Rådmannsgården: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Raadmannsgaarden.jpg|Rådmannsgården i 2005}} '''Rådmannsgården''', Rådhusgata (Oslo) 19 i Oslo, er den eldste bevarte bygningen i Kvadraturen (Oslo). Den sto ifø...) |
(lagt til beboer) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Bygningen ble reist for rådmann [[Lauritz Hansen]], som noen år senere også ledet arbeidet med å bygge [[Gamle Rådhus (Oslo)|byens første rådhus]]. Den er i to etasjer, med yttervegger i nederlandsk teglstein. Godset har for det meste røde koppsider og gule løpersider, og skiftene er lagt slik at veggene har røde og gule striper. Trappehuset mot torget er av noe senere dato, da det senere på 1600-tallet erstattet en opprinnelig [[svalgang]] mot bakgården. Eiendommen var opprinnelig en del større. Taket er bratt, med midtark og høye gavler med blindarkader. Opprinnelig var det svungne konturer og sandsteinsornamenter i renessansestil. Ut mot Rådhusgata er det et asymmetrisk plassert [[karnapp]]. Mot Nedre slottsgate var fløyen opprinnelig frittliggende i halvannen etasje, men i [[1782]] ble den påbygd til to etasjer. Et karnapp på denne fløyen ble revet på [[1800-tallet]]. Vinduene er av en type som ble brukt på [[1700-tallet]], da rammene fra 1600-tallet ble byttet ut ved en restaurering i [[1950-åra]]. | Bygningen ble reist for rådmann [[Lauritz Hansen]], som noen år senere også ledet arbeidet med å bygge [[Gamle Rådhus (Oslo)|byens første rådhus]]. Den er i to etasjer, med yttervegger i nederlandsk teglstein. Godset har for det meste røde koppsider og gule løpersider, og skiftene er lagt slik at veggene har røde og gule striper. Trappehuset mot torget er av noe senere dato, da det senere på 1600-tallet erstattet en opprinnelig [[svalgang]] mot bakgården. Eiendommen var opprinnelig en del større. Taket er bratt, med midtark og høye gavler med blindarkader. Opprinnelig var det svungne konturer og sandsteinsornamenter i renessansestil. Ut mot Rådhusgata er det et asymmetrisk plassert [[karnapp]]. Mot Nedre slottsgate var fløyen opprinnelig frittliggende i halvannen etasje, men i [[1782]] ble den påbygd til to etasjer. Et karnapp på denne fløyen ble revet på [[1800-tallet]]. Vinduene er av en type som ble brukt på [[1700-tallet]], da rammene fra 1600-tallet ble byttet ut ved en restaurering i [[1950-åra]]. | ||
Blant de som har holdt til i bygningen er [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] ([[1816]]–[[1851]]), [[Deichmanske Bibliotek]], [[Garnisonssykehuset (Akershus festning)|Garnisonssykehuset]] (fra 1850-åra) og [[Oslo Kunstforening]] (fra [[1937]]. | Blant de som har holdt til i bygningen er general og statsråd [[Frederik Gottschalk von Haxthausen|Haxthausen]], [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] ([[1816]]–[[1851]]), [[Deichmanske Bibliotek]], [[Garnisonssykehuset (Akershus festning)|Garnisonssykehuset]] (fra 1850-åra) og [[Oslo Kunstforening]] (fra [[1937]]. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Sideversjonen fra 23. mar. 2009 kl. 16:30
Rådmannsgården, Rådhusgata 19 i Oslo, er den eldste bevarte bygningen i Kvadraturen. Den sto ifølge ankerjernene ut mot Nedre slottsgate ferdig i 1626.
Bygningen ble reist for rådmann Lauritz Hansen, som noen år senere også ledet arbeidet med å bygge byens første rådhus. Den er i to etasjer, med yttervegger i nederlandsk teglstein. Godset har for det meste røde koppsider og gule løpersider, og skiftene er lagt slik at veggene har røde og gule striper. Trappehuset mot torget er av noe senere dato, da det senere på 1600-tallet erstattet en opprinnelig svalgang mot bakgården. Eiendommen var opprinnelig en del større. Taket er bratt, med midtark og høye gavler med blindarkader. Opprinnelig var det svungne konturer og sandsteinsornamenter i renessansestil. Ut mot Rådhusgata er det et asymmetrisk plassert karnapp. Mot Nedre slottsgate var fløyen opprinnelig frittliggende i halvannen etasje, men i 1782 ble den påbygd til to etasjer. Et karnapp på denne fløyen ble revet på 1800-tallet. Vinduene er av en type som ble brukt på 1700-tallet, da rammene fra 1600-tallet ble byttet ut ved en restaurering i 1950-åra.
Blant de som har holdt til i bygningen er general og statsråd Haxthausen, Universitetsbiblioteket i Oslo (1816–1851), Deichmanske Bibliotek, Garnisonssykehuset (fra 1850-åra) og Oslo Kunstforening (fra 1937.
Litteratur
- Heidem, Knut: «Universitetsbiblioteket i Oslo. Bygninger og samlinger gjennom tidene» på Universitetsbiblioteket i Oslos hjemmeside
- Mal:WP-artikkel