Olav Johan Sopp
Olav Johan Sopp, opprinnelig Johan Oluf Olsen, 1886–1907: Olav Johan-Olsen (født 6. oktober 1860 på Hamar, død 14. august 1931 på Kapp) var utdannet cand. med. og arbeidet som mykolog. Han var en pioner innenfor norsk og internasjonal mykologi (soppforskning), og han var den første som foreslo å klassifisere sopp som et eget rike ved siden av plante- og dyreriket.
Bakgrunn
Han var sønn av garvermester Johannes Bakke Olsen (1826–1901) og Bertha Marie Omdahl (1834–1931). Han vokste opp på Hamar, og etter examen artium i 1879 begynte han på medisinstudiet ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania hvor han tok 1. avdelings eksamen i 1882.
Han ble første gang gift 17. januar 1889 i Kristiania med Ingeborg Marie Finckenhagen (12.6.1865–1908), datter av kjøpmann, visekonsul Ole Johan Finckenhagen (1814–1874) og Ingeborg Marie Doxrud (1825–1885). Dette ekteskapet ble oppløst i 1893 og han giftet seg for andre gang 17. mars 1894 i Kristiania med «Nusse» Ihlen (1868–1939), datter av direktør, kontreadmiral Nils Ihlen (1824–1905) og Julie Frederikke Nicolaysen (1840–1922). Navneendring fra Olsen til "Sopp", som henspiller på hans virke, fant sted 5. november 1907 (gjennom kongelig resolusjon).
Virke
Han ble tidlig interessert i sopp og opparbeidet seg kunnskap om dette allerede i ungdomsårene. I peroden 1880 til 1885 reiste han rundt i landet med offentlig støtte og holdt foredrag om spiselig sopp, blant annet i militærforlegninger. Allerede i 1883 ga han ut sin første bok om emnet, Spiselig Sop, dens Indsamling, Opbevaring og Tilberedning, med en liden Sopkogebog som kom i fire, utvidede utgaver, den siste i 1924.
Fra 1882 til 1885 var han assistent hos professor i patologisk anatomi Hjalmar Heiberg, samtidig som han ordnet universitetets soppsamling. Mot slutten av studiene hadde han et lengre studieopphold hos den kjente mykologen Oscar Brefeld i Münster i Tyskland og et kortere opphold ved Carlsberg-bryggeriets laboratorium i Danmark.
Fra 1886 kalte han seg Olav Johan-Olsen for å unngå en forveksling med en annen.
Han praktiserte som lege i Kristiania et par år etter han tok eksamen i 1888, før han i 1893 tok den filosofiske doktorgraden på avhandlingen Om sop paa levende jordbund.
Verv og hederstegn
Olav Johan Sopp var medlem av Østre Toten herredsstyre i årene 1902 til 1904 og hadde en rekke andre offentlige verv. Han var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania fra 1898 og ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1900. I 1922 mottok han Polyteknisk Forenings hederstegn.
På Hamar er Dr. Sopps gate mellom Olav Senstads gate og Vognvegen oppkalt etter ham.
Utvalg av skrifter
- Spiselig Sop, dens Indsamling, Opbevaring og Tilberedning, med en liden Sopkogebog (1883, 2. utg. 1885, 3. utg. Sop-bogen, 1907, 4. utg. Spiselig sopp, 1924) Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Udviklingslærens nuværende standpunkt. Utg. Bibliothek for de tusen hjem. Høvik. 1888. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gjæring og gjæringsorganismer (1890)
- Om sop paa levende jordbund, dr.avh. (1893)
- Lærebog i naturkundskab for folkeskolen (1894)
- Det tredje rige, i Nyt Tidsskrift (1897)
- Om øllet og dets udvikling fra oldtid til nutid. Kristiania. 1900. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Om opbevaring af levnetsmidler til husbrug (1901, 4. utg. 1909)
- Undersøgelser over ost og ostegjæring (1905)
- Alkohol (1906)
- Hverdagslivets soplære (1911)
- Hjemmelagning av øl og vin. Utg. Norli. Kristiania. 1917. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Om konservering. Husmoderens raadgiver i opbevaring av mat (1922)
- Maten vi lever av ved et fornuftig matstel (1926)
- Boken om norsk vin. Utg. Norli. Oslo. 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder
- Olav Johan Sopp i Norsk biografisk leksikon
- Olav Johan Sopp i Historisk befolkningsregister.
- Johan Oluf Olsen i Historisk befolkningsregister.
- Kobro, I.: Norges læger. Utg. Centraltrykkeriet. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.