Otto Ottesen

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 4. mai 2017 kl. 14:24 av Cnyborg (Samtale | bidrag) (hbr)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Otto Ottesen. Bildet er sannsynligvis tatt mens han var i Skjåk (1863-1877). Fotograf ukjent.

Otto Ottesen (født på Fet prestegård 22. juli 1830, død 1916) var teolog og lokalpolitiker. Han var blant annet sokneprest i Skjåk, Nittedal og Skedsmo.

Foreldrene var prost Otto Kristian Ottesen og hustru Diderikke født Aall. Han ble gift med Anne Cathrine Magelssen (1832-1924), datter av Vestre Toten-presten Wilhelm Christian Magelssen (1804-1876). Otto og Anne Cathrine Ottesen fikk 11 barn, hvorav 9 vokste opp, en av dem var legen Hjalmar Ottesen (1869-1932).

Toten og Skjåk

Ottesen tok examen artium i 1849 og teologisk embetseksamen i 1855 med praktikum i 1856. Samme år ble han residerende kapellan hos sin far i Østre Toten. Han ble hjelpeprest i Lom i 1862 og sokneprest i det nyopprettede Skjåk prestegjeld i 1863. Han ble også Skjåks første ordfører da kommunen ble opprettet i 1866, og satt i vervet til 1875. I Skjåk var han samtidig svært aktiv på andre samfunnsområder. Blant annet var han styreleder i Skjåk Almenning, overformynder og forlikskommissær, i tillegg til de vanlige verv for soknepresten som formann i fattigstyre og skolestyre. Det kan fremdeles hete om spesielt aktive og ivrige personer i Skjåk at «døm sløyngje seg som Ottesen på be'dagje». Ottesen var i kallet til 1877. Fra 1875 til 1877 var han prost i Nord-Gudbrandsdalen.

Nittedal og Skedsmo

I 1877 ble Ottesen utnevnt til sokneprest i Nittedal. Ottesen var sokneprest i nabobygda Skedsmo fra 1883 til 1907. Etter at Skedsmo herredsstyre i 1887 hadde nedstemt forslaget om at det skulle reises kirke i Lillestrøm, forhandlet Ottesen med Skedsmo Indremisjonsforening om å få leie Lillestrøm bedehus til kirkelige handlinger. For å unngå at bedehuset ble brukt på en måte foreningen ikke kunne godta, og for at det ikke skulle tilsettes uønskede prester, ville den ikke leie ut bedehuset for mer enn ett år om gangen. Dessuten krevde foreningen kr 200 i årlig leie fra kommunen. Ottesen forhandlet seg fram til en femårig leieavtale, og den førte til en skarp debatt i herredsstyret. Sokneprestens forslag ble vedtatt og senere godkjent av Kirkedepartementet som også stilte betingelser. I 1888 ble avtalen undertegnet, og i 1889 ble Ottesens svigersønn Enok Meling tilsatt som personellkapellan.

Frelsesarmeen

Frelsesarmeen som slo seg ned i Lillestrøm i 1889, tiltrakk seg mange mennesker. Den nye måten å forkynne på med sang, musikk og vitnemål appellerte til mange, men en del av befolkningen reagerte også negativt på forkynningsmåten. Otto Ottesen kunne blant annet ikke godta «at Frelsesarmeen er Samlingssted for stedets letsindige og udskeiende Ungdom (…), og da Trafiken tiltager i betænkelig Grad, skulde jeg være Tilbøyelig til at henlede Politimyndighetens Opmerksomhed på Sagen.» [1]. Presset fra soknepresten og en del av stedets befolkning førte til sterke angrep på Frelsesarmeen, og etter fem år måtte den innstille virksomheten i åtte år.

Fotnote

  1. Lokalavisa Akershus 4. juni 1889

Kilder og litteratur