Per Einarsen von Hirsch: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Kilder: korr.)
 
(21 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
{{thumb|Øvre Vold gård.jpg|Hirsch vokste opp på [[Vold (Bærum)|Øvre Vold]] i Bærum.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1935}}
{{thumb|Øvre Vold gård.jpg|Hirsch vokste opp på [[Vold (Bærum)|Øvre Vold]] i Bærum.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1935}}
Han var sønn av tannlege og godseier [[Einar von Hirsch (1872–1938)|Einar von Hirsch]] (1872–1938) og Elise Jacobine Hirsch.  
Han var sønn av tannlege og godseier [[Einar von Hirsch (1872–1938)|Einar von Hirsch]] (1872–1938) og Elise Jacobine Hirsch (1872-1957), født Kjos-Hanssen.  


Faren eide flere landbrukseiendommer i [[Lørenskog]] og [[Bærum]], og er mest kjent for at han kjøpte [[Vold (Bærum)|Øvre Vold gård]] i Bærum i 1910, utparsellerte boligeiendommer og utarbeidet i 1927 en plan for en moderne veddeløps- og motorbane, som ble utviklet videre til [[Øvrevoll galoppbane]]. Denne åpnet i 1932 og la beslag på en stor del av gårdens grunn. Utparselleringen ga gården 653 bruksnumre.
Faren eide flere landbrukseiendommer i [[Lørenskog]] og [[Bærum]], og er mest kjent for at han kjøpte [[Vold (Bærum)|Øvre Vold gård]] i Bærum i 1910, utparsellerte boligeiendommer og utarbeidet i 1927 en plan for en moderne veddeløps- og motorbane, som ble utviklet videre til [[Øvrevoll galoppbane]]. Denne åpnet i 1932 og la beslag på en stor del av gårdens grunn. Utparselleringen ga gården 653 bruksnumre.


Per von Hirsch flyttet med familien til Øvre Vold i 1910, og tok [[examen artium]] ved [[Fagerborg skole|Fagerborg gymnes]] i 1921. Han begynte deretter på [[Krigsskolen]] hvor han ble uteksmanisert i 1924 som [[løytnant]]. Han tok deretter juridisk embetseksamen i 1928.
Familien bodde i første etasje i [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 73 før de flyttet til Øvre Vold i 1910, og Hirsch tok [[examen artium]] på reallinjen ved [[Fagerborg skole|Fagerborg gymnes]] i 1921. Han begynte deretter på [[Krigsskolen]] hvor han ble uteksaminert fra øverste avdeling i 1924 som [[løytnant]]. Han var kullkamerat med daværende [[kronprins Olav]].
 
Han tok juridisk embetseksamen i 1928.
 
Hirsch ble gift to ganger, første gang i 1928 med Märtha Elisabeth Nilsson, født 1904 i Östra Tunhem i Sverige. De fikk 3. desember 1930 sønnen Hans Helmuth, som senere fikk to barn. Det første ekteskapet ble oppløst og 14. november 1934 ble Hirsch gift i [[Trondheim domkirke]] med Anna Caroline Bugge, født 1908 i Steinkjer. De fikk sammen tre døtre: Reidunn Constance, født 26. november 1935, Anne-Lise Eleonore, født 4. oktober 1940 og Randi Elisabeth, født 6. november 1941, og senere fire barnebarn.


== Virke før krigen ==
== Virke før krigen ==
Han var etter endt utdanning advokatfullmektig fra 1929, og åpnet i 1931 et advokatfima i [[Volda]]. I 1936 ble han tilsatt som kontorsjef i [[Hadsel kommune]], en stilling han satt i fram til 1941.  
{{thumb|Per von Hirsch2.jpg|Hirsch som premierløytnant i [[Hans Majestet Kongens Garde|Garden]].}}
Etter Krigsskolen tjenestegjorde han som [[premierløytnant]] ved Søndre Trondhjems Infanteriregiment fra 1. oktober 1924, og etter språkstudier i Frankrike var han fra 1925 premierløytnant i [[Hans Majestet Kongens Garde]]. Han arbeidet også som korrespondent i magasinet ''Printemps'' i Paris (ca september 1925).
 
Han var etter å ha tatt juridikum ble han advokatfullmektig fra 1929, og åpnet i 1931 et advokatfirma i [[Volda]]. I 1936 ble han tilsatt som kontorsjef i [[Hadsel kommune]], en stilling han satt i fram til 1941.  


Han beholdt sin militære grad og ble i 1931 forfremmet til [[Kaptein (Forsvaret)|kaptein]] fram til han søkte avskjed i 1943 under [[andre verdenskrig]].
Han beholdt sin militære grad og ble i 1931 forfremmet til [[Kaptein (Forsvaret)|kaptein]] fram til han søkte avskjed i 1943 under [[andre verdenskrig]].
Linje 18: Linje 25:
Som offiser skrev han i juli 1941 under på oppropet for rekruttering til [[Den norske legion]] og meldte seg selv til tjeneste som kaptein.
Som offiser skrev han i juli 1941 under på oppropet for rekruttering til [[Den norske legion]] og meldte seg selv til tjeneste som kaptein.


I 1942 ble han kalt til tjeneste i Kommunalavdelingen i [[Innenriksdepartementet]], før han fra 1. juli samme år ble utnevnt til [[fylkesmann]] i [[Nordland]]. Han satt i denne stillingen fram til  oktober [[1942]] da han ble ekspedisjonssjef i [[Finansdepartementet]]s sentralavdeling der han var en nær medarbeider av [[finansminister]] [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frderik Prytz]]. Etter at Prytz døde tidlig i 1945 ble Hirsch finansminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] frem til frigjøringen.  
I 1942 ble han kalt til tjeneste i Kommunalavdelingen i [[Innenriksdepartementet]], før han fra 1. juli samme år ble utnevnt til [[fylkesmann]] i [[Nordland]]. Han satt i denne stillingen fram til  oktober [[1942]] da han ble ekspedisjonssjef i [[Finansdepartementet]]s sentralavdeling der han var en nær medarbeider av [[finansminister]] [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]]. Etter at Prytz døde tidlig i 1945 ble Hirsch finansminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] frem til frigjøringen.  


Mens han var finansminister fremsatte han krav om at [[Gunnar Jahn]] (1883–1971) som var direktør i [[Statistisk sentralbyrå]] skulle avskjediges.
Mens han var finansminister fremsatte han krav om at [[Gunnar Jahn]] (1883–1971) som var direktør i [[Statistisk sentralbyrå]] skulle avskjediges.


Han ble ved [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] dømt til 20 års tvangsarbeid, og løslatt i 1952.
Hirsch var på frigjøringsdagen sammen med [[Vidkun Quisling]], [[Rolf Jørgen Fuglesang]], [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)|Axel Heiberg Stang]], [[Arnvid Vassbotn]] og [[Ragnar Sigvald Skancke ]] på [[Villa Grande|Gimle]]. Han reiste sammen med dem til [[Møllergata 19]] og ble arrestert, og han ble satt under tiltale for landssvik og rettsstridige handlinger. Han ble ved [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] dømt til 20 års [[tvangsarbeid]], og løslatt i 1952.


== Etter krigen ==
== Etter krigen ==
Etter at han ble løslatt i 1952, bestyret han en periode et advokatkontor, før han året etter ble ansatt som sakbehandler i Direktoratet for skatt, og senere for Direktøren for skattevesenet hvor han arbeidet fram til han gikk av for aldersgrensen i 1969.
Etter at han ble løslatt i 1952, bestyrte han en periode et advokatkontor, før han året etter ble ansatt som saksbehandler i Direktoratet for skatt, og senere for Direktøren for skattevesenet hvor han arbeidet fram til han gikk av for aldersgrensen i 1969.


Han er gravlagt i en familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]].
Han er gravlagt i en familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]].


== Kilder ==
== Kilder ==
* ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', side 173 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=175}}
* ''[[Norsk Krigsleksikon|Norsk krigsleksikon 1940-45]]'', side 173 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=175}}
* ''Studentene fra 1921: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971'', side 122 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022008134|side=157}}
* ''Studentene fra 1921: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971'', side 122 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022008134|side=157}}
 
* [https://gw.geneanet.org/brynjulf?lang=no&n=von+hirsch&nz=langballe&ocz=0&p=per&pz=tor Profil] på Geneanet
* {{hbr1-1|pf01036392070852|Per von Hirsch}}.
* Folkestad, Johann: «Sakførar Per Von Hirsch», i ''Voldaminne 2023'', side 120.
{{DEFAULTSORT:Hirsch, Per}}
{{DEFAULTSORT:Hirsch, Per}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Linje 40: Linje 49:
[[Kategori:Frontkjempere]]
[[Kategori:Frontkjempere]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Predikat]]
[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
[[Kategori:Spydeberg]]
[[Kategori:Spydeberg]]

Nåværende revisjon fra 11. des. 2023 kl. 08:16

Per von Hirsch

Per Einarsen von Hirsch, også benevnt som Per Einarsøn von Hirsch eller bare Per von Hirsch (født 26. mai 1902 i Spydeberg, død 7. juli 1987 i Oslo) var offiser, jurist og statsråd i Vidkun Quislings andre regjering hvor han over tok etter Frederik Prytz (1878–1945) etter at Prytz høsten 1944 ble syk og døde.

Bakgrunn

Hirsch vokste opp på Øvre Vold i Bærum.

Han var sønn av tannlege og godseier Einar von Hirsch (1872–1938) og Elise Jacobine Hirsch (1872-1957), født Kjos-Hanssen.

Faren eide flere landbrukseiendommer i Lørenskog og Bærum, og er mest kjent for at han kjøpte Øvre Vold gård i Bærum i 1910, utparsellerte boligeiendommer og utarbeidet i 1927 en plan for en moderne veddeløps- og motorbane, som ble utviklet videre til Øvrevoll galoppbane. Denne åpnet i 1932 og la beslag på en stor del av gårdens grunn. Utparselleringen ga gården 653 bruksnumre.

Familien bodde i første etasje i Oscars gate 73 før de flyttet til Øvre Vold i 1910, og Hirsch tok examen artium på reallinjen ved Fagerborg gymnes i 1921. Han begynte deretter på Krigsskolen hvor han ble uteksaminert fra øverste avdeling i 1924 som løytnant. Han var kullkamerat med daværende kronprins Olav.

Han tok juridisk embetseksamen i 1928.

Hirsch ble gift to ganger, første gang i 1928 med Märtha Elisabeth Nilsson, født 1904 i Östra Tunhem i Sverige. De fikk 3. desember 1930 sønnen Hans Helmuth, som senere fikk to barn. Det første ekteskapet ble oppløst og 14. november 1934 ble Hirsch gift i Trondheim domkirke med Anna Caroline Bugge, født 1908 i Steinkjer. De fikk sammen tre døtre: Reidunn Constance, født 26. november 1935, Anne-Lise Eleonore, født 4. oktober 1940 og Randi Elisabeth, født 6. november 1941, og senere fire barnebarn.

Virke før krigen

Hirsch som premierløytnant i Garden.

Etter Krigsskolen tjenestegjorde han som premierløytnant ved Søndre Trondhjems Infanteriregiment fra 1. oktober 1924, og etter språkstudier i Frankrike var han fra 1925 premierløytnant i Hans Majestet Kongens Garde. Han arbeidet også som korrespondent i magasinet Printemps i Paris (ca september 1925).

Han var etter å ha tatt juridikum ble han advokatfullmektig fra 1929, og åpnet i 1931 et advokatfirma i Volda. I 1936 ble han tilsatt som kontorsjef i Hadsel kommune, en stilling han satt i fram til 1941.

Han beholdt sin militære grad og ble i 1931 forfremmet til kaptein fram til han søkte avskjed i 1943 under andre verdenskrig.

Andre verdenskrig

Som offiser skrev han i juli 1941 under på oppropet for rekruttering til Den norske legion og meldte seg selv til tjeneste som kaptein.

I 1942 ble han kalt til tjeneste i Kommunalavdelingen i Innenriksdepartementet, før han fra 1. juli samme år ble utnevnt til fylkesmann i Nordland. Han satt i denne stillingen fram til oktober 1942 da han ble ekspedisjonssjef i Finansdepartementets sentralavdeling der han var en nær medarbeider av finansminister Frederik Prytz. Etter at Prytz døde tidlig i 1945 ble Hirsch finansminister i Vidkun Quislings andre regjering frem til frigjøringen.

Mens han var finansminister fremsatte han krav om at Gunnar Jahn (1883–1971) som var direktør i Statistisk sentralbyrå skulle avskjediges.

Hirsch var på frigjøringsdagen sammen med Vidkun Quisling, Rolf Jørgen Fuglesang, Axel Heiberg Stang, Arnvid Vassbotn og Ragnar Sigvald Skancke på Gimle. Han reiste sammen med dem til Møllergata 19 og ble arrestert, og han ble satt under tiltale for landssvik og rettsstridige handlinger. Han ble ved rettsoppgjøret etter andre verdenskrig dømt til 20 års tvangsarbeid, og løslatt i 1952.

Etter krigen

Etter at han ble løslatt i 1952, bestyrte han en periode et advokatkontor, før han året etter ble ansatt som saksbehandler i Direktoratet for skatt, og senere for Direktøren for skattevesenet hvor han arbeidet fram til han gikk av for aldersgrensen i 1969.

Han er gravlagt i en familiegrav på Vår Frelsers gravlund.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Per_Einarsen_von_Hirsch&oldid=2025648»