Nicolai Anthonisen

Nicolai Anthonisen var første fører av RS 1 «Colin Archer».

Minneord over Anthonisen i Fredriksstad Tilskuer 12. januar 1907.

Nicolai Manuel Anthonisen (født 3. mai 1857 i Brunlanes, død 9. januar 1907 nær Vardø) var sjøkaptein, los, redningsskøytefører og fyrvokter fra Nevlunghavn i daværende Brunlanes kommune (nåværende Larvik kommune). Han er særlig kjent som fører av RS 1 «Colin Archer» under redningsaksjonen ved Hamningberg i mai 1894.

Han ble født på garden Amundrød, faren Antoni Nilsen (f. omkr. 1832) var i folketellingen 1865 selveiende gårdbruker og matros. Mora var Inger M. Svendsdatter (f. omkr. 1831), og begge foreldre var fra Brunlanes. I februar 1885 ble han gift med Amalie Gurine Anderød I Berg kirke i Brunlanes. De fikk fire barn:

• Nelly Anthonisen (f. 1892).
• Nils Antonisen (f. 1893).
• Asta Anthonisen (f. 1898).
• Anders Albert Anthonisen (f. 1899).

I folketellinga 1900, der de fire barna bodde sammen med enka Amalie, er det oppgitt at alle barna var født i Brunlanes. Dette stemmer ikke helt, for Asta og Anders ble født i Vardø mens Nicolai Anthonisen var i arbeid der.

Som ung ble han selv sjømann. Det ble fortalt at han overlevde fem forlis. Da han gikk på land var han kaptein. Anthonisen arbeidet som skøytefører for losene i Nevlunghavn. I dette arbeidet var han med og reddet flere mennesker under en storm på Langesundbukta i februar 1892. Da «Colin Archer» høsten 1893 ble satt i tjeneste i Redningsselskapet ble han hyret til fører. Etter å ha patruljert fiskefeltene under lofotfisket i 1894, kom Nicolai Anthonisen med «Colin Archer» til Vardø 19. mai.

Da storm fra nordøst dagen etter satte flere fartøyer i havsnød i Hamningberg, reddet «Colin Archer» 36 mennesker. Anthonisens erfaring som sjømann og skøyteseiler var avgjørende for den vellykkede resultatet. Denne redningsaksjonen gjorde Nicolai Anthonisen landskjent. Han fikk mye heder. I Vardø ble han båret på gullstol. Redningsselskapet tilkjente han og resten av mannskapet et ekstra gratiale. Anthonisen var i audiens på slottet og mottok Kongens fortenestmedalje i sølv av 1. grad av kong Oscar II. Da han sluttet i Redningsselskapet i 1897 fikk han Redningsselskapets medalje. Dette hadde blitt diskutert årene før, men da mente flertallet på generalmøtet at det han gjorde ved Hamningberg bare var det han var forpliktet til som skøytefører. Medaljen var også for innsatsen han hadde gjort som fører av RS 5 «Liv» og RS 10 «Christiania».

Etter at han sluttet i Redningsselskapet ble han fyrvokter på Hornøya ved Vardø.

Nicolai Anthonisen druknet i januar 1907 da han var på tilbaketur fra Vardø til fyret på Hornøya. Enka flytta tilbake til Brunlanes, der hun i folketellinga 1910 er oppført sammen med de fire barna. Hun levde da av «en liten pension».

Kilder

• Nicolai Anthonisen på Wikipedia på nynorsk
• Nicolai Anthonisen i Historisk befolkningsregister.
• Nikolai I. Anthoniussen i folketelling 1865 for Brunlanes prestegjeld fra Digitalarkivet.
• Berg i Brunlanes, Ministerialbok nr. II 1 (1878-1899), Ekteviede 1885, side 168 (Nicolai og Amalies bryllup).
• Berg i Brunlanes, Klokkerbok nr. II 2 (1878-1902), Fødte og døpte 1893, uten sidenr (Nils' dåp).
• Bysoknet i Vardø, Ministerialbok nr. 10 (1895-1907), Fødte og døpte 1898, side 11 (Astas dåp).
• Bysoknet i Vardø, Ministerialbok nr. 10 (1895-1907), Fødte og døpte 1899, side 29 (Anders Alberts dåp).
• Landsoknet i Vardø, Ministerialbok nr. 11 (1897-1911), Døde og begravede 1907, side 145 (Nicolais gravferd).
• Amalie Anthonisen i folketelling 1910 for Brunlanes herred fra Digitalarkivet
• Trepka, Kurt von og Grande, Toril: Colin Archer, Redningsskøyte nr. 1, Mortensen Forlag 1993.