Ofotbanen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oscar_II_Ofotbanen_1903.png|Kong [[Oscar II]] foretar den offisielle åpningen 14. juni 1903|Anton Blomberg|Illustreret Tidende, vol. 44, no. 45, s. 700}} | {{thumb|Oscar_II_Ofotbanen_1903.png|Kong [[Oscar II]] foretar den offisielle åpningen 14. juni 1903|Anton Blomberg|Illustreret Tidende, vol. 44, no. 45, s. 700}} | ||
{{thumb|H. M. Kongen aabner Ofotbanen - no-nb digifoto 20151221 00010 bldsa fFA00011.jpg|Fra den offisielle åpningen|[[Olaus Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|H. M. Kongen aabner Ofotbanen - no-nb digifoto 20151221 00010 bldsa fFA00011.jpg|Fra den offisielle åpningen|[[Olaus Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra havnen i [[Narvik]] og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. På svensk side heter banen ''Malmbanan'' som går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. | '''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra havnen i [[Narvik]] og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. På svensk side heter banen ''Malmbanan'' som går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift i 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert. | ||
== Banedata == | == Banedata == | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Ofotbanen ble bygget for transport av jernmalm i svensk Norrland (Luossavaara og Kiirunavaara) til isfri havn ved Atlanterhavet | Ofotbanen ble bygget for transport av jernmalm i svensk Norrland (Luossavaara og Kiirunavaara) til isfri havn ved Atlanterhavet. | ||
== Dagens trafikk == | == Dagens trafikk == | ||
Sideversjonen fra 9. nov. 2017 kl. 09:42
Ofotbanen er en 41,9 km lang jernbane som går fra havnen i Narvik og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. På svensk side heter banen Malmbanan som går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift i 1902, og offisielt åpnet av kong Oscar II 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.
Banedata
Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved Vassijaure på 521 moh. Den er normalsporet og går i enkeltspor, og har syv broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner.
Historie
Ofotbanen ble bygget for transport av jernmalm i svensk Norrland (Luossavaara og Kiirunavaara) til isfri havn ved Atlanterhavet.
Dagens trafikk
Malmtransportene mellom Kiruna og Narvik var i 1990-årene på ca. 15 mill. tonn årlig. Fra 1996 er malmtransporten organisert i selskapet Malmtrafik AB (på norsk side datterselskapet Malmtrafikk A/S), der gruveselskapet LKAB eier 51 % og NSB BA og Statens Järnvägar, SJ eier 24,5 % hver.
Det går malmtog hele året og hele døgnet på banen, og godstrafikken på Ofotbanen er større enn på alle andre linjer i Norge tilsammen, og utgjorde i 2016 rundt 2/3 av all godstrafikk i Norge (20 504 tonn av totalt 32 728 tonn).
Persontrafikken er de siste årene blitt drevet av forskjellige private selskaper.
Stasjoner
Nedlagt stasjon i kursiv
| Stasjon | Åpnet | Avstand km | Moh. | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Narvik | 1902 | 3,70 | 46,6 | Endestasjon persontrafikk, malmtransporten videre til kaia | |
| Straumsnes | 1902 | 13,76 | 177,8 | Persontrafikk nedlagt 2013 | |
| Rombak | 1902 | 20,86 | 264,7 | Het tidligere Sildvik stasjon. Har ikke forbindelse med offentlig veinett | |
| Katterat | 1902 | 29,73 | 373,5 | Het fram til 1951 Hundalen stasjon. | |
| Søsterbekk | 1955 | 36,05 | 457,0 | ||
| Bjørnfjell | 1925 | 40,42 | 513,9 | Tidl. stasjon to km lenger vest. Flyttet pga elektrifisering |
Kilder
- Ofotbanen i Store norske leksikon
- Jernbanestatistikk 2016, Jernbanedirektoratet