Per Blindheim: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(→Litteratur: korr litteraturliste) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Per Blindheim.jpg | Per Blindheim.|Ukjent /Eier: Roger Larsen}} | ||
'''[[Per Blindheim|Per Revold Blindheim]]''' (født [[24. juli]] [[1917]] i [[Ålesund]], død [[30. mars]] [[1943]] nær [[Rebbenesøya]]) var | '''[[Per Blindheim|Per Revold Blindheim]]''' (født [[24. juli]] [[1917]] i [[Ålesund]], død [[30. mars]] [[1943]] nær [[Rebbenesøya]]) var [[fenrik]] og medlem av [[kompani Linge]].<ref>''Våre Falne 1939–1945 – Første Bok'', side 303.</ref>' | ||
Han var sønn av bakermester [[Ole Blindheim (f. 1875)|Ole Blindheim]] (f. 1875) og [[Hilda Johanne Blindheim (f. 1877)|Hilda Johanne Blindheim]] (f. 1877). Faren var opprinnelig fra [[Vigra kommune|Vigra]], og mora var fra [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]. | |||
Under [[Operasjon Martin]] (Red) ble Blindheim skutt og drept i kamp med tyske soldater under ett | Han var elev ved [[Ålesund offentlige høgre allmennskole]], og ble utlært som baker. Han hadde også et halvt års handelsskole. | ||
Etter å deltatt som frivillig i den finske [[vinterkrigen]] kom han til [[Oslo]] 9. april 1940 og deltok i kampene i Sør-Norge. Både i [[Gudbrandsdalen]] og i [[Romsdalen]] var han leder for et bombekasterkompani. Etter kampene ble han kontorist, først i Ålesund og deretter i [[Tromsø]] fra høsten 1940. I 1941 flyktet han over [[Bardufoss]] til [[Sverige]], der han fikk [[oppholdstillatelse]] som norsk [[flyktning]].<ref>''Stockholms polis Kriminalavdelingen Rapport inneholdende Protokoll över förhör den 26. mars 1941'', i det svenske Riksarkivet.</ref> Han reiste senere i 1941 videre til [[Storbritannia]] og ble medlem av [[Kompani Linge]].<ref>Vollan, Odd: ''De gav livet for landet'', Ålesund: Fagerlia videregående skole, Studieretning for allmenne fag, 1995, s. 66–67. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010408053 Fulltekstutgave] fra Nasjonalbiblioteket.</ref> | |||
Under [[Operasjon Martin (Red)|Operasjon Martin]] (Red) ble Blindheim skutt og drept i kamp med tyske soldater under ett oppdrag med [[Shetlandsgjengen|Shetlandsgjengens]] fiskeskøyte [[MK «Brattholm I»]]. Blindheim kom i land samtidig som [[Jan Baalsrud]]. I strandlinja ble Blindheim truffet i hodet av et skudd, og døde momentant. Baalsrud kom seg i dekning, overlevde kampen med tyskerne og flyktet til Sverige.<ref>David Howarth: ''Ni liv'', Oslo: J. W. Cappelens forlag, 1955.</ref> I forbindelse med samme operasjon ble [[Sigurd Eskeland]], som sammen med seks av sine menige og mannskapet var tatt til fange, henrettet noen dager senere under [[kommandobefalingen]].<ref>''Våre Falne 1939–1945 – Første Bok'', side 569</ref> | |||
==Utmerkelser== | ==Utmerkelser== | ||
| Linje 10: | Linje 14: | ||
Blindheim ble for sin krigsinnsats tildelt [[St. Olavsmedaljen med ekegren]].<ref>Erik Gjems-Onstad: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV98 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s.123 .</ref><ref>«Utdeling av krigsdekorasjoner på Det kgl. slott», Aftenposten, morgennummeret 26. februar 1946, s. 1.</ref> | Blindheim ble for sin krigsinnsats tildelt [[St. Olavsmedaljen med ekegren]].<ref>Erik Gjems-Onstad: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV98 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s.123 .</ref><ref>«Utdeling av krigsdekorasjoner på Det kgl. slott», Aftenposten, morgennummeret 26. februar 1946, s. 1.</ref> | ||
Han var også innehaver av [[Haakon VIIs 70 | Han var også innehaver av [[Haakon VIIs 70 årsmedalje]] og den finske [[Vinterkrigens minnemedalje]] med spenne Lappi. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* {{WP-lenke|Per Blindheim|nb}}. | |||
* ''De gav livet for landet : 1940-1945 : minneskrift over 27 tidligere elever ved Ålesund offentlige høgre allmennskole som måtte ofre livet under krigen''. Utg. Fagerlia videregående skole, Studieretning for allmenne fag. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011020308085}}. | |||
* Howarth, David. ''Ni liv : historien om Jan Baalsrud''. Utg. Cappelen Damm. 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2019062507085}}. | |||
* {{Våre falne 1}} | * {{Våre falne 1}} | ||
* ''Kompani Linge''. Utg. Gyldendal. 1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030448008}}. | * ''Kompani Linge''. Utg. Gyldendal. 1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030448008}}. | ||
* {{Hbr1-1|pc00000004370706|Per Blindheim}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Blindheim, Per}} | {{DEFAULTSORT:Blindheim, Per}} | ||
| Linje 26: | Linje 33: | ||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]] | [[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]] | ||
[[Kategori:Haakon VIIs 70 årsmedalje]] | |||
[[Kategori:Kompani Linge]] | [[Kategori:Kompani Linge]] | ||
[[Kategori:Ålesund kommune]] | [[Kategori:Ålesund kommune]] | ||
| Linje 31: | Linje 39: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1943]] | [[Kategori:Dødsfall i 1943]] | ||
[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]] | [[Kategori:Falne under andre verdenskrig]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:39
Per Revold Blindheim (født 24. juli 1917 i Ålesund, død 30. mars 1943 nær Rebbenesøya) var fenrik og medlem av kompani Linge.[1]'
Han var sønn av bakermester Ole Blindheim (f. 1875) og Hilda Johanne Blindheim (f. 1877). Faren var opprinnelig fra Vigra, og mora var fra Vestre Toten.
Han var elev ved Ålesund offentlige høgre allmennskole, og ble utlært som baker. Han hadde også et halvt års handelsskole.
Etter å deltatt som frivillig i den finske vinterkrigen kom han til Oslo 9. april 1940 og deltok i kampene i Sør-Norge. Både i Gudbrandsdalen og i Romsdalen var han leder for et bombekasterkompani. Etter kampene ble han kontorist, først i Ålesund og deretter i Tromsø fra høsten 1940. I 1941 flyktet han over Bardufoss til Sverige, der han fikk oppholdstillatelse som norsk flyktning.[2] Han reiste senere i 1941 videre til Storbritannia og ble medlem av Kompani Linge.[3]
Under Operasjon Martin (Red) ble Blindheim skutt og drept i kamp med tyske soldater under ett oppdrag med Shetlandsgjengens fiskeskøyte MK «Brattholm I». Blindheim kom i land samtidig som Jan Baalsrud. I strandlinja ble Blindheim truffet i hodet av et skudd, og døde momentant. Baalsrud kom seg i dekning, overlevde kampen med tyskerne og flyktet til Sverige.[4] I forbindelse med samme operasjon ble Sigurd Eskeland, som sammen med seks av sine menige og mannskapet var tatt til fange, henrettet noen dager senere under kommandobefalingen.[5]
Utmerkelser
Blindheim ble for sin krigsinnsats tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.[6][7]
Han var også innehaver av Haakon VIIs 70 årsmedalje og den finske Vinterkrigens minnemedalje med spenne Lappi.
Referanser
- ↑ Våre Falne 1939–1945 – Første Bok, side 303.
- ↑ Stockholms polis Kriminalavdelingen Rapport inneholdende Protokoll över förhör den 26. mars 1941, i det svenske Riksarkivet.
- ↑ Vollan, Odd: De gav livet for landet, Ålesund: Fagerlia videregående skole, Studieretning for allmenne fag, 1995, s. 66–67. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
- ↑ David Howarth: Ni liv, Oslo: J. W. Cappelens forlag, 1955.
- ↑ Våre Falne 1939–1945 – Første Bok, side 569
- ↑ Erik Gjems-Onstad: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s.123 .
- ↑ «Utdeling av krigsdekorasjoner på Det kgl. slott», Aftenposten, morgennummeret 26. februar 1946, s. 1.
Litteratur
- Per Blindheim på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- De gav livet for landet : 1940-1945 : minneskrift over 27 tidligere elever ved Ålesund offentlige høgre allmennskole som måtte ofre livet under krigen. Utg. Fagerlia videregående skole, Studieretning for allmenne fag. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Howarth, David. Ni liv : historien om Jan Baalsrud. Utg. Cappelen Damm. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1949, bd. 1 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kompani Linge. Utg. Gyldendal. 1948. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Per Blindheim i Historisk befolkningsregister.