Pasvikdalen: Forskjell mellom sideversjoner
(Satt inn foto) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Fil:Pasvikdalen i september 1940.jpg|September 1940. Nytt hjemmefra. Foto fra ''Kirkenes-Litsa tur-retur''. | Fil:Pasvikdalen i september 1940.jpg|September 1940. Nytt hjemmefra. Foto fra ''Kirkenes-Litsa tur-retur''. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
{{thumb|Nyrud Pasvik.jpg|Postkort med [[Nyrud (Sør-Varanger)|Nyrud]] og [[Pasvikelva]] til høyre og [[hesje]]r i forgrunnen.|[[Mittet Foto|Mitten & Co.]]/[[Sør-Varanger Museum]]|tidl 1950-åra}} | |||
Store deler av dalen består av furuskog, hvorav 450 km² er produktiv skog. Det ble drevet med [[tømmerfløting]] på elva i [[mellomkrigstiden]], og skogen eies av staten, som hadde sagbruk i [[Elvenes]] fra 1920. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva, og sysselsatte på det meste 250 mann. Dette ble bombet under [[Felttoget i Norge 1940|det tyske felttoget i 1940]], og gjenreist i [[Kirkenes]] etter [[andre verdenskrig]]. | Store deler av dalen består av furuskog, hvorav 450 km² er produktiv skog. Det ble drevet med [[tømmerfløting]] på elva i [[mellomkrigstiden]], og skogen eies av staten, som hadde sagbruk i [[Elvenes]] fra 1920. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva, og sysselsatte på det meste 250 mann. Dette ble bombet under [[Felttoget i Norge 1940|det tyske felttoget i 1940]], og gjenreist i [[Kirkenes]] etter [[andre verdenskrig]]. | ||
Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 20:14
Pasvikdalen er et dalføre i Sør-Varanger kommune. Gjennom Pasvik renner Pasvikelva, som mer enn 100 km danner riksgrense mellom Norge og Russland.
September 1940. Nytt hjemmefra. Foto fra Kirkenes-Litsa tur-retur.
Store deler av dalen består av furuskog, hvorav 450 km² er produktiv skog. Det ble drevet med tømmerfløting på elva i mellomkrigstiden, og skogen eies av staten, som hadde sagbruk i Elvenes fra 1920. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva, og sysselsatte på det meste 250 mann. Dette ble bombet under det tyske felttoget i 1940, og gjenreist i Kirkenes etter andre verdenskrig.
Øverst i dalen ligger treriksrøysa mellom Norge, Finland og Russland.
Befolkningen i Pasvik var opprinnelig østsamer, skoltesamer, men fra midten av 1800-tallet kom det også bosetning fra nordmenn. Særlig i 1920-årene foregikk det en aktiv bureisingspolitikk og utbygging av jordbruket. Det bor 750 innbyggere i den norske delen av Pasvik (2001).
Store deler av Øvre Pasvik er vernet våtmarksområde med navn Øvre Pasvik nasjonalpark fra 1970.