Nøstetangen: Forskjell mellom sideversjoner
(→Kilder) |
(-) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Nøstetangen]] er navn på tangen der [[Vestfosselva]] renner ut i [[Drammenselva]]. Området ligger på grunnen til [[Haug prestegård (Øvre Eiker)|Haug prestegård]] (gnr.77) på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Navnet må komme av at det har ligget et viktig båtnaust her, og det har vært spekulert i at [[leidang|leidangsflåten]] fra [[Eiker skipreide]] kan ha hatt tilhold her i middelalderen. | '''[[Nøstetangen]]''' er navn på tangen der [[Vestfosselva]] renner ut i [[Drammenselva]]. Området ligger på grunnen til [[Haug prestegård (Øvre Eiker)|Haug prestegård]] (gnr.77) på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Navnet må komme av at det har ligget et viktig båtnaust her, og det har vært spekulert i at [[leidang|leidangsflåten]] fra [[Eiker skipreide]] kan ha hatt tilhold her i middelalderen. | ||
Stedet er spesielt kjent på grunn av [[Nøstetangen glassverk]], som var i drift på Nøstetangen fra [[1741]] til [[1777]]. Ved Nøstetangen lå også [[Storhengslet]], som var ett av de aller første [[tømmerhengsle|tømmerhengslene]] i Drammenselva og utgangspunkt for tømmertransporten til [[Vestfossen]]. [[Tømmerdrager|Tømmerdragerne]] som drev denne transporten skal ha bodd på Nøstetangen. | Stedet er spesielt kjent på grunn av [[Nøstetangen glassverk]], som var i drift på Nøstetangen fra [[1741]] til [[1777]]. Ved Nøstetangen lå også [[Storhengslet]], som var ett av de aller første [[tømmerhengsle|tømmerhengslene]] i Drammenselva og utgangspunkt for tømmertransporten til [[Vestfossen]]. [[Tømmerdrager|Tømmerdragerne]] som drev denne transporten skal ha bodd på Nøstetangen. | ||
Sideversjonen fra 25. mai 2018 kl. 13:06
Nøstetangen er navn på tangen der Vestfosselva renner ut i Drammenselva. Området ligger på grunnen til Haug prestegård (gnr.77) på Øvre Eiker. Navnet må komme av at det har ligget et viktig båtnaust her, og det har vært spekulert i at leidangsflåten fra Eiker skipreide kan ha hatt tilhold her i middelalderen.
Stedet er spesielt kjent på grunn av Nøstetangen glassverk, som var i drift på Nøstetangen fra 1741 til 1777. Ved Nøstetangen lå også Storhengslet, som var ett av de aller første tømmerhengslene i Drammenselva og utgangspunkt for tømmertransporten til Vestfossen. Tømmerdragerne som drev denne transporten skal ha bodd på Nøstetangen.
Enkelte plasser i området var bebodd på 1800-tallet av strandsittere under prestegården, mens en tettbebyggelse gradvis vokste fram etter at jernbanestasjonen ble anlagt like ved i 1866. I dag er Nøstetangen en del av Hokksund by, og gatene Tangengata, Vestre Nøstegate og Østre Nøstegate har navn etter Nøstetangen.
Kilder
- Nils Johnsen: Eker. Træk av en storbygds saga (1914)
- Ole Georg Moseng: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994)
- Ove Bjarnar: Elvekulturen. Eikers historie, bind 3 (1994)
|
Nøstetangen inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |