Ole Gundersen Syljulien

Ole Gundersen Syljulien (født 2. januar 1820 i Østre Toten, død 20. desember 1897 i Kolbu) eide bruket Syljulia på Totenåsen, Østre Toten kommune. Ole Syljulien hadde i 1865 en hest og to kuer, i tillegg til en del skau. Attåt det vesle bruket livnærte han og kona Johanne Marie seg med å hjelpe gardbrukerne som brukte beite- og skogsområdene på åsen.

Bakgrunn

Han vokste opp i Syljulia (dativ: Syljulien), som sønn av Gunder Pedersen (1785-1857) og Berte Johannesdatter (1789-1860). Slekta hadde i flere generasjoner hatt bruket, som opprinnelig var en del av allmenningen og tilhørte kongen. I 1771 ble Syljulia skyldsatt, og i 1805 fikk bestefaren Peder Gundersen skjøte på eiendommen.

Familie

Ole Syljulien ble i 1844 gift med Johanne Marie Larsdatter (1816-86), datter av Lars Johansen Nøkleby og Johanne Corneliusdatter Skindstad. Paret fikk disse ungene:

• Beane Juline (1845-1916), gift med Lars Martinsen Grønvold, de kjøpte Risehågån.
• Mathine (1846-48)
• Gustav (1850-1921), småbruker på Rårengen i Kolbu.
• Klara Matilde Olsdatter (født 1853)
• Olaus Olsen (født 1857), gardbruker på Hol i Kolbu.
• Syverine Andersdatter (pleiedatter/legdebarn, født ca. 1862)
• Petra Mathiasdatter (pleiedatter, født ca. 1865)

En svært kort jakthistorie

En av gardbrukerne som Ole Syljulien hjalp, var Johannes Lunde i Lensbygda. Lunde hadde sau på åsen, og en gang i 1870-åra var sønnen Edvard med foreldrene til Syljulia da sauen skulle klippes. Edvard Lunde (1866-1958) hadde ei noteringsbok der han skreiv:

Vi avsluttet vort arbeide og gik saa efter mor til Syljulien. Her var alt i god tur. Ole Syljulien havde funnet sauen og stengt den ind i fjøset, og mor og Johanne Marie Syljulien skulde til at klippe bare kaffen var drukket. Vi satte os ogsaa til bords, men med det samme kom Ole ind og sa at Rapp hadde los ute ved Kardalen. Far styrte ut efterfulgt av Ole, som ogsaa tog sin børse og mig som blev i følge med Ole. Vi var ikke kommet lenger end ytterst i jordet, vi, før det smalt vest i Kardalsveien efterfulgt av los. Da vi kom op igjen i stuen i Syljulien var ikke kaffen enda kold men dog saapas avkjølet at den maatte varmes lidt igjen. Slik kan det gaa somme tider naar heldet er med.

Til Kolbu

Kona Johanne Marie døde i 1886, og fire år seinere ble bruket Syljulia solgt til Ole Hansen Frodalen. De to sønnene kjøpte seg i stedet egne bruk i Kolbu. I folketellinga fra 1891 er Ole registrert som føderådsmann i Syljulia, men han flytta seinere til bruket Bekkelund ved Gran, Kolbu i daværende Vestre Toten. Der døde han 4. desember 1897, nesten 78 år gammal, og i kirkeboka er dødsårsaken «Tarmeslyng» oppgitt. I kirkeboka kan vi også lese at Ole ble gravlagt på Hoff kirkegard i Østre Toten, «Sgpsten i V. Toten har tilladt Begravelsen her».

Kilder og litteratur

• Alm, Jens M. (red.): Toten-almenningenes historie, 1992, s. 61-63 og 76. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Ole Gundersen Syljulien i Historisk befolkningsregister.
• Ole Gundersen i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
• Ole Gundersen i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
• Ole Gundersen i folketelling 1891 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
• Ole Gundersen Bækkelund i Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1897-1909 (avdød) fra Digitalarkivet
• Kirkebok 1814-20 for Toten: Fødte og døpte 1820.
• Lunde, Edvard: «Jakt, hunder og jaktkamerater», utdrag av noteringsbok, trykt i Årboka Totn 1998, s. 129.
• Panteregister for Toten, Vardal og Biri