Pliktavlevering

Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana tar imot det pliktavleverte materialet.

Foto: Chris Nyborg (2017).

Pliktavlevering er en plikt til å avlevere eksemplarer av alt som publiseres for allmennheten i Norge. Etter gjeldende ordning, som er hjemla i pliktavleveringslova av 9. juni 1989, er det Nasjonalbiblioteket som mottar pliktavleverte eksemplarer. Hensikten med pliktavlevering er å sikre at det publiserte materiale, som er en viktig del av den norske kulturarven, blir tatt vare på for framtida og gjort tilgjengelig for de som trenger materialet.

Historie

Den første kjente pliktavleveringsordninga ble innført i Frankrike i 1536. Danmark-Norge innførte pliktavlevering i 1697, med levering til Det Kongelige Bibliotek i København. Det var en del avgrensninger, og ordninga ble ikke gjennomført fullt ut for Norges del. Først ved en utvidelse av loven i 1781 ble også alle bøker publisert i Norge omfatta.

I 1814 hadde Norge fem priviligerte boktrykkerier. Det var ett i hver av stiftsbyen, samt Aarflots trykkeri i Volda. Disse hadde ved oppløsninga av dobbeltmonarkiet Danmark-Norge leveringsplikt til Det Kongelige Bibliotek og Universitetsbiblioteket i København. Dette ble så endra, slik at de skulle levere til Universitetsbiblioteket i Christiania. I 1815 ble dette formalisert, og det ble fastslått at bøker, kobberstikk, andre trykksaker fra boktrykkerne, aviser, bokfortegnelser og annet skulle leveres i tre eksemplarer. Ett eksemplar var til Universitetsbiblioteket i Christiania, ett til Statssekretariatet som skulle sendes videre til Stockholm og ett til Politidepartementet. Dette viste seg å være en uheldig ordning. Det å bygge opp et nasjonalt bibliotek var nok noe trykkerne gjerne kunne være med på, men avlevering til Stockholm og til Politidepartementet føltes som sensur. I praksis måtte Universitetsbiblioteket selv drive inn publikasjonene i de fleste tilfeller.

I 1839 ble boktrykkerprivilegiene oppheva, og det sprang fram en rekke ny trykkerier. Ettersom det i pliktavleverlngsordninga var spesifiserte at det var de priviligerte trykkeriene som skulle avlevere materiale, fungerte ordninga ikke for de mange nye trykkeriene. De fikk ikke portofritak, og så sjelden noen grunn til å levere gratis eksemplarer som de selv måtte betale frakt for. Universitetsbiblioteket kjøpte inn mye, men måtte prioritere det som var nødvendig for egen drift.

Ny pliktavleveringslov trådte ble vedtatt i 1882 og trådte i kraft i 1883. Nå var det igjen avleveringsplikt for alle, og både forleggere og trykkerier måtte sørge for at denne ble fulgt.

Etter hvert som det kom flere universiteter økte antallet eksemplarer som skulle leveres, da hvert av dem skulle ha et eget eksemplar. Hovedansvaret ble liggende hos Universitetsbiblioteket i Kristiania/Oslo. Først i 1989 fikk vi et nasjonalbibliotek som var uavhengig av Universitetsbiblioteket. Hovedansvaret for pliktavlevering ble da overført til Depotbiblioteket i Mo i Rana. Man måtte fortsatt levere til universitetene også, så på det meste ble det krevd sju eksemplarer. Senere slutta universitetsbibliotekene å ta imot pliktavleverte bøker, og dermed ble det bare behov for tre eksemplarer til Nasjonalbiblioteket. Ett eksemplar legges i sikringsmagasin for bevaring, ett går til lesesalsbruk i Oslo og ett er tilgjengelig for fjernlån.

Gjeldende pliktavleveringslov trådte i kraft i 1990. Materialtypene som skal avleveres har fått et større omfang over tid, og dagens regel er at alt som publiseres for allmennheten skal avleveres – uansett medium. Det har også blitt innført digital avleveringsplikt, ikke bare for f.eks. digitalt publisert musikk og e-bøker, men også for trykkegrunnlaget. Nasjonalbiblioteket høster videre inn norske nettsider, som etter loven av avleveringspliktige.

Hvordan pliktavlevering gjennomføres

Utgiver og trykkeri har begge ansvar for at pliktavlevering gjennomføres. Hvem som gjør det i praksis kan variere. Når man trykker i utlandet, må utgiveren sørge for avlevering. I loven står det fortsatt, per 2024, at det skal leveres inntil sju eksemplarer av fysiske utgivelser, men Nasjonalbiblioteket ber om tre. Disse skal sendes til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Digitale publikasjoner og underlagsdokumenter kan man selv laste opp.

Alt som er publisert for allmennheten skal avleveres. Det vil si at bare det som er publisert for en liten, lukka krets er unntatt. Dette kan f.eks. være ei slektsbok som bare skal deles innad i slekta, eller interne publikasjoner i et foretak.

Kilder og litteratur

• Pliktavlevering, Nasjonalbiblioteket.
• Pliktavlevering på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Innstilling til ny lov om avleveringsplikt av trykksaker til offentlige biblioteker. Utg. O. Fredr. Arnesen. no#. 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Pliktavleveringslova av 1989, Lovdata.

Eksterne lenker

• Digital avlevering, Nasjonalbiblioteket (opplastingstjeneste).
• Send digitale musikkfiler, Nasjonalbiblioteket (opplastingstjeneste).