OBOS: Forskjell mellom sideversjoner
m (retter liten skrivefeil) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|OBOS Hammersborg torg Oslo.jpg|OBOS’ administrasjonsbygg på Hammersborg torg i Oslo, oppført 1963-64. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|OBOS Hammersborg torg Oslo.jpg|OBOS’ administrasjonsbygg på Hammersborg torg i Oslo, oppført 1963-64. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''OBOS''' ('''Oslo Bolig- og Sparelag''', opprinnelig ''OOBS'', ''Oslo og omegn Bolig- og Sparelag'') er et [[boligbyggelag]] i [[Oslo]] og omegn. Det ble grunnlagt [[19. august]] [[1929]], og er med over 300 000 medlemmer (juni 2012) landets største boligorganisasjon. Laget har siden starten bygget mer enn 100 000 boliger, og forvalter mer enn 144 000 boliger. De fleste er i Oslo kommune, men OBOS har også borettslag i | '''OBOS''' ('''Oslo Bolig- og Sparelag''', opprinnelig ''OOBS'', ''Oslo og omegn Bolig- og Sparelag'') er et [[boligbyggelag]] i [[Oslo]] og omegn. Det ble grunnlagt [[19. august]] [[1929]], og er med over 300 000 medlemmer (juni 2012) landets største boligorganisasjon. Laget har siden starten bygget mer enn 100 000 boliger, og forvalter mer enn 144 000 boliger. De fleste er i Oslo kommune, men OBOS har også borettslag i andre kommuner. | ||
Den første lederen for OBOS var [[Martin Strandli]], leder for bygningsarbeiderne i Oslo. En annen viktig initiativtaker var arkitekt [[Jacob Christie Kielland]]. Under deres ledelse ble det første [[borettslag]]et reist på [[Etterstad]] i [[1931]]. Organisasjonsmodellen var hentet fra Sverige, hvor man hadde innført kooperativ boligbygging, der andelslag bygger rimelige boliger for medlemmene. Det var bolignød i Oslo, og mange slet med å finne et sted å bo til en overkommelig pris. | Den første lederen for OBOS var [[Martin Strandli]], leder for bygningsarbeiderne i Oslo. En annen viktig initiativtaker var arkitekt [[Jacob Christie Kielland]]. Under deres ledelse ble det første [[borettslag]]et reist på [[Etterstad]] i [[1931]]. Organisasjonsmodellen var hentet fra Sverige, hvor man hadde innført kooperativ boligbygging, der andelslag bygger rimelige boliger for medlemmene. Det var bolignød i Oslo, og mange slet med å finne et sted å bo til en overkommelig pris. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
I [[1935]] endret laget navn til Oslo Bolig- og Sparelag, og fikk en avtale med [[Oslo kommune]] om å være kommunens byggende organ. Fra [[1946]] skjøt byggingen virkelig fart, for med opprettelsen av [[Husbanken]] det året oppsto et effektiv trekantsamarbeid der Husbanken finansierte, kommunen stilte tomter til disposisjon og OBOS bygde. Da byggingen av drabantbyen [[Lambertseter]] begynte i [[1952]] sto OBOS helt sentralt i prosessen. I [[1960-åra|1960-]] og [[1970-åra]] sto laget for mye av utbyggingen av drabantbyer som [[Manglerud]], [[Oppsal (Oslo)|Oppsal]], [[Tveita]], [[Ammerud]], [[Romsås]] og [[Holmlia]]. | I [[1935]] endret laget navn til Oslo Bolig- og Sparelag, og fikk en avtale med [[Oslo kommune]] om å være kommunens byggende organ. Fra [[1946]] skjøt byggingen virkelig fart, for med opprettelsen av [[Husbanken]] det året oppsto et effektiv trekantsamarbeid der Husbanken finansierte, kommunen stilte tomter til disposisjon og OBOS bygde. Da byggingen av drabantbyen [[Lambertseter]] begynte i [[1952]] sto OBOS helt sentralt i prosessen. I [[1960-åra|1960-]] og [[1970-åra]] sto laget for mye av utbyggingen av drabantbyer som [[Manglerud]], [[Oppsal (Oslo)|Oppsal]], [[Tveita]], [[Ammerud]], [[Romsås]] og [[Holmlia]]. | ||
I [[1977]] endret Oslo kommune politikk, og begynte å selge tomter til markedspris. Fra [[1982]] sluttet man også delvis med prisregulering på borettslagsboliger, og OBOS ble dermed en boligutbygger med samme vilkår som andre. I senere tid har OBOS spredt sin virksomhet utover i landet, og har pr. | I [[1977]] endret Oslo kommune politikk, og begynte å selge tomter til markedspris. Fra [[1982]] sluttet man også delvis med prisregulering på borettslagsboliger, og OBOS ble dermed en boligutbygger med samme vilkår som andre. I senere tid har OBOS spredt sin virksomhet utover i landet, og har pr. 2017 avdelingskontorer i [[Bergen]], [[Elverum]], [[Fredrikstad]], [[Hamar]], [[Stavanger]], [[Trondheim]], [[Tønsberg]] og [[Ålesund]]. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Sideversjonen fra 20. okt. 2017 kl. 01:08
Mal:Thumb høyre OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag, opprinnelig OOBS, Oslo og omegn Bolig- og Sparelag) er et boligbyggelag i Oslo og omegn. Det ble grunnlagt 19. august 1929, og er med over 300 000 medlemmer (juni 2012) landets største boligorganisasjon. Laget har siden starten bygget mer enn 100 000 boliger, og forvalter mer enn 144 000 boliger. De fleste er i Oslo kommune, men OBOS har også borettslag i andre kommuner.
Den første lederen for OBOS var Martin Strandli, leder for bygningsarbeiderne i Oslo. En annen viktig initiativtaker var arkitekt Jacob Christie Kielland. Under deres ledelse ble det første borettslaget reist på Etterstad i 1931. Organisasjonsmodellen var hentet fra Sverige, hvor man hadde innført kooperativ boligbygging, der andelslag bygger rimelige boliger for medlemmene. Det var bolignød i Oslo, og mange slet med å finne et sted å bo til en overkommelig pris.
I 1935 endret laget navn til Oslo Bolig- og Sparelag, og fikk en avtale med Oslo kommune om å være kommunens byggende organ. Fra 1946 skjøt byggingen virkelig fart, for med opprettelsen av Husbanken det året oppsto et effektiv trekantsamarbeid der Husbanken finansierte, kommunen stilte tomter til disposisjon og OBOS bygde. Da byggingen av drabantbyen Lambertseter begynte i 1952 sto OBOS helt sentralt i prosessen. I 1960- og 1970-åra sto laget for mye av utbyggingen av drabantbyer som Manglerud, Oppsal, Tveita, Ammerud, Romsås og Holmlia.
I 1977 endret Oslo kommune politikk, og begynte å selge tomter til markedspris. Fra 1982 sluttet man også delvis med prisregulering på borettslagsboliger, og OBOS ble dermed en boligutbygger med samme vilkår som andre. I senere tid har OBOS spredt sin virksomhet utover i landet, og har pr. 2017 avdelingskontorer i Bergen, Elverum, Fredrikstad, Hamar, Stavanger, Trondheim, Tønsberg og Ålesund.
Kilder
- Historien om OBOS på OBOS' hjemmeside
- Oslo Bolig og Sparelag i Store norske leksikon