Moss tollsted: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lenker)
(formatering, tabell)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Moss tollsted]]''' dekket et stort område med flere ladeplasser på østsiden av [[Oslofjorden]] fra Krokstadfjorden til [[Son]]. [[Moss]] fikk kjøpstadsrettigheter i 1720 etter først å ha vært ladested (omtalt første gang i 1560), og tok etter hvert opp i seg tollstedet [[Verne Kloster]] med ladeplassene [[Larkollen]], [[Skjebergkilen]], [[Ingedal]], [[Splideboen]] og [[Sponvika]]. Handelen i Moss var preget av [[Moss jernverk]] som ble anlagt i 1704, og bestod av mye innenriks handel og den største eksportvaren var jern og trelast.


'''[[Moss tollsted]]''' dekket et stort område med flere ladeplasser på østsiden av [[Oslofjorden]] fra Krokstadfjorden til [[Son]]. [[Moss]] fikk kjøpstadsrettigheter i 1720 etter først å ha vært ladested (omtalt første gang i 1560), og tok etter hvert opp i seg tollstedet Verne Kloster med ladeplassene Larkollen, Skjebergkilen, Ingedal, Splideboen og Sponvika. Handelen i Moss var preget av [[Moss jernverk]] som ble anlagt i 1704, og bestod av mye innenriks handel og den største eksportvaren var jern og trelast.
==Tollister for Moss tollsted==
 
Tolllister for Moss som er transkribert som del av prosjektet [[Historiske toll- og skipsanløpslister]]:
 
Moss:
 
{|class="wikitable"
!Nr.
!Sted
!År
!Retning
!Handel
!Ant. varer
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=5557 1] ||Moss ||1731 ||Inn ||Samlet ||46
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=5558 2] ||Moss ||1731 ||Ut ||Samlet ||46
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=3688 3] ||Moss ||1756 ||Inn ||Samlet ||339
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=1367 4] ||Moss ||1756 ||Ut ||Samlet ||64
|}
 
Moss, Son og Krokstad:
 
{|class="wikitable"
!Nr.
!Sted
!År
!Retning
!Handel
!Ant. varer
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=1043 1] ||Moss, Son og Krokstad ||1786 ||Ut ||Samlet ||186
|}
 
Krokstad:
 
{|class="wikitable"
!Nr.
!Sted
!År
!Retning
!Handel
!Ant. varer
|-
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=5779 1] ||Krokstad ||1731 ||Ut ||Samlet ||5
|-
|[http://toll.lokalhistorie.no/customs/Rows.jsp?id=3257 2] ||Krokstad ||1756 ||Ut ||Samlet ||3
|}


== Kilder ==
== Kilder ==
*Tollprotokollen 1786
* Tollprotokollen 1786.
*snl.no/moss
* [https://snl.no/Moss Moss] i ''Store norske leksikon''.
*snl.no/mossevassdraget
* [https://snl.no/Mossevassdraget Mossevassdraget] i ''Store norske leksikon''.
 
==Tollister for Moss tollsted==
http://toll.lokalhistorie.no/customs/CustomsLists.jsp?a=moss
http://toll.lokalhistorie.no/customs/CustomsLists.jsp?a=Moss,%20Son%20og%20Krokstad
http://toll.lokalhistorie.no/customs/CustomsLists.jsp?a=krokstad


{{historisk toll}}
{{historisk toll}}

Sideversjonen fra 30. jun. 2015 kl. 08:11

Moss tollsted dekket et stort område med flere ladeplasser på østsiden av Oslofjorden fra Krokstadfjorden til Son. Moss fikk kjøpstadsrettigheter i 1720 etter først å ha vært ladested (omtalt første gang i 1560), og tok etter hvert opp i seg tollstedet Verne Kloster med ladeplassene Larkollen, Skjebergkilen, Ingedal, Splideboen og Sponvika. Handelen i Moss var preget av Moss jernverk som ble anlagt i 1704, og bestod av mye innenriks handel og den største eksportvaren var jern og trelast.

Tollister for Moss tollsted

Tolllister for Moss som er transkribert som del av prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister:

Moss:

Nr. Sted År Retning Handel Ant. varer
1 Moss 1731 Inn Samlet 46
2 Moss 1731 Ut Samlet 46
3 Moss 1756 Inn Samlet 339
4 Moss 1756 Ut Samlet 64

Moss, Son og Krokstad:

Nr. Sted År Retning Handel Ant. varer
1 Moss, Son og Krokstad 1786 Ut Samlet 186

Krokstad:

Nr. Sted År Retning Handel Ant. varer
1 Krokstad 1731 Ut Samlet 5
2 Krokstad 1756 Ut Samlet 3

Kilder


Toll banner 1519px.png
Moss tollsted er basert på en artikkel fra prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Prosjektet har også egen hjemmeside.