Philip Henrik Hansteen

Philip Henrik Hansteen (født 30. mars 1817, død 13. juni 1911 i Kristiania) var en jurist fra Moss, som endte sin karriere som assessor i Høyesterett.

Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i 1840 jobbet han i to år som edsvoren fullmektig ved Moss sorenskriveri. Han oppnådde allerede i sitt første år å bli landskjent, idet han dømte løsgjengeren «Ole Mand» til å stå i gapestokken. Straffemetoden sto i loven inntil 1848, men den var i 1840 regnet som foreldet og var ikke lenger i bruk. Dommen vakte stor oppsikt, og ble angrepet og latterliggjort av blant annet Henrik Wergeland. Overretten stadfestet allikevel dommen, som ble den siste i sitt slag i Norge.

I 1854 ble Hansteen sorenskriver i Sør-Østerdal, med sete på Elverum. Ved folketellinga 1865 bodde han på Elverum med sin kone Betsy Hansteen, f. Krumm, og fem barn. Han flyttet så over til Solør i 1869.

Etter ti år i Solør ble han i 1879 ekstraordinær assessor, det vil si dommer, i Høyesterett. Han ble etter kort tid fast assessor.

Ved folketellinga 1900 var han og tre av hans døtre bosatt i Majorstuveien 13 i Kristiania. Philip Hansteen var da enkemann og pensjonert høyesterettsdommer. Hans bodde samme sted ved folketellinga 1910, og hadde de samme tre døtrene boende hos seg. Det er i denne tellinge oppført at han hadde en pensjon på 3500 kroner.

Litteratur og kilder

• Biografi i historikk for Glåmdal tingrett på domstol.no
• Filip Hansteen i folketelling 1865 for Elverum prestegjeld fra Digitalarkivet
• Philip Hansteen i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
• Philip Hansteen i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet