Mosseveien (Oslo)

Mosseveien sett vestover fra rundkjøringa i Gamlebyen.

Foto: Roy Olsen (2008).

Mosseveien ved Kongshavn / Grønlia.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Mosseveien på Bekkelaget sett nordover.

Foto: Roy Olsen (2008).

Mosseveien på Bekkelaget sett sørover.

Foto: Roy Olsen (2008).

Mosseveien på Nordstrand.

Foto: Roy Olsen (2008).

Mosseveien på Nordstrand.

Foto: Roy Olsen (2008).

Mosseveien på Ljan.

Foto: Roy Olsen (2015).

Bebyggelsen i starten av Mosseveien.

Foto: Chris Nyborg (2013).

Den nybygde Ljabrochausseen på et xylografi fra 1867.

Foto: Oslo Museum

Mosseveien ved Sjursøya.

Foto: Chris Nyborg (2013)

Mosseveien i Oslo er hovedvei sørover fra sentrum mot Moss. Den er en del av E18, og er en sterkt trafikkbelasta veistrekning. Veien går fra Oslo gate i Gamlebyen til bygrensa mot Oppegård kommune ved Mastemyr. I tillegg til trafikken ut og inn av byen brukes den også til transport til og fra kaiene i Sydhavna.

Veien ble anlagt av Christian Vilhelm Bergh, senere landets første veidirektør og var landet første større veiprosjekt etter chausseprinsippet, hvor veitraséen ble jevnet mest mulig ut, koller og topper ble kuttet og dumper og søkk ble gjenfylt, slik at det ble minst mulig stigning, og veien skulle føye seg inn i terrenget.

Veien har hatt flere navn. I 1860 fikk den navnet Ljabrochausseen fra Gamlebyen til Ljan og videre over Ljabru og Klemetsrud til Sværsvann. Fra dagens kryss med Ljabruveien til Gjersjøelva het den så Ljanchauseen. I 1929 ble navnet Mosseveien tatt i bruk, da for Ljanchauseen. Ljabrochauseen ble omdøpt til Ljabruveien. I 1941 ble så Mosseveien navn på hele strekningen.

I 1971 ble det anlagt firefelts trasé fra Herregårdskrysset til Mastemyr. Den gamle veitraseen fra Herregårdskrysset ble da kalt Gamle Mossevei. I 1989 skifta strekningen fram til Gjersjøelva navn til Ljansbrukveien.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Navn/beskrivelse	Historie	Bilde
6	1895	Bygård	Nyrenessanse, ark: Frithjof Aslesen. I 1933 påbygget vidusåpninger og fasade som bygningen ellers, med et avsluttende gavlparti i overkant på den tidligere lukkede branngavlen mot nordøst i 1933.
22	1889	Trevilla	Halvannen etasjes trevilla, oppført for kaptein Rise. Verna.
24	1886	Murvilla	I 1898 kjøpte meierieier Helmer Husebye villaen. MC-klubben Company MC, Oslo var de siste som hadde tilhold her. Huset ble ervervet av Jernbaneverket som rev det i november 2014 i forbindelse med planlagt jernbaneutbygging.
61		Bolig	Hus i «Kongshavn borettslag». Revet våren 2012. Borettslaget besto av åtte boenheter fordelt på tre hovedbygninger. To tilhørende, mindre bygninger som i sin tid var uthus og naust, skilte hovedbygningene. Husene ble okkupert av pønkere i 1983, men ble formelt overtatt i 1985 for en pris av en krone. Kongshavn Borettslag ble stiftet. I 2011 ble eiendommene løst inn av Statens vegvesen for 20 millioner kroner i fobindelse med anlegging av ny rundkjøring på Mosseveien med adkomstvei til industrien. Et av husene er tatt vare på og ligger lagret i sine enkelte bestanddeler i containere, og det er meningen at det skal gjenoppføres på Grønlia.
65		Boliger	Hus i «Kongshavn borettslag». Revet våren 2012. Eiendommen nr. 65 besto av to bolighus og et uthus.
69	1798	Diverse	Kongshavn Bad. Tomta festa av fisker Christian Christensen i 1798, og hovedbygning ble oppført samme år. Overtatt av traktør E.N. Lunde 1823, fra da av vertshus. Om- og påbygd 1838, drevet som skjenkested av to tyskere. Landsted fra slutten av 1800-tallet, og overtatt av Christiania Aktiebryggeri i 1890-åra. Overtatt av NSB i 1917. Hovedbygningen, sterkt ombygd, brant 10. oktober 2011 og ble siden revet.
144	1870-åra	Næringsbygg	Fjellhammer. Flere bygninger som utgjør et lite industriområde fra 1870-åra. Brant i 1880 og 1889, men ble drevet videre. Verna sammen med nr. 146.
146	1890-åra	Leiegård	Tre og en halv etasjes leiegård. Verna sammen med nr. 144. Norges Hindu Religious Service holder til her.
171	Omkr. 1870	Fiskebruk	Sandkroken; gammelt fiskebruk med badehus og bod. Oppført på byantikvarens gule liste.
173		Villa
175		Villa
180		Villa
184	1890-årene	Bolig	Oppført på byantikvarens gule liste.
193B		Villa
196		Bolig	Seterstrand Nordre. Huset ble kjent under navnet Nordstranda, og har gitt navn til området og bydelen.
199		Leiegård
201B		Villa
203	1914	Bolig	«Frediksten». Villa, hage og badeanlegg oppført på Byantikvarens gule liste.
207	1918	Bolig	Solstrand; oppført på byantikvarens gule liste. Arkitekt Heinrich Jürgensen
212		Villa
217		Villa
221		Villa
223	1900	Villa	«Reykjavik»; villa i dragestil og hageanlegg med badehus. Oppført på byantikvarens gule liste.
227		Villa
228		Villa
237		Villa
240		Tomannsbolig
241	1880-årene	Villa	Oppført på byantikvarens gule liste.
243		Villa
244		Enebolig
245		Villa
247		Villa
251	Før 1890	Fiskebruk	«Sanddyna»; opprinnelig gammelt fiskebruk med bolig og omkledningshus. I dag kajakkutleie. Oppført på byantikvarens gule liste.
258		Villa
261
263
265
278
279		Fiskevollen	Fiskerhytte.
299

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.