Rålia

Rålia er ei grend i tidligere Vinger nå Kongsvinger kommune der en kan dokumentere fastbosetting gjennom en 200-årsperiode fra omkring 1750 til 1950.

Området strekker seg fra den sørvestre delen av Bæreia opp mot toppen og et par kilometer forbi Rålimana med Gravlia øvre som den innerste plassen. Rålia omfatter eiendommer under matrikkelgardene Stømner øvre, Stømner ytre, Sidselrud, Huvenes og Lier.

Navnet har området fått etter de lange og smale skogteigene, råene, som strekker seg fra gardene nede i bygda og opp mot Rålimana (430 m.o.h.).

Her har det vært sameieskog og sætervoller på 1700-tallet, og kart fra 1781 viser at både Stømner, Sidselrud, Lier søndre, Lier nordre og Føsker har hatt sætre her på den tiden.

Det var Lier og Føsker som eide grunnen lengst nede ved Bæreia, og det er her vi i 1750-åra finner de første bosettingene i Rålia. Etter hvert som folketallet vokste og det ble økt behov for boplasser, ble disse traktene tatt i bruk av fastboende som fikk slå seg ned i her som husmenn, innerster eller selveiere på rydningsplasser og tidligere sætervoller. Gjennom 1800-tallet ble stadige flere plasser ryddet i området, og fram til 1900 var det i alt 12 – 15 plasser i Rålia som var bebodd i kortere eller lengre tid.

Boplasser i Rålia:

Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenhet til de fleste av plassene i Rålia.

Foto: Kartverkets historiske arkiv

Våningshuset på Stømnervangen. Foto: Per Tore Broen (2008)

Navn	Gard	Alternativt navn
Bråtensætra	Stømner øvre
Bæreiavangen	Lier	Ner-Rålia 2
Gravlia nedre	Sidselrud	Gravlia nordre, Fogt
Gravlia øvre	Sidselrud	Gravlia søndre, Rålibakken
Kristiansplass	Huvenes
Krokasætra	Stømner øvre	Pladsbakken
Kuskeplassen	Stømner ytre
Marteheimen	Stømner ytre	Kurudsætra, Maribo
Ner-Rålia	Lier
Rålibråten	Sidselrud
Råliberget	Sidselrud	Berget
Råliteigen	Stømner ytre	Bogerpladsætra
Råliåsen	Stømner ytre	Halvorsrud
Stømnervangen	Stømner øvre	Rålivangen, Øvre Rålia

I skolesammenheng nevnes Rålia for første gang i 1871 og to år senere ble Rålia egen skolekrets. Elevene ble da tilbudt 12 ukers undervisning og hadde lærer sammen med Speismark og Holmen. Noe eget skolebygg ble ikke reist, men undervisning ble gitt i leide lokaler i Gravlia og senere i Ner-Rålia. Fra 1932 har det ikke vært skole i Rålia og området ble nå en del Digerud og senere Vinger skolekrets.

I 2020 er det bare den eldste plassen, Ner-Rålia, som er bebodd. På flere av de andre plassene er kun hustuftene synlige, mens på Gravlia nedre, Krokasætra, Råliberget, Råliåsen og Stømnervangen står fortsatt våningshus og delvis også uthus. På Gravlia øvre er det satt opp ei hytte etter at våningshuset der brant ned i 1977.

Kilder og litteratur

• Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 127. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Mer om Rålien skolekrets, se Seglsten, Johan: Fremad til liv og lyst - skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval, side 380. Utg. av historielagene i Kongsvinger. 2014.