Rålia: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
|[[Krokasætra (Kongsvinger gnr. 32/4)|Krokasætra]] | |[[Krokasætra (Kongsvinger gnr. 32/4)|Krokasætra]] | ||
|Stømner øvre | |Stømner øvre | ||
| | |Krok (s<sup>r</sup>) | ||
|- | |- | ||
|[[Kuskeplassen under Stømner ytre|Kuskeplassen]] | |[[Kuskeplassen under Stømner ytre|Kuskeplassen]] | ||
|Stømner ytre | |Stømner ytre | ||
|Kuskepl ( | |Kuskepl (s<sup>r</sup>) | ||
|- | |- | ||
|[[Marteheimen (Kongsvinger gnr. 33/23)|Marteheimen]] | |[[Marteheimen (Kongsvinger gnr. 33/23)|Marteheimen]] | ||
|Stømner ytre | |Stømner ytre | ||
| | |Kurud s<sup>r</sup> (nedl) | ||
|- | |- | ||
|[[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)|Ner-Rålia]] | |[[Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)|Ner-Rålia]] | ||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
|[[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)|Råliteigen]] | |[[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)|Råliteigen]] | ||
|Stømner ytre | |Stømner ytre | ||
|Bogerpl | |Bogerpl s<sup>r</sup> | ||
|- | |- | ||
|[[Råliåsen (Kongsvinger gnr. 33/12)|Råliåsen]] | |[[Råliåsen (Kongsvinger gnr. 33/12)|Råliåsen]] | ||
Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 14:20
Rålia er ei grend i tidligere Vinger nå Kongsvinger kommune der en kan dokumentere fast bosetting gjennom en 200-årsperiode fra omkring 1750 til 1950.
Området strekker seg fra den sørvestre delen av Bæreia opp mot toppen og et par kilometer forbi Rålimana med Gravlia øvre som den innerste plassen. Rålia omfatter eiendommer under matrikkelgardene Stømner øvre, Stømner ytre, Sidselrud, Huvenes og Lier.
Navnet har området fått etter de lange og smale skogteigene, råene, som strekker seg fra gardene nede i bygda og opp mot Rålimana (430 m.o.h.).
Her har det vært sameieskog og sætervoller på 1700-tallet, og kart fra 1781 viser at både Stømner, Sidselrud, Lier søndre, Lier nordre og Føsker har hatt sætre her på den tiden.
Det var Lier og Føsker som eide grunnen lengst nede ved Bæreia, og det er her vi i 1750-åra finner de første bosettingene i Rålia. Etter hvert som folketallet vokste og det ble økt behov for boplasser, ble disse traktene tatt i bruk av fastboende som fikk slå seg ned i her som husmenn, innerster eller selveiere på rydningsplasser og tidligere sætervoller. Gjennom 1800-tallet ble stadige flere plasser ryddet i området, og fram til 1900 var det i alt 12 – 15 plasser i Rålia som var bebodd i kortere eller lengre tid.
Boplasser i Rålia:
| Navn | Gard | Navn brukt på kartet fra 1917 |
|---|---|---|
| Bråtensætra | Stømner øvre | Braaten |
| Bæreiavangen | Lier | |
| Gravlia nedre | Sidselrud | Gravlia n (Fokt) |
| Gravlia øvre | Sidselrud | Gravlia sø |
| Kristiansplass | Huvenes | |
| Krokasætra | Stømner øvre | Krok (sr) |
| Kuskeplassen | Stømner ytre | Kuskepl (sr) |
| Marteheimen | Stømner ytre | Kurud sr (nedl) |
| Ner-Rålia | Lier | Ner-Raalia |
| Rålibråten | Sidselrud | |
| Råliberget | Sidselrud | Raaliberget |
| Råliteigen | Stømner ytre | Bogerpl sr |
| Råliåsen | Stømner ytre | Halvorsrud (nedl. pl) |
| Stømnervangen | Stømner øvre | Raalivangen |
I skolesammenheng nevnes Rålia for første gang i 1871 og to år senere ble Rålia egen skolekrets. Elevene ble da tilbudt 12 ukers undervisning og hadde lærer sammen med Speismark og Holmen. Noe eget skolebygg ble aldri reist, men undervisning ble gitt i leide lokaler i Gravlia og senere i Ner-Rålia. Fra 1932 har det ikke vært skole i Rålia og området ble nå en del av Digerud og senere Vinger skolekrets.
I 2020 er det bare den eldste plassen, Ner-Rålia, som er bebodd. På flere av de andre plassene er kun hustuftene synlige, mens på Gravlia nedre, Krokasætra, Råliberget, Råliåsen og Stømnervangen står fortsatt våningshus og/eller uthus. På Gravlia øvre er det satt opp ei hytte etter at våningshuset der brant ned i 1977.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 127. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Mer om Rålien skolekrets, se Seglsten, Johan: Fremad til liv og lyst - skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval, side 380. Utg. av historielagene i Kongsvinger. 2017.