Nicolai Johan Lohmann Krog (1787–1856)

Nicolai Johan Lohmann Krog (født 6. juli 1787 i Drangedal, død 15. oktober 1856 i Christiania) var offiser og statsråd. Han er med sine mer enn 32 år som statsråd den nest lengst sittende norske statsråd gjennom alle tider, bare slått av hans samtidige Jørgen Herman Vogt som var statsråd i drøyt 33 år. Krog var en typisk representant for embetsmannsstyret i tiårene etter 1814.

Nicolai Johan Lohmann Krog i embetsuniform og Sverdordenen
Maleri: Jacob Munch

Bakgrunn

Han var sønn av sogneprest og landbruksreformator Andreas Christian Krog (1748–1797) og Else Marie Poppe f. Rogstad (1755–1828), og vokste opp på Gran prestegård, fra farens død på enkesetet på Hadeland. Faren døde da han var 13 år, og han måtte satse på en militær karriere. Han begynte i 1801 på Det norske militære institutt i Christiania og ble uteksaminert i 1805 som sekondløytnant.

Virke

Offiser

Han tjenestegjorde først ved Norges Geografiske Opmaaling, og deretter en tid i Danmark, men var i tiden 1809 til 1811 tilbake på krigsskolen, som da het Det kongelige norske landkadettkorps.

I Christiania deltok han aktivt i byens selskapsliv, og ble i 1810 gift med Henriette Mathiesen (1792–1822), datter av trelasthandler Haagen Mathiesen (1759–1842) og Marthe Beate Monsen (1766–1823), som igjenvar datter av Mogens Larsen Monsen. De fikk sønnen Haagen Andreas Magnus i 1813. Etter at hans første kone døde i 1822, ble han i 1826 gift med Elisabeth Marie Arbin, datter av by- og rådstueskriver Peter Arbin (1740–1804) og Gjertrud Schiøtt f. Juel (1748–1823).

Han tok for en periode avskjed fra det militære og arbeidet med provideringen (forsyninger) til Norge. I 1814 meldte han seg til tjeneste for Christian Frederik og ble adjutant i hans generalstab og deltok her i krigen mot Sverige sommeren 1814.

Han fortsatte i de norske styrkene under unionen med Sverige og ble utnevnt til major og adjutant hos kong Karl II. Fra juli 1816 ble han kommandør (sjef) for Det kongelige norske landkadettkorps (krigsskolen). Han ble oberstløytnant 1817 og var medlem av kommisjonen som skulle revidere skolens organisasjon. Arbeidet medførte at skolen i 1820 endret navn til Den kongelige norske krigsskole, med Krog som fortsatte sjef fram til han ble statsråd i 1822.

Politiker

Krog ble utnevnt til konstituert statsråd i Stockholm 23. august 1821, og han fulgte kronpris Oscar på hans reise i Europa i 1822. Han tok deretter avskjed fra Krigsskolen og ble utnevnt til statsråd og sjef for Armédepartementet 15. juni 1822, og ble sittende som statsråd helt fram til 5. januar 1855, med vekslende perioden i Christiania og Stockholm. De mange oppholdene i den svenske hovedstad gav ham gode kunnskaper om forholdene ved hoffet og i regjeringskretsene. Krog var en framtredende medlem av Frimurerordenen og en sentral figur i Christiania-sosieteten sammen med sin andre hustru Elise Marie.

Vogt var førstestatsråd fra mens han hadde embete i Christiania fra 17. desember 1836 til han gikk av som statsråd 5. januar 1855.

Statsrådsposter
Embete Fra Til
Første Wedel-ministerium
* Konstituert statsråd i Stockholm 23. august 1821 15. juni 1822
Arméminister 15. juni 1822 15. oktober 1825
Statsråd i Stockholm 15. oktober 1825 15. september 1826
Arméminister 15. september 1826 15. desember 1828
Statsråd i Stockholm 15. desember 1828 15. januar 1830
* Konstituert marineminister 15. januar 1830 15. august 1831
Arméminister 15. august 1882
* Konstituert revisjonsminister 16. juni 1831 15. januar 1832
Statsråd i Stockholm 15. august 1832 15. juli 1833
Arméminister 15. juli 1833 15. mai 1835
* Konstituert marineminister 15. september 1834
Statsråd i Stockholm 15. mai 1835 15. mai 1836
Arméminister 15. mai 1836
* Konstituert marineminister
Andre Wedel-ministerium
* Konstituert marineminister 17. desember 1836
Arméminister 25. oktober 1837
* Konstituert revisjonsminister 27. mai 1837
Revisjonsminister 25. oktober 1837 15. mai 1838
Statsråd i Stockholm 15. mai 1838 15. mai 1839
Revisjonsminister 15. mai 1839 15. september 1841
Statsråd i Stockholm 15. september 1841 15. september 1842
Revisjonsminister 15. september 1842
Løvenskiold/Vogt-ministeriet
Revisjonsminister 15. september 1845
Statsråd i Stockholm 15. september 1845 15. oktober 1846
Revisjonsminister 15. oktober 1846 15. november 1848
Statsråd i Stockholm 15. november 1848 15. september 1849
Revisjonsminister 15. september 1849 15. september 1850
Statsråd i Stockholm 15. september 1850 15. september 1851
Revisjonsminister 15. september 1851 11. oktober 1852
Statsråd i interimsregjeringen 11. oktober 1852 12. april 1853
Revisjonsminister 12. april 1853 5 . januar 1855

Kilder og referanser


Førstestatsråder/stattholdere/visekonger 1814–73

førstestatsråd Haxthausen (1814) • førstestatsråd Rosenkrantz (1814) • stattholder Essen (18141816) • visekonge kronprins Karl Johan (1816) • stattholder Mörner (18161818) • stattholder Sandels (18181824) • visekonge kronprins Oscar (1824) • stattholder Sandels (18241827) • stattholder Platen (18271829) • førstestatsråd Collett (1829-1833) • visekonge kronprins Oscar (1833) • førstestatsråd Collett (1833-1836) • stattholder Wedel Jarlsberg (1836-1840) • førstestatsråd Krog (1840-1841) • stattholder Løvenskiold (1841-1856) • førstestatsråd Vogt (1856-1857) • visekonge kronprins Karl (1857) • førstestatsråd Vogt (1857-1858) • førstestatsråd Petersen (1858-1861) • førstestatsråd Stang (1861-1873) • Embetet opphørt, statsminister innført i 1873 etter Stattholderstriden.