Nybarokk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (liten skrivefeil) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Nybarokk]]''' er en stilretning innen kunst og arkitektur. Den oppsto i andre halvdel av [[1800-talet]] og holdt seg noe inn på [[1900-tallet]]. Den tok opp en del idéer fra [[barokk]]en, og oppsto til dels som en reaksjon mot [[nyklassisisme]]n. | '''[[Nybarokk]]''' er en stilretning innen kunst og arkitektur. Den oppsto i andre halvdel av [[1800-talet]] og holdt seg noe inn på [[1900-tallet]]. Den tok opp en del idéer fra [[barokk]]en, og oppsto til dels som en reaksjon mot [[nyklassisisme]]n. | ||
Stilen oppsto først innen kunsthåndverk, der den allerede i [[1890-åra]] ble | Stilen oppsto først innen kunsthåndverk, der den allerede i [[1890-åra]] ble fortrengt av [[art nouveau]]. I arkitekturen holdt den seg lenger. På kontinentet var den sentral fram til [[første verdenskrig]], mens den i Norge holdt seg til rundt [[1920]]. I møbelkunsten holdtden seg helt inn i [[1930-åra]]. I norske bygninger ser man inspirasjon både fra den tyske varianten, berlinerbarokken, og fra norske barokkbygninger som [[Austrått]] og hovedbygningen på [[Rosendal baroni]]. Som flere andre «ny»-stiler finner man også elementer fra andre retninger, som [[jugendstil]], klassisisme og nasjonale inpirasjonskilder. Høydepunktet for norsk nybarokk kom fra på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]]. | ||
I samtiden ble den ofte kalt bollebarokk, klumpestil og nasjonalromantikk, som alle er nedsettende uttrykk. Det var særlig tilhengerne av [[funksjonalisme]]n som ga den slike navn. Senere har det særegne norske uttrykket i nybarokken blitt kalt nordisk eller nasjonal nybarokk. | I samtiden ble den ofte kalt bollebarokk, klumpestil og nasjonalromantikk, som alle er nedsettende uttrykk. Det var særlig tilhengerne av [[funksjonalisme]]n som ga den slike navn. Senere har det særegne norske uttrykket i nybarokken blitt kalt nordisk eller nasjonal nybarokk. | ||
Sideversjonen fra 15. mar. 2021 kl. 19:47
Nybarokk er en stilretning innen kunst og arkitektur. Den oppsto i andre halvdel av 1800-talet og holdt seg noe inn på 1900-tallet. Den tok opp en del idéer fra barokken, og oppsto til dels som en reaksjon mot nyklassisismen.
Stilen oppsto først innen kunsthåndverk, der den allerede i 1890-åra ble fortrengt av art nouveau. I arkitekturen holdt den seg lenger. På kontinentet var den sentral fram til første verdenskrig, mens den i Norge holdt seg til rundt 1920. I møbelkunsten holdtden seg helt inn i 1930-åra. I norske bygninger ser man inspirasjon både fra den tyske varianten, berlinerbarokken, og fra norske barokkbygninger som Austrått og hovedbygningen på Rosendal baroni. Som flere andre «ny»-stiler finner man også elementer fra andre retninger, som jugendstil, klassisisme og nasjonale inpirasjonskilder. Høydepunktet for norsk nybarokk kom fra på Jubileumsutstillingen på Frogner 1914.
I samtiden ble den ofte kalt bollebarokk, klumpestil og nasjonalromantikk, som alle er nedsettende uttrykk. Det var særlig tilhengerne av funksjonalismen som ga den slike navn. Senere har det særegne norske uttrykket i nybarokken blitt kalt nordisk eller nasjonal nybarokk.
Nybarokken opptrådte også innenfor andre kunstformer, som musikk og maleri.
Galleri
Frimurerlosjen i Tønsberg, tegna av Helga Brat og oppført 1924/25 i nordisk nybarokk.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Frimurerlosjen i Oslo, klassisistisk nybarokk (ark. Henrik Nissen, oppført 1887–1894).Foto: Chris Nyborg (2013)
Knudsengården på Bankplassen i Oslo, nybarokk med jugendelementer (ark. Ole Eriksen Stein, oppført 1895).Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Villa Otium, Nobels gate 28, nybarokk med jugend (ark. Henrik Bull, oppført 1909–1911).Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1924).
Trudvangkomplekset, Hammerstads gate 24-34/Trudvangveien 17-27 (1919).Foto: Anne-Sophie Ofrim (2010).
Oslo havnelager, nordisk nybarokk med jugend- og klassistiske elementer (ark. Bredo Berntsen, oppført 1916–1920).Foto: Stig Rune Pedersen (2005)
Kilder
- Nybarokk i Store norske leksikon