Næringsliv i Mosjøen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 15. des. 2010 kl. 16:55 av Mbakkel2 (samtale | bidrag) (Tilbakestilte endring av Aaemn784 (samtale · blokker) til siste versjon av Ida Tolgensbakk)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mosjøens næringsliv omfatter et bredt utvalg av næringsgrener, blant annet innenfor handel, forskjellige håndverk, tjenesteytelse og tilbud for fritid og fornøyelse. Byen regnes for å ha det eldste og mest mangfoldige næringslivet i landsdelen, og ansees å være selve handelsbyen på Helgeland.

Historie

Frem til 1875

Mosjøen var opprinnelig navnet på husmannsplasser som lå under Mo gård. Stedet hadde i begynnelsen kun et lite antall husstander, men også boder og naust som tilhørte bønder i sognet. Med beliggenhet på en flat sandbanke, samt rett ved elven Vefsna og i enden av Vefsnfjorden, var stedet velegnet for sjøsettelse av båter, noe som særlig viste seg i forbindelse med den årlige utfarten til Lofotfisket.

Mosjøen var fra gammelt av et sentralt sted for handel og økonomisk kontakt, særlig etter at stedet utpå 1800-tallet overtok stillingen som det nærliggende borgerleiet Kulstadsjøen hadde hatt. Det var særlig Tiendebytte, hvor folk kom fra nært og fjernt for å bytte varer, å bygsle jord og å betale tiende til kirken og avgifter til fogden og godseieren, som bidrog til at Kulstadsjøen, og senere Mosjøen, oppnådde denne stillingen.

Mo og underliggende Mosjøen hadde på midten av 1700-tallet to-tre handelsknaper. De het Hans Nilsson, Matias Arntsson og Sjur Bentsson (Benediktsson). Stedet fikk sin første handelsmann med Eirik Sjursson, som fra 1774 drev handel og senere gjestgiveri. Eirik Sjursson hadde tilhold på sørkanten av stedet, nærmere bestemt i området hvor dagens Fru Haugans Hotel ligger. I 1782 fikk stedet enda en handelsmann med Andreas Bech Jürgensen, som slog seg ned på nordkanten. Det var en videreførelse av hans handelsvirksomhet på Kulstadsjøen. Mosjøen hadde dermed allerede på slutten av 1700-tallet to handelsmenn med en geografisk avstand på knapt 350 meter. Det gjenspeiler hvilken stilling stedet allerede da hadde.

Mosjøen hadde frem til den annen halvdel av 1800-tallet befestet sin stilling som handelssentrum, og stedet vokste sakte, men jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse. Utviklingen i alminnelighet var god, men likevel ikke så stor at den ville medføre noen ekstraordinær forøkelse av stedet.

Dette fikk en brå forandring i 1866, da Engelskbruket ble grunnlagt og den første industriperioden i Vefsn ble innledet. Engelskbruket var eiet og drevet av tilflyttede engelskmenn, og formålet var utvinnelse, bearbeidelse og salg av treforekomstene i store og skogrike Vefsndalføret. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte, foruten arbeidsplasser og verdiskapning, at Mosjøen tiltrakk seg både arbeidssøkende og næringsdrivende mennesker, kapital og et helt nytt tilbud av varer og tjenester, herunder kafeer, som frem til da var et forholdsvis ukjent fenomen i området. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte at både innbyggertallet og bebyggelsen vokste, og det var også hovedårsaken til at Mosjøen, kun ni år etter Engelskbrukets opprettelse, i 1875 fikk ladestedsrettigheter og i det påfølgende året ble utskilt fra Vefsn som selvstendig bykommune.

Handel

Mosjøen hadde frem til 1875 et lite antall handelsmenn, samt noen handelskarer på gjennomreise.

Håndverk

Håndverkerstanden bestod før og frem til 1875 av de mest grunnleggende håndverksgrenene, med bakere, båtbyggere, garvere, malere, murere, salmakere, skomakere, smeder, snekkere, spinnersker, syersker og liknende håndverkere i flertall. Håndverkerstanden tilbød nesten utelukkende nødvendighetsvarer og -tjenester, og fornøyelsestilbud fantes der lite av.

1875–1900

Handel

Det heter seg at Mosjøen ble bygget av trøndere. Selv om utsagnet er overdrevet, har det en stor kjerne av sannhet. Mange trøndere kom i den siste halvdelen av 1800-tallet nordover for å ta del i byveksten. Foruten dem som slog seg opp som handelsmenn eller ble beskikket til embetsmenn eller andre borgerlige stillinger, kom også utøvere av avanserte profesjoner, som fotografer. Av handelsmennene i 1900-tellingen var 4 av 7 fra trøndelagsfylkene med Møre og Romsdal, og av samtlige sju var kun en født i Vefsn.

Håndverk

Fra 1866 og 1875 vokste byen som aldri før, og byens næringsliv fikk nye og fargerike innslag i form av bok- og papirforretninger, moteforretninger og liknende. På slutten av 1800-tallet hadde byen fått et vel av nye yrkesutøvere, blant andre apotekere, bladutgivere, fotografer, hattepyntersker og motehandlersker.

1900–1945

Angermo & Sønner var en gammel og godt kjent kjøttforretning i byen. Dette handelsbrevet er fra 1929.

Handel

Handelsmennene, med byens eldste handelshus (Jacobsen–Elnan) i spissen, stod seg godt et stykke inn på 1900-tallet. Deres stilling ble likevel utfordret ved at de gamle alt-i-ett-handelshusene, hvor man kunne kjøpe alt fra dagligvarer og til kåper og verktøy, på sikt begynte å miste kunder til spesialiserte butikker som kles- og skoforretninger, jernvareforretninger og liknende.

Håndverk

Mosjøen hadde ved inngangen til 1900-tallet en stor håndverkerstand. Denne standen var preget av mange og små enheter, og det store antallet håndverkere gjenspeilet nok at det var et levebrød for den enkelte heller enn kvalitet og profesjon i dagens forståelse av disse ordene.

I de fleste tilfellene varte håndverksvirksomheten kun i en generasjon. Ut fra denne standen steg imidlertid noen håndverkere som klarte å opparbeide seg en god stilling i sin næring og/eller som videreførte yrket til sine sønner eller døtre. Disse fikk etterhvert gunstige markedsforhold:

  • Utøverne i etterfølgergenerasjonen ble færre og fikk dermed større markedsandeler.
  • Generasjonskontinuisjonen gav hver familie et fortrinn profesjonelt, materielt og omdømmemessig. Folk merket seg hvem i næringen som bestod over lengre tid, og deres håndverk ble noe som folk kjente og hadde tillit til.
  • Disse håndverkerne gikk i stor grad over til også å bli handelsmenn, og utvidet sine forretninger med et bredt varetilbud. Skomakeren begynte med salg av sko, regntøy og liknende, mens sykkelreparatøren utvidet geskjeften med sykler, motorsykler, ski, våpner og liknende. Dette gjorde at de befestet sin sterke stilling i markedet, siden folk trekker dit hvor utvalget er best eller størst.
  • Nyankommere manglet ofte økonomiske ressurser til å holde følge med utviklingen. Mens annengenerasjons håndverkere hadde råd til å oppføre forretningsgårder med fornemme og tidsmessige butikker og sikret seg høythengende agenturer, var dette vanskeligere for en ubemidlet nyankommer.

Dette fikk til en viss grad også følgen at det ble vanskeligere for nyankommere å oppnå en viss størrelse utover vanlig enmannsvirksomhet. Handels- og håndverkerstanden fikk likevel et ikke ubetydelig antall nyankommere, både de som opprettet sitt eget foretak og de som kjøpte og overtok andres foretak.

1945–1958

Handel og håndverk

I årene etter Den annen verdenskrig opplevet Mosjøen stor vekst i opprettelsen av foretak innenfor en rekke næringsgrener. Noen tilflyttere stod bak nyopprettelsene.

1958–1969

Handel og håndverk

I 1958 ble den annen industriperioden i Vefsn innledet med åpningen av Mosjøen Aluminiumsverk. Det var den aller største etableringen av industri i Vefsn noensinne. Folk kom flyttende fra nært og fjernt, og for det meste fra Helgelandskysten. Innbyggertallet i Mosjøen øket betraktelig. Dette la grunnlaget for en ny eventyrlig vekst i byens næringsliv. Sammen med tilflyttende arbeidstakere kom også små og store kjøpmenn som så muligheter i den raskt voksende byen.

1970–

Handel og håndverk

Innbyggertallet – og dermed også markedsgrunnlaget i byen – gjorde det lettere enn tidligere for mindre aktører å skaffe seg et tilstrekkelig antall kunder. Mosjøen opplevet derfor på og etter syttitallet en veldig oppblomstring av enmannsforetak og små virksomheter, hvorav mange oppstod for å imøtekomme etterspørselen etter fritidstilbud fra byungdommer og den nye samfunnsgruppen av arbeidstakere. Gatekjøkken, spillebuler, leketøysforretninger, klesforretninger, bilverksteder og allslags små geskjefter ble åpnet av mennesker som så en markedsmessig mulighet til å skape sin egen arbeidsplass. Mange av dagens forretninger i Mosjøen er småforetak fra sytti-, åtti- og nittitallet.

Næringslivet idag

Mosjøens næringsliv har idag et stort og mangfoldig utvalg av forretninger, håndverksbedrifter og annen tjenesteytelse.

Samfunnsbidrag

Annonsering var og er viktig for bedrifter. Med annonser som denne tilbød Karl Jacobsens Enke sine varer til avislesende folk.

Næringslivet, og i særdeleshet større bedrifter og industri, står for en stor andel av gavene til veldedighet, kultur og idrett på lokalt nivå. I de fleste tilfellene innbefatter dette gjenytelse i form av reklame, takkekunngjørelser i aviser, pressemeldinger eller liknende. Det er også forekommet at næringslivet har gått bredt sammen for å virkeliggjøre samfunnsgavnende tiltak. Et tilfelle er oppføringen av Mosjøhallen, som var avhengig av næringslivets støtte og som fikk pengebidrag fra nærmere seksti større bedrifter.

Denne støtten kommer tildels av uskrevet samfunnsansvar og kanskje mest av reklamen og det gode omdømmet som dette gir. Særlig idrettslag og -klubber er mange bedrifter støttespillere for. Det at nettopp idrettslag og -klubber er godt likte gavemottakere, skyldes at idrett er høyt profilert i media og noe som hovedsakelig pengesterke ungdommer og barnefamilier er engasjert i.

Det er forståeligvis hjørnestensbedrifter som gir aller mest. De er storgivere og har bidratt med millioner av kroner til bl.a. istandsettelse av Byparken, gangvei til friluftsområdet Marsøra og storflyplassprosjektene i Vefsn og Rana. De er ofte også generalsponsorer for idrettslag.

Retrotradisjonell profil

Deler av Mosjøens næringsliv, og i særdeleshet av handels- og håndverksstanden, er i senere år begynt å føre det som kan kalles retrotradisjonell profil.

Noen bedrifter har børstet støvet av grunnleggelsesårstallet, og benytter det flittig som en del av sin markedsføring. Et tilfelle er Mosjøen Eurosko, som omtaler seg som «byens eldste skobutikk». Andre bedrifter har en mere gjennomført tradisjonell profil. Denne profilen kjennetegnes av blant annet tilhold i historisk autentiske lokaler og fraværelsen eller neddysselsen av kjedetilhørighet, og hertil gjerne med salg av lokalt produserte varer. Det gjelder blant andre Vikgården, hvor man i omgivelser som i et gammelt landhandleri kan kjøpe matvarer og liknende, og Fru Haugans Hotel, som bestrever seg på å ivareta tradisjonelt interiør og eksteriør.

Det ovennevnte er kanskje en effekt av historieinteressen som oppstod og befestet seg etter Kampen om Sjøgata. Forkjemperne for bevaring av Sjøgata vant over dem som ønsket å rive hele gaten til fordel for å anlegge parkeringsplasser langs elven Vefsna, og i forbindelse med den påfølgende istandsettelsen av Sjøgatas hus og brygger, fattet man interesse for historien bak hvert av disse. Mange av byggene var gamle handelsforretninger, fabrikker og liknende. Dette har isåfall utartet seg til idag å være en vidtfavnende bevissthet om Mosjøens og herunder Mosjøens næringslivs historie, og noen bedrifter, både gamle og nye, ønsker å identifisere seg selv i forhold til denne historien. Således har deler av Mosjøens næringsliv antatt en retrotradisjonell profil som varierer fra den med et ørlite innslag av historiske elementer og til den som er et komplett historiebasert konsept.

Mosjøen Næringsforening

Mosjøen Næringsforening samler store deler av næringslivet i byen, og er en interesseorganisasjon for over 150 medlemsbedrifter innenfor handel, håndverk, industri, reiseliv, finanssektor og annen tjenesteytelse. Foreningen er en sammenslåelse av Mosjøen Handelstandsforening (stiftet i 1882) og Mosjøen Håndverk- og industriforening.

Mosjøen Næringsforening innbyr hver måned unntatt om sommeren sine medlemmer til næringslivslunsj. Foruten måltid mellom byens bedriftseiere og -ledere, består lunsjen av orientering og debatt om dagsaktuelle saker, presentasjon av nye næringsdrivende og foredrag ved interne og eksterne aktører, for eksempel stortingsrepresentanter.

Næringsdrivende familier

Mosjøen har hatt et stort antall næringsdrivende familier, hvorav noen har bestått frem til idag. Der finnes ingen fastsatt inndeling av disse, men det er historisk riktig å skille grovt mellom tre grupper: dem som har gammelt opphav, tidligere opphav og senere opphav.

Gammelt opphav (Tilogmed 1800-tallet)

Tidligere opphav (1900–1945)

Blikkenslagerne Andreassen var frem til 2009 den eldste håndverkerfamilien av sitt slag i landsdelen.
Martinsen & Daleng var et kjent bilforetak i byen. Både Martinsen og Daleng var tidlige familier i denne næringen.

Senere opphav (1946–1969)

Kåre Nervik Bilforretning, som oppstod i 1955, er idag den eldste bilforretningen i byen.

Næringsdrivende personer

Foretak og virksomheter

Se også

Kilder

  • Hoffstad, E. (1940): Illustrert norsk næringsleksikon. Bind III: Vest- og Nord-Norge. Oslo, A/S Yrkesforlaget.
  • Sætherskar, Johs. (1955): Det norske næringsliv: Nordland fylkesleksikon. Bergen, Det norske næringslivs forlag.
  • Helgeland Arbeiderblad (11.09.2007): Historisk handel og vandel. Besøkt den 16.11.2010.)
  • Kulturminneåret 2009: Kulturmiljøene Nergato og Sjøgata. (Besøkt den 03.09.2010.)
  • Folketellingen 1865, Vefsn.
  • Folketellingen 1875, Mosjøen.
  • Folketellingen 1900, Mosjøen.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Næringsliv_i_Mosjøen&oldid=181008»