Nikka Vonen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(23 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Nikka Vonen|Nikoline Vonen]]''', (født 14.november [[1836]], død 29. november [[1933]]). Hun var datter av [[børsemaker]], korpssmed og klokkemaker [[Bertel Johannesson Vonen]] (1799–1868) og jordmor [[Berthe Helene Skjærdal]].
{{thumb|Vonen, Nikka.jpeg|Den unge Nikka Vonen.}}
{{thumb|Nikka Vonen Barbara Klaveness.png|Nikka Vonen og [[Barbra Henriette Landmark Hvoslef (1843–1935)|Barbra H. L. H. Klaveness]] på Steia.|[[Norsk Folkemuseum]]|1921}}
'''[[Nikka Vonen|Nicoline Marie Vonen]]''' (født 14.november [[1836]] i [[Fjaler kommune|Fjaler]], død 29. november [[1933]] samme sted) var skolegrunnlegger og -leder, folkeminnesamler, forfatter, målkvinne og fjellvandrer. I folketellingen 1900 er hun titulert som "Gaardbruger, Selveier Eier og Bestyrerinde af Pigeinstitut & Pensionat".


Da hun var 11 år ble hun sendt til Pensionat og Skole for Pigebørn av den bedre Classe i [[Davik]] i [[Nordfjord]]. Hun var kjent for sin store interesse av å samle dialekt og ord fra bygden.
== Slekt og familie ==
Hun var senere også elev ved en guvernanteklasse ved [[Hartvig Nissens skole|Nissens Pigeskole]] i [[Kristiania]], dagens Hartvig Nissens skole.
Hun var datter av [[børsemaker]], korpssmed og klokkemaker [[Bertel Johannesson Vonen]] (1799–1868) og jordmor [[Berthe Helene Skjærdal]].


Nikka var en naturelsker, hun likte fotturer i fjellene. Hun var også en av de første kvinnene som nådde toppen av [[Galdhøpiggen]]. [[Nikka Vonens Pigeinstitutt]] ble grunnlagt i 1871 på gården Steia i [[Fjaler kommune]]. </onlyinclude>
== Liv og virke ==
Da hun var 11 år, ble hun sendt til Pensionat og Skole for Pigebørn av den bedre Classe i [[Davik]] i [[Nordfjord]]. Hun var kjent for sin store interesse av å samle dialekt og ord fra bygden.  
Hun var senere også elev ved en [[Guvernanteeksamen|guvernanteklasse]] ved [[Hartvig Nissens skole|Nissens Pigeskole]] i [[Kristiania]], dagens Hartvig Nissens skole.


Soknepresten i [[Fjaler]], Anton Kleppestø, skrev følgende minneord etter hennes død:
Nikka var en naturelsker, hun likte fotturer i fjellene. Hun var også en av de første kvinnene som nådde toppen av [[Galdhøpiggen]]. [[Nikka Vonens Pigeinstitutt]] ble grunnlagt i 1871 på gården Steia i [[Fjaler kommune]] og som hun drev fram til hun måtte legge den ned av helsemessige årsaker i 1907.
''"Hun innskrenket sig ikke bare til å meddele kunnskaper, men hovedsaken var for henne å gjøre elevene sine skikket for livet. Hennes undervisning og oppdragelse var i beste forstand oppøvelse i livskunst. Med henne er en av de mest særmerkte kvinner vårt land har eid, vandret bort".''


==Eksterne lenker==
I forbindelse med skolens 25-årsjubileum i 1896 ble hun tildelt [[Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet]] i gull.
*[https://nbl.snl.no/Nikka_Vonen Om Nikka Vonen i Norsk biografisk leksikon]
 
Soknepresten i [[Fjaler]], Anton Kleppestø, skrev følgende minneord etter hennes død:
{{sitat|Hun innskrenket sig ikke bare til å meddele kunnskaper, men hovedsaken var for henne å gjøre elevene sine skikket for livet. Hennes undervisning og oppdragelse var i beste forstand oppøvelse i livskunst. Med henne er en av de mest særmerkte kvinner vårt land har eid, vandret bort.}}
 
== Folkeminnesamler ==
I [[Norsk Folkeminnesamling]] finnes tre mapper tradisjonsoppskrifter fra [[Sogn (region)|Sogn]] etter Vonen, om dagligliv, matskikker, eventyr og sagn, lek, og om underjordsfolk. Annet materiale hun hadde samlet på feltarbeid ble publisert anonymt samtiden, blant annet av [[Eilert Sundt]]. I ''Norsk sogukunst: sogusegjarar og sogur'' <ref>[[Rikard Berge|Berge, Rikard]]: ''Norsk sogukunst''. Utg. Norges boklag. Oslo. 1976. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011062905185}}.</ref> av [[Rikard Berge]] er flere av hennes eventyropptegnelser gjengitt.
 
== Referanser ==
 
<references />
 
==Kilder og litteratur==
*Hekneby, Greta 2010. Nikka Vonen. Folkeminnesamlar, skulestyrar og målkvinne. Selja Forlag.
*[https://nbl.snl.no/Nikka_Vonen Nikka Vonen] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
* {{hbr1-1|pf01037354002156|Nikka Vonen}}.
* {{hbr1-1|pf01037354002156|Nikka Vonen}}.


Linje 21: Linje 37:
[[Kategori:Fødsler i 1836]]
[[Kategori:Fødsler i 1836]]
[[Kategori:Dødsfall i 1933]]
[[Kategori:Dødsfall i 1933]]
[[Kategori:Målfolk]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{F1}}
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:09

Den unge Nikka Vonen.
Nikka Vonen og Barbra H. L. H. Klaveness på Steia.
Foto: Norsk Folkemuseum (1921).

Nicoline Marie Vonen (født 14.november 1836 i Fjaler, død 29. november 1933 samme sted) var skolegrunnlegger og -leder, folkeminnesamler, forfatter, målkvinne og fjellvandrer. I folketellingen 1900 er hun titulert som "Gaardbruger, Selveier Eier og Bestyrerinde af Pigeinstitut & Pensionat".

Slekt og familie

Hun var datter av børsemaker, korpssmed og klokkemaker Bertel Johannesson Vonen (1799–1868) og jordmor Berthe Helene Skjærdal.

Liv og virke

Da hun var 11 år, ble hun sendt til Pensionat og Skole for Pigebørn av den bedre Classe i Davik i Nordfjord. Hun var kjent for sin store interesse av å samle dialekt og ord fra bygden. Hun var senere også elev ved en guvernanteklasse ved Nissens Pigeskole i Kristiania, dagens Hartvig Nissens skole.

Nikka var en naturelsker, hun likte fotturer i fjellene. Hun var også en av de første kvinnene som nådde toppen av Galdhøpiggen. Nikka Vonens Pigeinstitutt ble grunnlagt i 1871 på gården Steia i Fjaler kommune og som hun drev fram til hun måtte legge den ned av helsemessige årsaker i 1907.

I forbindelse med skolens 25-årsjubileum i 1896 ble hun tildelt Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet i gull.

Soknepresten i Fjaler, Anton Kleppestø, skrev følgende minneord etter hennes død:

Hun innskrenket sig ikke bare til å meddele kunnskaper, men hovedsaken var for henne å gjøre elevene sine skikket for livet. Hennes undervisning og oppdragelse var i beste forstand oppøvelse i livskunst. Med henne er en av de mest særmerkte kvinner vårt land har eid, vandret bort.

Folkeminnesamler

I Norsk Folkeminnesamling finnes tre mapper tradisjonsoppskrifter fra Sogn etter Vonen, om dagligliv, matskikker, eventyr og sagn, lek, og om underjordsfolk. Annet materiale hun hadde samlet på feltarbeid ble publisert anonymt samtiden, blant annet av Eilert Sundt. I Norsk sogukunst: sogusegjarar og sogur [1] av Rikard Berge er flere av hennes eventyropptegnelser gjengitt.

Referanser

  1. Berge, Rikard: Norsk sogukunst. Utg. Norges boklag. Oslo. 1976. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur