Paul Armin Due: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Gjøvik stasjon 1902.jpg|Stolte bygningsarbeidere foran [[Gjøvik stasjon]] 1902.|Ukjent/kilde: Tore Morten Davidsen}} | {{thumb|Gjøvik stasjon 1902.jpg|Stolte bygningsarbeidere foran [[Gjøvik stasjon]] 1902.|Ukjent/kilde: Tore Morten Davidsen}} | ||
{{thumb|Kraby stasjon 2007.jpg|[[Kraby stasjon]] på [[Skreiabanen]].|Jensens|2007}} | {{thumb|Kraby stasjon 2007.jpg|[[Kraby stasjon]] på [[Skreiabanen]].|Jensens|2007}} | ||
{{thumb|Hønefoss-stasjon.jpg|[[Hønefoss stasjon]] fra 1909.|Tom Bjørnstad|2007}} | |||
'''[[Paul Armin Due|Paul Franz Wilhelm Armin Due]]''' (født [[1870]] i [[Kristiania]], død [[1926]] i [[Oslo]]) var en [[arkitekt]]. Han var sønn av arkitekt [[Paul Due]] og ble utdannet ved Polytechnische Schule Hannover i [[1896]]. | '''[[Paul Armin Due|Paul Franz Wilhelm Armin Due]]''' (født [[1870]] i [[Kristiania]], død [[1926]] i [[Oslo]]) var en [[arkitekt]]. Han var sønn av arkitekt [[Paul Due]] og ble utdannet ved Polytechnische Schule Hannover i [[1896]]. | ||
Han arbeidet de første to årene etter uteksamineringen i [[Tyskland]], men gikk inn i sin fars firma fra [[1898]] og tegnet en rekke jernbanestasjonsbygninger, bl.a. til [[Gjøvikbanen]], [[Skreiabanen]], [[Flekkefjordbanen]], [[Nordlandsbanen|Hell-Sunnanbanen]] og [[Bergensbanen]]. | Han arbeidet de første to årene etter uteksamineringen i [[Tyskland]], men gikk inn i sin fars firma fra [[1898]] og tegnet en rekke jernbanestasjonsbygninger, bl.a. til [[Gjøvikbanen]], [[Skreiabanen]], [[Flekkefjordbanen]], [[Nordlandsbanen|Hell-Sunnanbanen]], [[Ofotbanen]] og [[Bergensbanen]]. | ||
Siden far og sønn arbeidet med de samme prosjektene, er det i ettertid for enkelte jernbanebygninger usikkert hvem av de to som skal ha hovedæren. Men de aller fleste stasjonene fra tiden like etter [[1900]] og frem til [[1910]] var det Paul Armin som stod for. Mens faren var mer preget av [[historisme]]n, tegnet Paul Armin i en mer [[jugend]]-preget stil, som var det nye og moderne stiluttrykket. | Siden far og sønn arbeidet med de samme prosjektene, er det i ettertid for enkelte jernbanebygninger usikkert hvem av de to som skal ha hovedæren. Men de aller fleste stasjonene fra tiden like etter [[1900]] og frem til [[1910]] var det Paul Armin som stod for. Mens faren var mer preget av [[historisme]]n, tegnet Paul Armin i en mer [[jugend]]-preget stil, som var det nye og moderne stiluttrykket. | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
* [[Smestadveien (Oslo)|Smestadveien]] 6 (1916), enkel [[Nasjonalromantikk|nasjonalromantisk stil]] | * [[Smestadveien (Oslo)|Smestadveien]] 6 (1916), enkel [[Nasjonalromantikk|nasjonalromantisk stil]] | ||
De siste årene i sitt yrkesaktive liv arbeidet han hos Byarkitekten i Kristiania. | De siste årene i sitt yrkesaktive liv arbeidet han hos [[Byarkitekten i Oslo|Byarkitekten i Kristiania]]. | ||
== Dues typetegninger på jernbanestasjoner== | == Dues typetegninger på jernbanestasjoner== | ||
| Linje 51: | Linje 52: | ||
}} | }} | ||
== | == Litteratur og kilder == | ||
* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/due.paul.armin.html Paul Armin Due] på Arc! | * [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/due.paul.armin.html Paul Armin Due] på Arc! | ||
* [https://snl.no/Paul_Armin_Due Paul Armin Due] i [[Store norske leksikon]] | * [https://snl.no/Paul_Armin_Due Paul Armin Due] i [[Store norske leksikon]] | ||
* {{hbr1-1|pf01036392050247|Paul Armin Due}}. | |||
| Linje 63: | Linje 65: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1870]] | [[Kategori:Fødsler i 1870]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1926]] | [[Kategori:Dødsfall i 1926]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 10. mar. 2020 kl. 08:52
Paul Armin Due
Foto: Ukjent/Eiliv Fougner (red.): «Norske ingeniører og arkitekter. Kort oversigt over Den norske ingeniørforenings og Norske arkitekters landsforbunds historie, samt biografiske oplysninger om de to organisationers nulevende medlemmer med portrætter» (Abels kunstforlag: Kristiania, 1916), s. 133.
- Må ikke forveksles med faren, arkitekt Paul Due.
Paul Franz Wilhelm Armin Due (født 1870 i Kristiania, død 1926 i Oslo) var en arkitekt. Han var sønn av arkitekt Paul Due og ble utdannet ved Polytechnische Schule Hannover i 1896.
Han arbeidet de første to årene etter uteksamineringen i Tyskland, men gikk inn i sin fars firma fra 1898 og tegnet en rekke jernbanestasjonsbygninger, bl.a. til Gjøvikbanen, Skreiabanen, Flekkefjordbanen, Hell-Sunnanbanen, Ofotbanen og Bergensbanen.
Siden far og sønn arbeidet med de samme prosjektene, er det i ettertid for enkelte jernbanebygninger usikkert hvem av de to som skal ha hovedæren. Men de aller fleste stasjonene fra tiden like etter 1900 og frem til 1910 var det Paul Armin som stod for. Mens faren var mer preget av historismen, tegnet Paul Armin i en mer jugend-preget stil, som var det nye og moderne stiluttrykket.
Fra 1911 hadde Paul Armin Due eget arkitektfirma i Kristiania, og tegnet fram til 1916 en del villaer i Aker, blant dem:
- Heggeliveien 55 (1911), nybarokk med jugendpreg.
- Knausen, Jarlsborgveien 11 (1911)
- Setra vei (Oslo) 12b (1911)
- Vækerøveien 31 (1915)
- Konventveien 8 (1916), enkel nasjonalromantisk stil
- Smestadveien 6 (1916), enkel nasjonalromantisk stil
De siste årene i sitt yrkesaktive liv arbeidet han hos Byarkitekten i Kristiania.
Dues typetegninger på jernbanestasjoner
Flikkeid, Nittedal, Froland og Rise stasjoner. Reisverk A. Ark: Paul Armin DueFoto: Kent Jensby Sørensen.
Flikkeid, Nittedal, Froland og Rise stasjoner. Reisverk B. Ark: Paul Armin DueFoto: Kent Jensby Sørensen.
Flikkeid, Nittedal, Froland og Rise stasjoner. Reisverk. Fasader og snitt. Ark: Paul Armin DueFoto: Kent Jensby Sørensen.
Flikeid, Nittedal, Froland og Rise stasjoner. Plan førsteetasje. Ark: Paul Armin DueFoto: Kent Jensby Sørensen.
Flikeid, Nittedal og Grua stasjoner. Plan annen etasje. Ark: Paul Armin DueFoto: Kent Jensby Sørensen.
Litteratur
- Reisegg, Øyvind (2004) «Paul og Paul Armin Due. To arkitekter, ikke én» – Kunst og kultur, nr. 4, s. 224-237.