordinær forøkelse av stedet.

Dette fikk en brå forandring i 1866, da Engelskbruket ble grunnlagt og den første industriperioden i Vefsn ble innledet. Engelskbruket var eiet og drevet av tilflyttede engelskmenn, og formålet var utvinnelse, bearbeidelse og salg av treforekomstene i store og skogrike Vefsndalføret. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte, foruten arbeidsplasser og verdiskapning, at Mosjøen tiltrakk seg både arbeidssøkende og næringsdrivende mennesker, kapital og et helt nytt tilbud av varer og tjenester, herunder kafeer, som frem til da var et forholdsvis ukjent fenomen i området. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte at både innbyggertallet og bebyggelsen vokste, og det var også hovedårsaken til at Mosjøen, kun ni år etter Engelskbrukets opprettelse, fikk ladestedsrettigheter og i det påfølgende året ble utskilt fra Vefsn som selvstendig bykommune.

Mosjøen som bykommune

Mosjøen fikk ladestedsrettigheter i 1874 og ble den 1. januar 1875 utskilt fra Vefsn som egen bykommune. Byen hadde da omlag 370 innbyggere.

Bystatusen og den forventede veksten i innbyggertall og bebyggelse gjorde det nødvendig med en reguleringsplan. Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske ble satt til å utarbeide en slik. Reguleringsplanen fastsatte et gatenett som kan beskrives som et nett av rettvinklede ruter. Dette har skapt de velordnede gatene som byen er kjent for. Reguleringsplanen ble rundt 1924 forandret av byarkitekt Sverre Pedersen, men hadde etter nærmere femti år likevel rukket å legge kraftige føringer som gjør at bykjernen selv idag fremstår som velordnet.

Mosjøens tid som egen bykommune endte i 1961, og fra den 1. januar 1962 var Mosjøen igjen ble en del av Vefsn kommune. Mosjøen ved Vefsn kommune tok senere tilbake sin bystatus.

Bydeler

Utdypende artikkel: Bydeler i Mosjøen

Utdypende artikkel: Gater i Mosjøen

Mosjøen har formelt ingen bydeler i storbyforstand.^{[trenger fotnote]} Det er imidlertid vanlig ut fra kulturelle og topografiske faktorer å operere med de følgende bydeler:

• Byflata, som tilsvarer gamle Mosjøen bykommune.
• Halsøya, med områdene Halsøya, Breimoen og Kulstadlia.
• Nervollan
• Nyrud
• Olderskog
• Skjervengan
• Øya, som er en industribydel.
• Åsbyen, med områdene Åsbyen, Vollan og Hals.

Næringsliv og industri

Utdypende artikkel: Næringsliv i Mosjøen

Utdypende artikkel: Næringsliv i Vefsn kommune

Utdypende artikkel: Industri i Vefsn kommune

Mosjøens næringsliv omfatter et bredt utvalg av næringsgrener, blandt annet innenfor handel, forskjellige håndverk, tjenesteytelse og tilbud for fritid og fornøyelse. Byen har også et betydelig innslag av industri, med Mosjøen Aluminiumsverk som den største hjørnestensbedrift.

Byen gikk inn i sin første industriperiode i 1866, da Engelskbruket ble opprettet. Byen gikk inn i sin annen industriperiode i 1958, da Mosjøen Aluminiumsverk stod ferdig. Byen har således en forholdsvis lang tid som industristed. Mosjøen har dog i de senere år mistet store deler av sin industri, blandt andre storbedriftene Salgslaget, Nesbruket og Mosjøen Veveri.

Skole og utdannelse

Mosjøen har tre barneskoler: Mosjøen skole på Byflata, Kulstad skole på Halsøya og Olderskog skole på Olderskog. Byen har videre en ungdomsskole, Kippermoen ungdomsskole, som oppstod ved sammenslåelsen av ungdomsskolene Finnbrauten og Kippermoen. I tillegg finnes særskolen Vefsn skole og treningssenter, hvis folkelige navn er Alternativen.

Mosjøen videregående skole består av de tidligere videregående skoler Mosjøen videregående skole (Gymnaset), Vefsn videregående skole (Yrkesskolen) og, et stykke utenfor byen, Vefsn landbruksskole (Landbruksskolen).

Mosjøen har en folkehøyskole, Vefsn folkehøgskole, som ligger på Toppen i bydelen Halsøya. Hertil kommer av pinsevennene eiede Sandvik folkehøgskole, som ligger ved Mjåvatnet rundt to mil nordenfor byen.

Mosjøen har også folkeuniversitet: Folkeuniversitetet Helgeland. Kommunale Vefsn kulturskole ligger i byen.

Kultur

Utdypende artikkel: Kultur i Mosjøen

Se også: Mosjøen kino

Mosjøen sies å ha et rikt kulturliv, særlig innenfor musikk og kunsthåndverk.

Se også

• Vefsn kommune

Kilder

• Statistisk Sentralbyrå: 1824 Vefsn. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-. (Oppslått den 04.11.2010.)
• Statistisk Sentralbyrå ved Dag Juvkam (1999): Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen. Side 76. (Oppslått den 04.11.2010.)
• Vefsn kommune ved Kjell Jacobsen (pr. 06.03.2006): Vefsn kommunes historie. (Oppslått den 04.11.2010.)