Nils Vogt (1817–1894): Forskjell mellom sideversjoner
m (→Familie) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Vogt ble ble cand.jur. i [[1839]], og var byråsjef og ekspedisjonssekretær i [[Justisdepartementet]] før han 33 år gammel ble amtmann i [[Søndre Bergenhus amt]] i 1850, et embete han hadde til 1859. Siden var han [[amtmann]] i [[Lister og Mandals amt]] (1860-71) og [[Buskeruds amt]] (1884-90). | Vogt ble ble cand.jur. i [[1839]], og var byråsjef og ekspedisjonssekretær i [[Justisdepartementet]] før han 33 år gammel ble amtmann i [[Søndre Bergenhus amt]] i 1850, et embete han hadde til 1859. Siden var han [[amtmann]] i [[Lister og Mandals amt]] (1860-71) og [[Buskeruds amt]] (1884-90). | ||
I årene 1871 til 1884 var Vogt statsråd for [[Indredepartementet]], bare avbrutt av tre opphold ved statsrådavdelingen i [[Stockholm]]. Han satt i først i [[Frederik Stangs ministerium]], og deretter i [[Christian Selmers ministerium]] hvor han | I årene 1871 til 1884 var Vogt statsråd for [[Indredepartementet]], bare avbrutt av tre opphold ved statsrådavdelingen i [[Stockholm]]. Han satt i først i [[Frederik Stangs ministerium]], og deretter i [[Christian Selmers ministerium]] hvor han sammen med sine kolleger i regjeringen ble fradømt sine embeter i rikssrettsaken i 1884. | ||
Vogt var stortingsrepresentant for Søndre Bergenhus 1857–58 og for Kristiansand 1862–71. Han var lagtingspresident 1862–63 og 1868–71 og stortingspresident 1865–66. | Vogt var stortingsrepresentant for Søndre Bergenhus 1857–58 og for Kristiansand 1862–71. Han var lagtingspresident 1862–63 og 1868–71 og stortingspresident 1865–66. | ||
Sideversjonen fra 12. apr. 2022 kl. 06:14
Mal:Thumb høyre Nils Petersen Vogt (født 15. april 1817 i Christiania, død 8. november 1894) var politiker og embetsmann. Han var amtmann i tre ulike amt, statsråd i Indredepartementet og stortingsmann, en periode også stortingspresident.
Familie
Nils Vogt var sønn av ekspedisjonssekretær Peter Monrad Vogt (1787–1819) og Charlotte Juhl (1795–1820), og ble gift i 1843 med Karen Magdalena Ancher Arntzen (1819–1870). Han var far til blant andre høyesterettsdommer Arne Vogt (1848-1935), redaktør Nils Vogt (1859–1927) og statsråd og diplomat Paul Benjamin Vogt (1863-1947). Da foreldrene døde tidlig, vokste Vogt opp hos onkelen, byfogd David Vogt i Moss. En annen av hans onkler var Jørgen Herman Vogt.
Liv og virke
Vogt ble ble cand.jur. i 1839, og var byråsjef og ekspedisjonssekretær i Justisdepartementet før han 33 år gammel ble amtmann i Søndre Bergenhus amt i 1850, et embete han hadde til 1859. Siden var han amtmann i Lister og Mandals amt (1860-71) og Buskeruds amt (1884-90).
I årene 1871 til 1884 var Vogt statsråd for Indredepartementet, bare avbrutt av tre opphold ved statsrådavdelingen i Stockholm. Han satt i først i Frederik Stangs ministerium, og deretter i Christian Selmers ministerium hvor han sammen med sine kolleger i regjeringen ble fradømt sine embeter i rikssrettsaken i 1884.
Vogt var stortingsrepresentant for Søndre Bergenhus 1857–58 og for Kristiansand 1862–71. Han var lagtingspresident 1862–63 og 1868–71 og stortingspresident 1865–66.
Ettermæle
Nils Vogt døde 8. november 1894. Dødsfallet fikk fyldig omtale i Aftenposten dagen etter (utdrag):
| Efter et kort sygeleie - nogle dagers lungebetændelse - er fhv. Statsraad, Amtmand Niels Vogt igaar afgaaet ved døden her i byen, hvor han i de senere aar har været bosat, efterat han i 1890 hadde taget afsked som Amtmand i Buskerud. ... Som i finansielle spørgsmaal var Vogt ogsaa i de politiske den forsigtige mand. Helt igjennom konservativ - mere konservativ maaske end de fleste af sine kolleger i Raadet og end nogen senere ledende politiker - bød forandringer i det bestaaende ham imod, og han var derfor en ihærdig modstander baade af aarlige Storthing og af Statsraadsagens gjennemførelse. | ||
Nils Vogt er gravlagt ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten 9. november 1894.
- Terje Bratberg i Norsk Biografisk Leksikon om Nils Vogt.