NS-forlagene: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Min kamp.png|[[J.M. Stenersens forlag]] ga i 1941 ut [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest ''Min kamp'' i norsk utgave.|Justismuseet}}
{{thumb|Min kamp.png|[[J.M. Stenersens forlag]] ga i 1941 ut [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest ''Min kamp'' i norsk utgave.|[[Justismuseet]]}}
{{thumb|Per Imerslund.png|[[Per Imerslund]] på omslaget på boken ''Videre i passgang'', utgitt posthumt av Kamban i 1944.|[[Kamban forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
'''[[NS-forlagene]]''' var en fellesbetegnelse på de forlagene som under [[andre verdenskrig]] ga ut bøker, brosjyrer og pamfletter i tråd med og/eller på vegne av [[Nasjonal Samling]] og de tyske okkupasjonsmyndighetene.
'''[[NS-forlagene]]''' var en fellesbetegnelse på de forlagene som under [[andre verdenskrig]] ga ut bøker, brosjyrer og pamfletter i tråd med og/eller på vegne av [[Nasjonal Samling]] og de tyske okkupasjonsmyndighetene.


Av de etablerte forlagene var det bare [[J.M. Stenersens forlag]] som helt og fullt tilpasset seg NS-myndighetene og den tyske okkupasjonsmakten. I løpet av krigen ble Gunnar Stenersens Forlag og [[Centralforlaget]] opprettet på grunnlag av J.M. Stenersens forlag.  
Av de etablerte forlagene var det bare [[J.M. Stenersens forlag]] som helt og fullt tilpasset seg NS-myndighetene og den tyske okkupasjonsmakten. I løpet av krigen ble Gunnar Stenersens Forlag og [[Centralforlaget]] opprettet på grunnlag av J.M. Stenersens forlag av [[Gunnar Stenersen (1901–1968)|Gunnar Stenersen]] (1901–1968) som satt i [[Kulturtinget]] og var kommissarisk leder av Forleggerforeningen.  


Andre forlag som regnes med innenfor denne fellesbetegnelsen var [[Blix forlag]], [[Atlantic forlag]], [[Viking forlag]] og [[Kamban forlag]].
Andre forlag som regnes med innenfor denne fellesbetegnelsen var NS' partiforlag [[Blix Forlag]], [[Atlantic forlag]], [[Viking forlag]] og [[Kamban forlag]], samt en del andre mindre og mer obskure forlag.
 
[[Kamban forlag]], startet av [[Hans Solgaard Jacobsen]] i 1940 skilte seg noe fra de andre da det i løpet av okkupasjonen utviklet seg til et selvstendig [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistisk]] forlag med personlig profil, og brakte det delvis i opposisjon til og kom i konflikt med NS-ledelsen.
 
Imidlertid ble ikke [[Gyldendal Norsk Forlag]] regnet med blant disse forlagene, til tross for det store antallet forfattere som støttet NS som ble gitt ut på dette forlaget.
 
== Galleri ==
<gallery widths=325 heights=325>
Over Balkans syv blåner.png|Forsiden til bestselgeren ''[[Over Balkans syv blåner]]'' av  [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], utgitt av Blix i 1942.{{byline|[[Blix Forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Per Imerslund.png|[[Per Imerslund]] på omslaget på boken ''Videre i passgang'', utgitt posthumt av Kamban i 1944.{{byline|[[Kamban forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
</gallery>


== Kilder ==
== Kilder ==

Nåværende revisjon fra 14. jan. 2023 kl. 16:07

J.M. Stenersens forlag ga i 1941 ut Adolf Hitlers ideologiske manifest Min kamp i norsk utgave.
Foto: Justismuseet

NS-forlagene var en fellesbetegnelse på de forlagene som under andre verdenskrig ga ut bøker, brosjyrer og pamfletter i tråd med og/eller på vegne av Nasjonal Samling og de tyske okkupasjonsmyndighetene.

Av de etablerte forlagene var det bare J.M. Stenersens forlag som helt og fullt tilpasset seg NS-myndighetene og den tyske okkupasjonsmakten. I løpet av krigen ble Gunnar Stenersens Forlag og Centralforlaget opprettet på grunnlag av J.M. Stenersens forlag av Gunnar Stenersen (1901–1968) som satt i Kulturtinget og var kommissarisk leder av Forleggerforeningen.

Andre forlag som regnes med innenfor denne fellesbetegnelsen var NS' partiforlag Blix Forlag, Atlantic forlag, Viking forlag og Kamban forlag, samt en del andre mindre og mer obskure forlag.

Kamban forlag, startet av Hans Solgaard Jacobsen i 1940 skilte seg noe fra de andre da det i løpet av okkupasjonen utviklet seg til et selvstendig nasjonalsosialistisk forlag med personlig profil, og brakte det delvis i opposisjon til og kom i konflikt med NS-ledelsen.

Imidlertid ble ikke Gyldendal Norsk Forlag regnet med blant disse forlagene, til tross for det store antallet forfattere som støttet NS som ble gitt ut på dette forlaget.

Galleri

Kilder