Nøstetangen: Forskjell mellom sideversjoner
(-) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
* Ove Bjarnar: Elvekulturen. Eikers historie, bind 3 (1994) | * Ove Bjarnar: Elvekulturen. Eikers historie, bind 3 (1994) | ||
{{Eiker Leksikon}} | {{Eiker Leksikon}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Hokksund]] | [[Kategori:Hokksund]] | ||
Nåværende revisjon fra 1. mar. 2024 kl. 08:36
Nøstetangen er navn på tangen der Vestfosselva renner ut i Drammenselva. Området ligger på grunnen til Haug prestegård (gnr.77) på Øvre Eiker. Navnet må komme av at det har ligget et viktig båtnaust her, og det har vært spekulert i at leidangsflåten fra Eiker skipreide kan ha hatt tilhold her i middelalderen.
Stedet er spesielt kjent på grunn av Nøstetangen glassverk, som var i drift på Nøstetangen fra 1741 til 1777. Ved Nøstetangen lå også Storhengslet, som var ett av de aller første tømmerhengslene i Drammenselva og utgangspunkt for tømmertransporten til Vestfossen. Tømmerdragerne som drev denne transporten skal ha bodd på Nøstetangen.
Enkelte plasser i området var bebodd på 1800-tallet av strandsittere under prestegården, mens en tettbebyggelse gradvis vokste fram etter at jernbanestasjonen ble anlagt like ved i 1866. I dag er Nøstetangen en del av Hokksund by, og gatene Tangengata, Vestre Nøstegate og Østre Nøstegate har navn etter Nøstetangen.
Kilder
- Nils Johnsen: Eker. Træk av en storbygds saga (1914)
- Ole Georg Moseng: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994)
- Ove Bjarnar: Elvekulturen. Eikers historie, bind 3 (1994)
|
Nøstetangen inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |