Olav Valen-Sendstad

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Olav Valen-Sendstad (født 30. juni 1904Notodden, død 5. mai 1963 i Oslo) var teolog, filosof, prest og samfunnsdebattant.

Bakgrunn

Han var eldste var sønn av Aksel Magnus Sendstad (1872–1922) og Magnhild Valen (1880–1959). Familien flyttet tidlig til Kristiania hvor han vokste opp og tok examen artium ved Kristiania katedralskole i 1923 og ble cand. theol. fra Menighetsfakultetet i 1928 og dr.philos. 1948.

Navneendring til Valen-Sendstad i 1916.

Han var nevø (brorsønn) av Olav Sendstad (1859–1928) og bror av Fartein Valen-Sendstad (1918–1984), Magne Valen-Sendstad (1913–1984) og hans søster Dorothea «Vesla» (1905–1979) var kunstner og gift med Haakon Natvig (1905–2003).

Han ble 18. desember 1928 gift med sykepleier Gudrun Lunde (1897–1992), datter av meierieier Henrik Lunde (1868–1919) og Kristine Ellingsen (1874–1941).

Han er gravlagt på et familegravsted på den søndre delen av Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Virke

Fra 1931 til 1941 var han sogneprest i Jelsa, og fra 1941 til 1955 residerende kapellan i St. Johannes menighet i Stavanger. I 1948 tok han doktorgrad med en avhandling om «Virkelighet og virkelighetsforståelse», og vikarierte deretter i et år for professor Arne Næss ved undervisningen i filosofi ved Universitetet i Oslo. Fra 1958 var han lærer ved Fjellhaug skole.

Kontroversiell

Teologisk identifiserte han seg med den ortodokse «gammelprotestantismen» fra reformasjonen, også kalt luthersk ortodoksi.

Han mente at denne teologien var ført videre ren og uforfalsket i den pietistiske tradisjonen fra Pontoppidan og hevdet selv å ivareta det beste i arven fra Hans Nielsen Hauge og Carl Olof Rosenius. Valen-Sendstad ble en av de mest fremtredende apologeter (trosforsvarer) for denne arven i sin generasjon.

Fra sin markante posisjon drev Valen-Sendstad skarp polemikk mot alt han oppfattet som forkastelig «nyprotestantisme», eller protestantisme i moderne form og katolisisme.

...

Valen-Sendstad var en av de sterkeste talmenn mot å oppheve jesuittparagrafen i Grunnloven, noe Stortinget til slutt gjorde i 1956 mot blant annet alle stemmene til Kristelig Folkeparti og seks Høyre-representanter, herunder Carl Joachim Hambro.

Kilder