Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Omarbeidet og lagt til nye opplysninger.) |
||
Linje 11: | Linje 11: | ||
|utskilt=1925|bilde=Råliteigen under Stømner gnr. 33-13 Kongsvinger kommune.jpg|bildetekst=Restene etter våningshuset på Råliteigen. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}}} | |utskilt=1925|bilde=Råliteigen under Stømner gnr. 33-13 Kongsvinger kommune.jpg|bildetekst=Restene etter våningshuset på Råliteigen. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}}} | ||
{{thumb|Råliteigen gnr. 33.13 Kongsvinger Kongsvinger kart 2022.jpg|Råliteigen og naboplassene [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)|Berget]], [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)|Stømnervangen]] og [[Kuskeplassen under Stømner ytre|Kuskeplassen]] avmerket på kart fra 2022. [[Statens kartverk]].}} | {{thumb|Råliteigen gnr. 33.13 Kongsvinger Kongsvinger kart 2022.jpg|Råliteigen og naboplassene [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)|Berget]], [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)|Stømnervangen]] og [[Kuskeplassen under Stømner ytre|Kuskeplassen]] avmerket på kart fra 2022. [[Statens kartverk]].}} | ||
'''[[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)|Råliteigen]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] i [[Rålia]] under Stømner ytre i tidligere [[Vinger kommune]] og ble ryddet omkring 1830 av Nils Johnsen ( | '''[[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)|Råliteigen]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] i [[Rålia]] under Stømner ytre i tidligere [[Vinger kommune]] og ble ryddet omkring 1830 av Nils Johnsen (1806 – 1845) fra [[Hestbekken under Overud|Hestbekken]]. Nils hadde i 1828 giftet seg med Maren Embretsdatter (1808 – 1865) fra Digerud. Deres to eldste barn var født på Hestbekken og Digerud, Her på fikk de i årene fra 1833 til 1845 seks barn hvorav tre vokste opp. | ||
Som enke giftet Maren seg i 1848 med enkemann Gulbrand Larsen født i 1798 og samtidig overtok plassen. Fra sitt første ekteskap med Karen Hansdatter (1800 – 1841) hadde Gulbrand fem barn og fikk sitt sjette, Nils Gulbrandsen, med Maren i 1849. Barnet ble født på Råliteigen og "Hjemmedøbt av Martin Pedersen Raalien". Nils døde en måned gammel. | |||
Etter Gulbrands død | Etter Gulbrands død i 1854 flyttet enke Berte Olsdatter født i 1825 fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)|Djupdalen]] til Råliteigen sammen med sine tre barn Mathea født i 1850, Olia i 1853 og Ole i 1855. Barnas far, Ole Larsen født i 1825 fra Børslungsæter, hadde i 1856 mistet livet i en rasulykke i et grustak. Dette mens ekteparet var innerster på [[Linnerud under Lier|Linnerud]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|Lier]]. | ||
Berte giftet seg på ny med enkemann Jens Olsson (1805 – 1863) fra Långsjöhöiden i Lekvattnet. Sammen fikk de sønnen Bernt her på Råliteigen i 1861. | |||
Samme året som Jens døde, giftet Berte Olsdatter seg for tredje gang. Denne gangen med den 18 år yngre Ole Halvorsen fra Rålia. | |||
Ved folketellingen i 1865 bor to av Bertes barn på Råliteigen sammen med henne og stefaren: Ole fra hennes første og Jens fra hennes andre ekteskap. Som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]" hadde Ole dette året 2 kyr og 3 sauer, sådd 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. | |||
Senere brukere av plassen var Arne Olsen ( | Sammen fikk Berte og Ole to døtre, Karen i 1866 Maren i 1871. | ||
Bertes datter fra første ekteskapet, Olia Olsdatter, emigrerte i 1880 til Hawaii, Ole Halvorsen til USA i 1882 og Berte med barna fulgte etter i 1883. Hun døde der. | |||
Senere brukere av plassen var Arne Olsen (1833 – 1885) fra [[Bratberget nordre (Brandval vestside)|Bratberget nordre]] og Thora Pedersdatter født i1830 fra Masterud øvre. Hun flyttet som enke til [[Gravlia nedre (Kongsvinger gnr. 31/6)|Gravlien nedre]] og giftet seg i 1892 med Kristian Olsen og døde der i 1913. | |||
[[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)|Bogerplassen]] under Stømner ytre brukte senere Råliteigen som sæter en tid og ble da omtalt som Bogerpladsætra. | [[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)|Bogerplassen]] under Stømner ytre brukte senere Råliteigen som sæter en tid og ble da omtalt som Bogerpladsætra. | ||
Linje 35: | Linje 39: | ||
|13 | |13 | ||
|Råliteigen | |Råliteigen | ||
|0 mark 13 øre | |0 mark 13 øre | ||
|Gustav M. Hansen | |Gustav M. Hansen | ||
|} | |} | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 135. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=138}} | *[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 135. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=138}} | ||
*Arbeidsdokumentet ''"Råliteigen under Stømner ytre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger | |||
*{{Folketelling bosted land|pf01038039005705|Ole Halvorsen, Raalien|1865|Vinger prestegjeld|}} | *{{Folketelling bosted land|pf01038039005705|Ole Halvorsen, Raalien|1865|Vinger prestegjeld|}} | ||
*{{Folketelling bosted land|pf01052067002416|Ole Halvorsen, Raalien Stømner|1875|Vinger prestegjeld|}} | *{{Folketelling bosted land|pf01052067002416|Ole Halvorsen, Raalien Stømner|1875|Vinger prestegjeld|}} | ||
== Videre lesing == | ==Videre lesing== | ||
* Greipsland, Torbjørn: ''Aloha fra glemte nordmenn på Hawaii: fra slaveliv til ferieparadis''. Utg. Emigrantforlaget. 2004. ISBN 8299692806 | *Greipsland, Torbjørn: ''Aloha fra glemte nordmenn på Hawaii: fra slaveliv til ferieparadis''. Utg. Emigrantforlaget. 2004. ISBN 8299692806 | ||
[[Kategori:Husmannsplasser]] | [[Kategori:Husmannsplasser]] | ||
[[Kategori:Kongsvinger kommune]] | [[Kategori:Kongsvinger kommune]] |
Sideversjonen fra 29. apr. 2022 kl. 14:35
Råliteigen | |
---|---|
Restene etter våningshuset på Råliteigen. Foto: Per Tore Broen (2020).
| |
Alt. navn: | Bogerpladssætra |
Først nevnt: | 1830 |
Utskilt: | 1925 |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 33 |
Bnr: | 13 |
Type: | Skogeiendom (tidligere husmannsplass og sæter) |
Råliteigen var en husmannsplass i Rålia under Stømner ytre i tidligere Vinger kommune og ble ryddet omkring 1830 av Nils Johnsen (1806 – 1845) fra Hestbekken. Nils hadde i 1828 giftet seg med Maren Embretsdatter (1808 – 1865) fra Digerud. Deres to eldste barn var født på Hestbekken og Digerud, Her på fikk de i årene fra 1833 til 1845 seks barn hvorav tre vokste opp.
Som enke giftet Maren seg i 1848 med enkemann Gulbrand Larsen født i 1798 og samtidig overtok plassen. Fra sitt første ekteskap med Karen Hansdatter (1800 – 1841) hadde Gulbrand fem barn og fikk sitt sjette, Nils Gulbrandsen, med Maren i 1849. Barnet ble født på Råliteigen og "Hjemmedøbt av Martin Pedersen Raalien". Nils døde en måned gammel.
Etter Gulbrands død i 1854 flyttet enke Berte Olsdatter født i 1825 fra Djupdalen til Råliteigen sammen med sine tre barn Mathea født i 1850, Olia i 1853 og Ole i 1855. Barnas far, Ole Larsen født i 1825 fra Børslungsæter, hadde i 1856 mistet livet i en rasulykke i et grustak. Dette mens ekteparet var innerster på Linnerud under Lier.
Berte giftet seg på ny med enkemann Jens Olsson (1805 – 1863) fra Långsjöhöiden i Lekvattnet. Sammen fikk de sønnen Bernt her på Råliteigen i 1861.
Samme året som Jens døde, giftet Berte Olsdatter seg for tredje gang. Denne gangen med den 18 år yngre Ole Halvorsen fra Rålia.
Ved folketellingen i 1865 bor to av Bertes barn på Råliteigen sammen med henne og stefaren: Ole fra hennes første og Jens fra hennes andre ekteskap. Som "Husmand med Jord" hadde Ole dette året 2 kyr og 3 sauer, sådd 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter.
Sammen fikk Berte og Ole to døtre, Karen i 1866 Maren i 1871.
Bertes datter fra første ekteskapet, Olia Olsdatter, emigrerte i 1880 til Hawaii, Ole Halvorsen til USA i 1882 og Berte med barna fulgte etter i 1883. Hun døde der.
Senere brukere av plassen var Arne Olsen (1833 – 1885) fra Bratberget nordre og Thora Pedersdatter født i1830 fra Masterud øvre. Hun flyttet som enke til Gravlien nedre og giftet seg i 1892 med Kristian Olsen og døde der i 1913.
Bogerplassen under Stømner ytre brukte senere Råliteigen som sæter en tid og ble da omtalt som Bogerpladsætra.
Råliteigen ligger tett inntil traktorveien mellom Skitjernvegen og Rålimana rett vest for Stømnervangen. Plassen har nå (2020) ligget øde i lang tid og, bare grunnmur og noen bygningsrester er å se.
I 1925 ble husmannsplassen matrikulert som gnr. 33/13 Råliteigen.
13 | Råliteigen | 0 mark 13 øre | Gustav M. Hansen |
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 135. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Arbeidsdokumentet "Råliteigen under Stømner ytre" av Finn Sollien, Kongsvinger
- Mal:Folketelling bosted land
- Mal:Folketelling bosted land
Videre lesing
- Greipsland, Torbjørn: Aloha fra glemte nordmenn på Hawaii: fra slaveliv til ferieparadis. Utg. Emigrantforlaget. 2004. ISBN 8299692806