Nasjonal Samling i Harstad

Nasjonal samling (NS) var et norsk politisk parti stiftet 13. mai 1933 av Vidkun Quisling, som var påvirket av nazistiske og fascistiske strømninger i Europa. Partiet deltok i stortingsvalget i 1933 og 1936, men fikk under 2% av stemmene. Partiet fikk kort levetid, men spilte likevel en spesiell rolle i norgeshistorien som organisert medhjelper for tyskernes okkupasjon av landet 1940-1945.

I Harstad. var det få NS-medlemmer, og bare 28 personer hadde stemt på partiet ved stortingsvalget i 1936 (1.43 % av de avgitte stemmene). Antallet vokste imidlertid til ca. 120 i løpet av krigen. Det var egne lag i Trondenes kommune og Sandtorg kommune med henholdsvis 10-11 og 7-8 medlemmer (ca. 1,5 % av befolkningen). Kvæfjord kommune hadde også eget lag med 11-12 medlemmer. Selv om partiet var lite, var det forholdsvis større i Harstad enn i resten av Troms. Etter at de andre partiene ble forbudt i 1940, skulle man tro at partiet fikk stor makt. Men det møtte stor motstand i folket, og i tillegg var det indre stridigheter som skapte vanskeligheter.

Partiet overtar all makt i byen

2. oktober 1940 hadde partiet et møte på Grand Hotell for å opprette et eget NS-lag i byen. Det var ca. 15 som møtte opp.

Først på neste møte, som var på Hotell Nobel mandag 11. november, ser det ut til at laget ble skikkelig konstituert. Det var disponent Andreas Olssøn og redaksjonssekretær Peder Lind-Solstad som førte an på møtet. Harstad Tidende, som var kontrollert av okkupantene, kunne etter møtet offentliggjøre følgende representanter for Harstad krets av Nasjonal Samling:

• Kretsfører: Disponent Andreas Olssøn
• Organisasjonsleder: Kontorist Finn Ulriksen
• Økonomileder: Agent Haakon Schjelderup
• Presseleder: Red. sekr. Peder Lind Solstad
• Propagandaleder: Sekr.Christopher Blom Heimbeck
• Hirdleder: Fenrik og politi Reidar Leithe
• N.S.U.F-leder: Agent Odd Eriksen
• Lagfører i Harstad: Cand. Jur. Bertel Bertelsen
• Sekretær: Reisende Thoralf Carlsen

I avisreferatet fra møtet skulle «hovedkretsstyret» bestå av ovenstående representanter fra Harstad og nærmeste omegn. Men det var også meningen å supplere styret med alle lagførere i samtlige 18 kommuner som kretsen omfattet. Kretsens kontor ble åpnet i dr. Kulseng-Hansens gård, Torvet 3, 3.etg. Alle som søkte om medlemsskap nå ble bedt om å henvende seg der. Referenten hevdet at det allerede strømmet inn «ansøkninger». I avisreferatet legger man ellers særlig merke til passussen «De som ikke er med oss er mot oss. Men motstand, av hvilken som helst art, vil ikke bli tålt, hvor skjult den enn søkes anlagt. (...) De blir ubønnhørlig satt utenfor, og er selv skyld i det.»

13. oktober inviterte partiet til et møte i kinolokalet der de håpet å få 60 av byens beste kvinner og menn med på laget. Det var sekretær Christopher. Blom Heimbeck som ønsket velkommen. Han introduserte dagens talere, disponent, fylkesfører Sig. Fredriksen og disponent Tormod Gisvold, Tromsø. Fylkesføreren talte om N.S’ program, nyordningen og Nord-Norges stilling, mens Gisvold orienterte om NS's organisasjonsoppbygning. Det er lite som tyder på at dette møtet styrket partiet stilling i vesentlig grad

Selv om motstand ikke ville bli tålt, fant folk mange kreative former å protestere på. En av dem var å boikotte Merkantil Margarinfabrikk, der partiets kretsfører Andreas Olssøn hadde vært disponent siden 1919. Dette førte til at fabrikken ikke fikk solgt sine varer. Nazistene grep da inn overfor byens forretninger og forlangte at de skulle kjøpe margarinen fra fabrikken, ellers ville butikkene deres bli stengt. Noen av protestene mot de nye makthaverne var mer synlige enn andre og ble slått ned på. Andre metoder, som at folk sluttet å hilse på nazistene, var det verre å innføre straffer for.

Partiet prøvde å nazifisere hele Harstad-samfunnet ved å sette inn sine folk i flest mulig viktige stillinger uten å lykkes særlig. I juli 1941 ble politimester Lund avsatt og NS-medlem Alf Lian innsatt i hans stilling. Ordfører Nils J. Hunstad ble arrestert og erstattet av NS-medlem, lærer Hans Methi. Han fikk nesten enerådende makt, også som rådmann og ligningssjef. Ellers fantes det ikke nok kvalifiserte folk til å bekle stillingene som nazistene ville gjerne ville ha sine folk inn i.

Under okkupasjonen hadde nazistene malt kongestøtta i Harstadgården med rødmaling for å markere at kongen etter deres mening var rømt landet og hadde dermed mistet sine konstitusjonelle rettigheter. Etter krigen måtte de samme mennene vaske bort malingen under militær kontroll.

Rettsoppgjøret i Harstad

Allerede 10. mai 1945 ble ca. 90 av NS-folkene i Harstad-området arrestert og satt i varetekt på «Lille Ila». Ikke alle av disse hadde gjort noe straffbart annet enn å være medlem av partiet. Det ble ikke avsagt dommer for økonomisk landssvik i Harstad, men det ble reist sak mot to firmaer i byen uten at de ble døm. Alle som ble arrestert ble nevnt med navns nevnelse i avisene. Ellers foregikk arrestasjonene uten dramatikk, og det ble ikke meldt om private hevnaksjoner mot nazimedlemmene. I Harstad ble det reist 90 saker i lagmannsretten og 190 i herredsretten. Mange fikk bøter, og like mange saker ble henlagt eller det ble gitt påtaleunnlatelse. Ordfører Hans Methi fikk fem og et halvt års fengsel, 10.000 kroner i bot og tap av sivile rettigheter i 10 år. Presse- og propagandaleder Peder Lind-Solstad ble dømt til 15 års tvangsarbeid, rettighetstap i 10 år og inndragning av 40.000 kroner. En tid sonet han på Akershus festning. Han ble imidlertid (som mange andre dømte), satt fri allerede etter seks år.(16. februar 1951.) Da han var ekskludert fra journalistforbundet, ble det ordnet slik at han fikk jobb som korrekturleser, annonseakkvisitør og freelancer i Harstad Tidende.

Kilder

• Harstad Tidende 14. oktober 1940
• Harstad Tidende 11. november 1940
• Harstad Tidende 13. november 1940
• Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003