Nord-Varanger kommune: Forskjell mellom sideversjoner
m (Korr. forkortelse for Kristelig Folkeparti + lenkefix) |
m (internlenke, avslutta onlyincludetagg) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|2029.jpg|Nord-Varanger kommune}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|2029.jpg|Nord-Varanger kommune}} | ||
[[Nord-Varanger kommune]] i [[Finnmark]] ble opprettet [[1838]] i henhold til [[Formannskapslovene]] av [[1837]]. [[1. januar]] [[1964]] ble Nord-Varanger innlemmet i [[Vadsø kommune]]. Innbyggertallet var da 1587 og arealet var 1253 km<sup>2</sup>. Nord-Varanger hadde kommunenummer 2029. Nord-Varanger hadde felles kommunestyre med [[Vadsø kommune]] til [[1. januar]] [[1894]].</onlyinclude> | |||
I [[1933]] ble kommunen omtalt slik: Nord-Varanger, [[herred]], faller sammen med Vadsø landdistrikt, [[Vadsø prestegjeld]], [[Finnmark]].. Nord-Varanger er et kystdistrikt omkring [[Vadsø]] på nordsiden av Varangerfjord omkring og øst for Jakobselv; består for det meste av øde og ubebodde fjellvidder med mange små vann. Langs herredets nordlige grense når fjellene 637 m.o.h.; Grythaugen (497 m.o.h.). Kysten er uten havner, ingen skjærgård. Hovedvei langs kysten. Bebyggelsen er vesentlig samlet i strandsteder (tilsammen 1446 innb.). Den norske befolkning er sterkt opblandet med samer og kvener. Hovednæringsvei er fiskeri; guanofabrikk. | I [[1933]] ble kommunen omtalt slik: Nord-Varanger, [[herred]], faller sammen med Vadsø landdistrikt, [[Vadsø prestegjeld]], [[Finnmark]].. Nord-Varanger er et kystdistrikt omkring [[Vadsø]] på nordsiden av Varangerfjord omkring og øst for Jakobselv; består for det meste av øde og ubebodde fjellvidder med mange små vann. Langs herredets nordlige grense når fjellene 637 m.o.h.; Grythaugen (497 m.o.h.). Kysten er uten havner, ingen skjærgård. Hovedvei langs kysten. Bebyggelsen er vesentlig samlet i strandsteder (tilsammen 1446 innb.). Den norske befolkning er sterkt opblandet med samer og kvener. Hovednæringsvei er fiskeri; guanofabrikk. |
Sideversjonen fra 9. okt. 2009 kl. 07:42
Mal:Thumb høyre Nord-Varanger kommune i Finnmark ble opprettet 1838 i henhold til Formannskapslovene av 1837. 1. januar 1964 ble Nord-Varanger innlemmet i Vadsø kommune. Innbyggertallet var da 1587 og arealet var 1253 km2. Nord-Varanger hadde kommunenummer 2029. Nord-Varanger hadde felles kommunestyre med Vadsø kommune til 1. januar 1894.
I 1933 ble kommunen omtalt slik: Nord-Varanger, herred, faller sammen med Vadsø landdistrikt, Vadsø prestegjeld, Finnmark.. Nord-Varanger er et kystdistrikt omkring Vadsø på nordsiden av Varangerfjord omkring og øst for Jakobselv; består for det meste av øde og ubebodde fjellvidder med mange små vann. Langs herredets nordlige grense når fjellene 637 m.o.h.; Grythaugen (497 m.o.h.). Kysten er uten havner, ingen skjærgård. Hovedvei langs kysten. Bebyggelsen er vesentlig samlet i strandsteder (tilsammen 1446 innb.). Den norske befolkning er sterkt opblandet med samer og kvener. Hovednæringsvei er fiskeri; guanofabrikk.
Stemmefordeling ved stortingsvalget i 1933 og (1930): Høyre og Frisinnede Folkeparti 69 (114), Venstre 94 (144), Arbeiderpartiet 443 (306) Norges Kommunistiske Parti 40 (25).
Tidligere navn: Vadsø Landdistrikt, Vadsø, Nordvaranger.
Kommunereguleringer
År | Hendelse |
---|---|
1838 | Vadsø Landdistrikt kommune opprettes |
1839 | Nesseby utskilles som egen kommune |
1858 | Sør-Varanger utskilles som egen kommune |
1859 | Nesseby innlemmes i Nord-Varanger |
1864 | Nesseby utskilles igjen som egen kommune |
1894 | Navnet endres til Nordvaranger |
1964 | Nord-Varanger kommune innlemmes i Vadsø kommune |
Innbyggertall
År | Innb. | Merknad |
---|---|---|
1835 | 1 520 | |
1845 | 1 144 | Nesseby utskilt i 1839 |
1855 | 1 705 | |
1865 | 959 | Sør-Varanger utskilt i 1858 |
1875 | 1 087 | |
1890 | 1 296 | |
1900 | 1 322 | |
1910 | 1 417 | |
1920 | 1 518 | |
1930 | 1 696 | |
1946 | 1 945 | |
1950 | 1 819 | |
1960 | 1 655 |
Stortingsvalg, fordeling stemmer, prosent
Parti | 1921 | 1924 | 1927 | 1930 | 1933 | 1936 | 1945 | 1949 | 1953 | 1957 | 1961 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
NS1 | 0,4 | ||||||||||
SfP2 | 2,1 | ||||||||||
H3 | 3,9 | 8,4 | 11,5 | 19,4 | 10,7 | 11,4 | 6,4 | 10,5 | 9,3 | 12,6 | |
KrF | 6,8 | 5,8 | |||||||||
V | 41,3 | 33,0 | 20,0 | 24,4 | 14,6 | 19,6 | 9,2 | 8,5 | 3,5 | 4,4 | |
NSA4 | 0,2 | 3,3 | |||||||||
DNA | 54,6 | 42,3 | 57,1 | 52,0 | 68,6 | 66,5 | 63,1 | 64,6 | 63,0 | 67,1 | 67,0 |
NKP | 13,1 | 11,3 | 4,2 | 6,2 | 21,4 | 16,4 | 17,4 | 15,2 | 15,9 | ||
S5 | 0,0 | ||||||||||
H/V6 | 11,8 | ||||||||||
Andre | 0,0 |
1Nasjonal Samling 2 Samfundspartiet 31921 – 1930: Høire og Frisinnede venstre, 1933 – 1936: Høire og Frisinnede folkeparti 4Norges socialdemokratiske arbeiderparti 5Samerne 6Fellesliste Høyre og Venstre
Kilder
- Gyldendals konversjonsleksikon, Oslo 1933.
- Postkart over Norge, Poststyret 1958.
- Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999.
- Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø [1]
- Statistisk sentralbyrå, Folketellinger [2]
- Statistisk sentralbyrå, Befolkningsendringer i kommunene [3].
- Statistisk sentralbyrå, Historisk statistikk [4].
- Arbeidernes leksikon bd. 5 sp. 559. Oslo 1935