Nicolay Grevstad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (hbr)
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Nicolay Grevstad - allkunne.png|Nicolay Grevstad|Allkunne }}
{{thumb|Nicolay Grevstad - allkunne.png|Nicolay Grevstad|Allkunne }}
'''[[Nicolay Grevstad]]''' (fødd 2. juni 1851 i [[Sykkylven]], død 20. februar 1940 i Chicago) var ein norskamerikansk pressemann, politikar og diplomat. Foreldra var husmann og skreddar Karl Nicolai Simonsen og jordmor Birgitte Andersdatter Skjetlein. Grevstad vart i 1878 gift med Maren Martine Berger.  
'''[[Nicolay Grevstad]]''' (fødd 2. juni 1851 i [[Sykkylven]], død 20. februar 1940 i [[Chicago]]) var ein norskamerikansk pressemann, politikar og diplomat. Foreldra var husmann og skreddar Karl Nicolai Simonsen og jordmor Birgitte Andersdatter Skjetlein. Grevstad vart i 1878 gift med Maren Martine Berger.  


Grevstad budde i [[Sykkylven]] til han vart konfirmert. Etter konfirmasjonen var han nokre år handelsbetjent i [[Ålesund]]. Så gjennomførte han lærarseminaret på [[Stord]] før han i 1872 reiste til Kristiania og byrja på [[Heltbergs privatskule]]. Han tok examen artium i 1878. Deretter studerte han jus ved universitetet i hovudstaden og vart cand.jur. i 1878. Etter ein periode som advokatfullmektig og som tilsett i Justisdepartementet, vart han i 1880 tilsett som redaktør av ''[[Dagbladet]]''. Han var ein trufast støttespelar for [[Johan Sverdrup]], noko som bidrog til at han i 1883 måtte gå av som redaktør.
Grevstad budde i Sykkylven til han vart konfirmert. Etter konfirmasjonen var han nokre år handelsbetjent i [[Ålesund]]. Så gjennomførte han lærarseminaret på [[Stord]] før han i 1872 reiste til Kristiania og byrja på [[Heltbergs privatskule]]. Han tok examen artium i 1878. Deretter studerte han jus ved universitetet i hovudstaden og vart cand.jur. i 1878. Etter ein periode som advokatfullmektig og som tilsett i Justisdepartementet, vart han i 1880 tilsett som redaktør av ''[[Dagbladet]]''. Han var ein trufast støttespelar for [[Johan Sverdrup]], noko som bidrog til at han i 1883 måtte gå av som redaktør.


Nicolay Grevstad emigrerte i 1883 til USA. Han oppsøkte det norske kjerneområdet i [[Minnesota]] og vart journalist i den norskspråklege avisa, ''[[Nordvesten]]'' i [[St. Paul]]. Han heldt oppe kontakta med politiske vener i Noreg og organiserte innsamling blant norskamerikanarar for det nystifta Venstre-partiet. Ein vesentleg del av partiets budsjett vart den første tida dekt av desse midlane. I 1886 bad Johan Sverdrup Grevstad kome heim for å leie redaksjonen i ei planlagt regjeringsvennleg avis. Etter eit halvt år i hovudstaden vart han lei det han opplevde som småleg kiv, og reiste tilbake til USA.  
Nicolay Grevstad emigrerte i 1883 til USA. Han oppsøkte det norske kjerneområdet i [[Minnesota]] og vart journalist i den norskspråklege avisa, ''[[Nordvesten]]'' i [[St. Paul]]. Han heldt oppe kontakta med politiske vener i Noreg og organiserte innsamling blant norskamerikanarar for det nystifta Venstre-partiet. Ein vesentleg del av partiets budsjett vart den første tida dekt av desse midlane. I 1886 bad Johan Sverdrup Grevstad kome heim for å leie redaksjonen i ei planlagt regjeringsvennleg avis. Etter eit halvt år i hovudstaden vart han lei det han opplevde som småleg kiv, og reiste tilbake til USA.  
Linje 10: Linje 10:
Framleis heldt han kontakta heimover, og ved nokre høve, i samband med ulukker, organiserte han innsamlingsaksjonar i det norske Amerika. I 1906 vart han utnemnt til Riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden.  
Framleis heldt han kontakta heimover, og ved nokre høve, i samband med ulukker, organiserte han innsamlingsaksjonar i det norske Amerika. I 1906 vart han utnemnt til Riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden.  


''Skandinaven'' støtta det republikanske partiet, og i 1911 vart Grevstad utnemnt til USA sin offisielle representant i Uruguay og Paraguay. Ministerpostane hadde han i fire år. Då han kom tilbake til USA hadde han ulike oppgåver, mellom anna leia han det republikanske partiet si presseteneste for framandspråkleg presse. I 1930 vart han igjen redaktør i ''Skandinaven'', ei stilling han hadde til han døydde. Eitt år etter at han døydde, gjekk avisa inn. Det var ikkje lenger marknad for ei norskspråkleg avis i USA.
''Skandinaven'' støtta det republikanske partiet, og i 1911 vart Grevstad utnemnt til USA sin offisielle representant i Uruguay og Paraguay. Ministerpostane hadde han i fire år. Då han kom tilbake til USA, hadde han ulike oppgåver, mellom anna leia han det republikanske partiet si presseteneste for framandspråkleg presse. I 1930 vart han igjen redaktør i ''Skandinaven'', ei stilling han hadde til han døydde. Eitt år etter at han døydde, gjekk avisa inn. Det var ikkje lenger marknad for ei norskspråkleg avis i USA.


Nicolay Grevstad hadde heile livet ei stor interesse for juridiske emne, og han skreiv mellom anna om jurysystemet. I amerikanske tidsskrift og aviser skreiv han elles artiklar om dei norske forlikskommisjonane, noko som bidrog til at fleire amerikanske statar innførte såkalla «courts of conciliation».
Nicolay Grevstad hadde heile livet ei stor interesse for juridiske emne, og han skreiv mellom anna om jurysystemet. I amerikanske tidsskrift og aviser skreiv han elles artiklar om dei norske forlikskommisjonane, noko som bidrog til at fleire amerikanske statar innførte såkalla «courts of conciliation».


I hans fødekommune Sykkylven er plassen nedanfor kommunehuset oppkalla etter han: Nicolay Grevstads plass.
I hans fødekommune Sykkylven er plassen nedanfor kommunehuset oppkalla etter han: [[Nicolay Grevstads plass]].


==Kjelder==
==Kjelder==
Linje 26: Linje 26:
[[Kategori:Sykkylven kommune]]
[[Kategori:Sykkylven kommune]]
[[Kategori:Norsk-amerikanere]]
[[Kategori:Norsk-amerikanere]]
[[kategori:Minnesota]]
[[Kategori:Minnesota]]
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Sykkylven leksikon]]
[[Kategori:Sykkylven leksikon]]
[[Kategori:Fødsler i 1851]]
[[Kategori:Fødsler i 1851]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
{{nn}}
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 23:23

Nicolay Grevstad
Foto: Allkunne

Nicolay Grevstad (fødd 2. juni 1851 i Sykkylven, død 20. februar 1940 i Chicago) var ein norskamerikansk pressemann, politikar og diplomat. Foreldra var husmann og skreddar Karl Nicolai Simonsen og jordmor Birgitte Andersdatter Skjetlein. Grevstad vart i 1878 gift med Maren Martine Berger.

Grevstad budde i Sykkylven til han vart konfirmert. Etter konfirmasjonen var han nokre år handelsbetjent i Ålesund. Så gjennomførte han lærarseminaret på Stord før han i 1872 reiste til Kristiania og byrja på Heltbergs privatskule. Han tok examen artium i 1878. Deretter studerte han jus ved universitetet i hovudstaden og vart cand.jur. i 1878. Etter ein periode som advokatfullmektig og som tilsett i Justisdepartementet, vart han i 1880 tilsett som redaktør av Dagbladet. Han var ein trufast støttespelar for Johan Sverdrup, noko som bidrog til at han i 1883 måtte gå av som redaktør.

Nicolay Grevstad emigrerte i 1883 til USA. Han oppsøkte det norske kjerneområdet i Minnesota og vart journalist i den norskspråklege avisa, Nordvesten i St. Paul. Han heldt oppe kontakta med politiske vener i Noreg og organiserte innsamling blant norskamerikanarar for det nystifta Venstre-partiet. Ein vesentleg del av partiets budsjett vart den første tida dekt av desse midlane. I 1886 bad Johan Sverdrup Grevstad kome heim for å leie redaksjonen i ei planlagt regjeringsvennleg avis. Etter eit halvt år i hovudstaden vart han lei det han opplevde som småleg kiv, og reiste tilbake til USA.

Grevstad hadde gode engelskkunnskapar og fekk snart oppgåver i engelskspråkleg presse. I 1887 vart han tilsett som journalist i Minneapolis Tribune. Han vart snart leiarskribent. I 1890 vart han sjefredaktør i ei ny avis; Minneapolis Times. Han motarbeidde republikanarane sin guvernørkandidat, og då denne vart valt kom han igjen i ei politisk klemme. Det førte til at han måtte gå frå stillinga si. Han fekk i staden tilbod om å bli korrespondent i Minneapolis for den norskspråklege avisa Skandinaven. Her var han nokre månader i 1892, før han same året flytta til Chicago for å bli avisas sjefsredaktør.

Framleis heldt han kontakta heimover, og ved nokre høve, i samband med ulukker, organiserte han innsamlingsaksjonar i det norske Amerika. I 1906 vart han utnemnt til Riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Skandinaven støtta det republikanske partiet, og i 1911 vart Grevstad utnemnt til USA sin offisielle representant i Uruguay og Paraguay. Ministerpostane hadde han i fire år. Då han kom tilbake til USA, hadde han ulike oppgåver, mellom anna leia han det republikanske partiet si presseteneste for framandspråkleg presse. I 1930 vart han igjen redaktør i Skandinaven, ei stilling han hadde til han døydde. Eitt år etter at han døydde, gjekk avisa inn. Det var ikkje lenger marknad for ei norskspråkleg avis i USA.

Nicolay Grevstad hadde heile livet ei stor interesse for juridiske emne, og han skreiv mellom anna om jurysystemet. I amerikanske tidsskrift og aviser skreiv han elles artiklar om dei norske forlikskommisjonane, noko som bidrog til at fleire amerikanske statar innførte såkalla «courts of conciliation».

I hans fødekommune Sykkylven er plassen nedanfor kommunehuset oppkalla etter han: Nicolay Grevstads plass.

Kjelder