Nydalens Compagnie: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kat)
 
(46 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Nydalens Compagnie''' ble opprettet på initiativ av [[Adam Severin Hiorth]] i [[1845]] som et bomullsspinneri under navnet ''Nydalens Bomuldsspinderi''. Firmaet var i drift fra 1847. Garnet ble snart etterspurt, og i [[1856]] ble bedriften utvidet med et nytt spinneri. I [[1864]] ble driften utvidet nok en gang, denne gang med et veveri. Firmaet ble aksjeselskap fra 1867 under navnet Nydalens Compagnie.
<onlyinclude>{{thumb|Nydalens Compagnie veveriet og arbeiderne omkr. 1878 OB.F04310j.jpg|Nydalens Compagnie omkring 1878. Arbeiderne har stilt seg opp foran ''Væveri A'' fra 1864, arkitekt [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]].|[[Per Adolf Thorén]]/[[Oslo Museum]]}}</onlyinclude>
Driften ble ytterligere utvidet, og i tillegg til spinneriet og veveriet omfattet bedriften renseri, farveri, blekeri og trykkeri. Parallelt med denne prosessen økte også antall ansatte, og i [[1909]] var Nydalens Compagnie Norges nest største arbeidsplass, med over 1000 ansatte. Mot midten av århundret ble tekstildriften trappet gradvis ned. Den ble helt avviklet i [[1963]], da Nydalens Compagnie ble et rent eiendomsselskap.
{{thumb|Nydalens Compagnie Oslo 2014.jpg|Nydalens Compagnies gamle fabrikkbygninger ved [[Akerselva]], ''Væveri A'' i bakgrunnen.|Stig Rune Pedersen}}
<onlyinclude>'''[[Nydalens Compagnie]]''' ble opprettet på initiativ av [[Adam Severin Hiorth (1816–1871)|Adam Severin Hiorth]] og [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)|Oluf Nicolai Roll]] i [[1845]] som et bomullsspinneri under navnet ''Nydalens Bomuldsspinderi''. Firmaet var i drift fra 1847. Det første interessentskapet besto ellers av fogd [[Ole Gjerdrum]] i [[Aker og Follos fogderi|Aker og Follo]] og grosserer [[Hans Gulbranson (1787–1868)|Hans Gulbranson]]. </onlyinclude>
 
== Bakgrunn ==
Importvolumet av bomullsgarn og bomullstøyer hadde rundt 1840 blitt så stort at det ble økonomi i å erstatte importen med egen produksjon i Norge. Samtidig var det slik at tollsatsene for import av råbomull var lave, mens for importert bomullsgarn var statsene høye. Billig energi gjennom vannkraft som drivkraft gjorde produksjon av bomullsgarn lønnsom, dersom det var mulig å skaffe maskiner og fagfolk.
 
I 1843 opphevet de britiske myndighetene eksportforbudet for tekstilmaskiner, og flere nordmenn reiste til den viktigste tekstilbyen Manchester for å lære mer om spinnerifaget og å kjøpe tekstilteknologi. Blant de første var Hiorth og konkurrenten [[Knud Graah (1817–1909)|Knud Graah]].
 
Interessentskapet reiste den nødvendige kapitalen, som var betydelig stor og kjøpte grunn og rettigheter til fossefall i [[Nydalen (Oslo)|Nydalen]] i [[Vestre Aker]].
 
== Driften ==
<onlyinclude>Hiorth var bedriftens første fabrikkbestyrer og satt som direktør fram til 1860. Garnet ble snart etterspurt, i 1852 ble det oppført et garnblekeri og i [[1856]] ble bedriften utvidet med et nytt spinneri som doblet produksjonskapasiteten og arbeidsstokken kom opp i 450 ansatte. I 1858 ble [[Peter Petersen (1821–1896)|Peter Petersen]] (1821–1896) først disponent og fra 1867 direktør som han var fram til sin død. I [[1864]] ble driften utvidet nok en gang, denne gang med et veveri, ''Væveri A'', arkitekt [[Peter Høier Holtermann]]. Firmaet ble aksjeselskap fra 1867 under navnet Nydalens Compagnie og var samme år blant initiativtakerne til stiftelsen av [[Akerselvens Brugseierforening]]. </onlyinclude>
{{thumb|Nydalens Compagnie 1864 detalj fasade.JPG|Detalj fra fasade, ''Væveri A'', fra 1864.|Stig Rune Pedersen}}
<onlyinclude>Driften ble ytterligere utvidet, og i tillegg til spinneriet og veveriet omfattet bedriften renseri, farveri, blekeri og trykkeri. Parallelt med denne prosessen økte også antall ansatte, og i [[1909]] var Nydalens Compagnie Norges nest største arbeidsplass, med over 1000 ansatte. </onlyinclude>
 
Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine spunnede og vevede varer ved [[Den norske Industri- og Kunstudstilling 1883|Industri- og Kunstutstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo|Christiania]].
 
I 1883 fikk også bedriften [[Aker herred]]s første elektriske anlegg, bygget av [[Elektrisk Bureau]] og montert i det såkalte «nyveveriet» og ga belysning. I 1886 ble tilsvarende belysningsanlegg også installert i det gamle veveriet.
 
Fra 1890-årene og fram til [[andre verdenskrig]] var Nydalens Compagnie landets største tekstilfabrikk med opptil 1100 ansatte. I 1895 ble [[Ellendalen spinderi]] som lå litt nedfor langs Akerselva innlemmet i bedriften.
 
Mot midten av århundret ble tekstildriften trappet gradvis ned. Den ble helt avviklet i [[1963]], da Nydalens Compagnie ble et rent eiendomsselskap.
 
Hovedbygningen (se bilde øverst til høyre) er per 2021 i bruk til studentboliger, under navnet [[Campus G12]], etter adressa [[Gjerdrums vei (Oslo)|Gjerdrums vei]] 12.
 
==Arkiv==
 
[[Oslo byarkiv]] har et arkiv på 7,5 hyllemeter fra perioden 1845–1987, som ble innlevert av [[Linstow (foretak)|Linstow ASA]] etter at de hadde funnet det i en bygning de overtok. Arkivet var dels ordna da det ble innlevert til byarkivet, men den opprinnelig ordninga har det ikke vært mulig å gjenfinne. Foto fra perioden omkring 1920 til 1980 har blitt tatt ut, registrert og skanna. Arkivet inneholder ellers protokoller, kopibøker og saksarkiv. Generalforsamlingens korrespondanse er bevart, med unntak av perioden 1948 til 1966. Ordrekorrespondanse finnes for perioden 1858 til 1862; personalforvaltning fra 1866 til 1985 med blant annet attester, pensjonistfondet og korrespondanse.
 
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Akerskart 1938 Nydalen.jpg|Kart med industrien i Nydalen med Nydalens Compagnie øverst.{{byline|[[Oslo byarkiv]]|1938}}
Fil:V.Aker. Nydalen. Bestyrerbolig ved Nydalens compagnie - NB MS G4 0580.jpg|Bestyrer/direktørboligen.{{byline|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1880-1910}}
Fil:Adam Hiorth oljemaleri.jpg|Initiativtaker og første leder av bedriften 1845 til 1860 [[Adam Severin Hiorth (1816–1871)|Adam Severin Hiorth]] (1816–1871).<br><small>Maleri:[[Christian Olsen (1813–1898)|Christian Olsen]]/[[Oslo Museum]] (mellom 1845-1898)</small>
Fil:Peter Petersen.jpg|[[Peter Petersen (1821–1896)|Peter Petersen]] (1821–1896) ledet bedriften i 38 år.{{byline|[[Ludwik Szacinski De Ravicz|Ludwik Szacinski]]/[[Oslo Museum]]|1890–1895}}
</gallery>
 
==Kilder==
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Nydalens_Compagnie|Nydalens Compagnie}}
* {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Adam_Hiorth|Adam Hiorth}}
* {{arkivportalen|aktør=no-OBA_arkiv000000009665|Nydalens Compagnie}}


{{er det her}}
{{er det her}}
{{Artikkelkoord|59.9549|N|10.7657|Ø}}


[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]
[[Kategori:Veverier]]
[[Kategori:Spinnerier]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Aker]]
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
[[Kategori:Industri i Oslo kommune]]
[[Kategori:Bedrifter i Oslo kommune]]
[[Kategori:Akerselva]]
[[Kategori:Akerselva]]
[[Kategori:Etableringer i 1845]]
[[Kategori:Etableringer i 1845]]
[[Kategori:Opphør i 1963]]
[[Kategori:Opphør i 1963]]
{{f1}}{{bm}}

Nåværende revisjon fra 26. apr. 2024 kl. 13:08

Nydalens Compagnie omkring 1878. Arbeiderne har stilt seg opp foran Væveri A fra 1864, arkitekt Peter Høier Holtermann.
Nydalens Compagnies gamle fabrikkbygninger ved Akerselva, Væveri A i bakgrunnen.
Foto: Stig Rune Pedersen

Nydalens Compagnie ble opprettet på initiativ av Adam Severin Hiorth og Oluf Nicolai Roll i 1845 som et bomullsspinneri under navnet Nydalens Bomuldsspinderi. Firmaet var i drift fra 1847. Det første interessentskapet besto ellers av fogd Ole Gjerdrum i Aker og Follo og grosserer Hans Gulbranson.

Bakgrunn

Importvolumet av bomullsgarn og bomullstøyer hadde rundt 1840 blitt så stort at det ble økonomi i å erstatte importen med egen produksjon i Norge. Samtidig var det slik at tollsatsene for import av råbomull var lave, mens for importert bomullsgarn var statsene høye. Billig energi gjennom vannkraft som drivkraft gjorde produksjon av bomullsgarn lønnsom, dersom det var mulig å skaffe maskiner og fagfolk.

I 1843 opphevet de britiske myndighetene eksportforbudet for tekstilmaskiner, og flere nordmenn reiste til den viktigste tekstilbyen Manchester for å lære mer om spinnerifaget og å kjøpe tekstilteknologi. Blant de første var Hiorth og konkurrenten Knud Graah.

Interessentskapet reiste den nødvendige kapitalen, som var betydelig stor og kjøpte grunn og rettigheter til fossefall i Nydalen i Vestre Aker.

Driften

Hiorth var bedriftens første fabrikkbestyrer og satt som direktør fram til 1860. Garnet ble snart etterspurt, i 1852 ble det oppført et garnblekeri og i 1856 ble bedriften utvidet med et nytt spinneri som doblet produksjonskapasiteten og arbeidsstokken kom opp i 450 ansatte. I 1858 ble Peter Petersen (1821–1896) først disponent og fra 1867 direktør som han var fram til sin død. I 1864 ble driften utvidet nok en gang, denne gang med et veveri, Væveri A, arkitekt Peter Høier Holtermann. Firmaet ble aksjeselskap fra 1867 under navnet Nydalens Compagnie og var samme år blant initiativtakerne til stiftelsen av Akerselvens Brugseierforening.

Detalj fra fasade, Væveri A, fra 1864.
Foto: Stig Rune Pedersen

Driften ble ytterligere utvidet, og i tillegg til spinneriet og veveriet omfattet bedriften renseri, farveri, blekeri og trykkeri. Parallelt med denne prosessen økte også antall ansatte, og i 1909 var Nydalens Compagnie Norges nest største arbeidsplass, med over 1000 ansatte.

Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine spunnede og vevede varer ved Industri- og Kunstutstillingen på Tullinløkka i Christiania.

I 1883 fikk også bedriften Aker herreds første elektriske anlegg, bygget av Elektrisk Bureau og montert i det såkalte «nyveveriet» og ga belysning. I 1886 ble tilsvarende belysningsanlegg også installert i det gamle veveriet.

Fra 1890-årene og fram til andre verdenskrig var Nydalens Compagnie landets største tekstilfabrikk med opptil 1100 ansatte. I 1895 ble Ellendalen spinderi som lå litt nedfor langs Akerselva innlemmet i bedriften.

Mot midten av århundret ble tekstildriften trappet gradvis ned. Den ble helt avviklet i 1963, da Nydalens Compagnie ble et rent eiendomsselskap.

Hovedbygningen (se bilde øverst til høyre) er per 2021 i bruk til studentboliger, under navnet Campus G12, etter adressa Gjerdrums vei 12.

Arkiv

Oslo byarkiv har et arkiv på 7,5 hyllemeter fra perioden 1845–1987, som ble innlevert av Linstow ASA etter at de hadde funnet det i en bygning de overtok. Arkivet var dels ordna da det ble innlevert til byarkivet, men den opprinnelig ordninga har det ikke vært mulig å gjenfinne. Foto fra perioden omkring 1920 til 1980 har blitt tatt ut, registrert og skanna. Arkivet inneholder ellers protokoller, kopibøker og saksarkiv. Generalforsamlingens korrespondanse er bevart, med unntak av perioden 1948 til 1966. Ordrekorrespondanse finnes for perioden 1858 til 1862; personalforvaltning fra 1866 til 1985 med blant annet attester, pensjonistfondet og korrespondanse.

Galleri

Kilder


Erdetherny.jpg Nydalens Compagnie er basert på en artikkel fra prosjektet Er det her jeg hører til? publisert på nettstedet Erdether.no og lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.9549° N 10.7657° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nydalens_Compagnie&oldid=2361916»