Røsvik handelssted
Røsvik handelssted er et gammelt handelssted i nåværende Sørfold kommune i Nordland. Begynnelsen for Røsvik som handelssted begynte da bygdefaret for Sørfolda ble lagt til gården i 1745. Fra 1772 fikk så brukeren Arnt Mørch bevilgning til å drive bondehandel på gården, som etterhvert vokste til et stort handelssted. Røsvika lå sentralt i krysningen av tre fjordarmer, hadde brukbar havn og forholdsvis gode forutsetninger for en storgård etter lokal målestokk. Røsvik kirke stod ferdig i 1883 og bygda ble fra da også kommunens åndelige sentrum. Det ble utover 1800-tallet utlagt en hel rekke husmannsplasser og senere solgt en rekke bruk fra hovedgården, noe som resulterte i en voldsom befolkningsvekst. Etter at riksveien ble lagt på østsida av Sørfolda i 1966, mistet etterhvert bygda mer av sin funksjon som sentrum og kommunesenteret ble etterhvert flyttet til Straumen. Ferga til Nordfold i Steigen gikk fra 1964 til 1991 og deretter har det generelt vært nedgangstider i bygda, som ble liggende avsides. I dag bor det rundt 200 innbyggere i Røsvik. Selve handelen ved handelsstedet er i dag nedlagt.
Gårdsnavnet har i følge O. Rygh. i Norske Gaardsnavne blitt skrevet Røßuigen (1610, 1614 og 1661), Røsvigen (1723). Opprinnelig uttale er rø´ssvíᶄa. Navnet har usikker tolkning og førsteleddet kan opprinnelig ha vært Ruðs- (av ruð), dvs. norrønt for rydning. Navnet kan også komme fra rossa- (av ross), dvs. norrønt for hest. Rygh mener skriftformen i de eldste kildene taler for at navnet er det samme som for Røsvik i Hamarøy (gnr. 64) og at navnet da svarer til den moderne formen Hestvik. En mindre sannsynlig forklaring kan være at navnet kommer av mannsnavnet Rauðr, som for gården Røssegg i Beitstad, Røssnes i Berg og Røssnes i Gildeskål[1].
Matrikkelen
Røsvik skyldte fra gammel tid 2 våg, revidert ved matrikkelen i 1838 til 5 skylddaler 3 ort 8 skilling. Ved matrikkelen i 1886 ble gården tillagt 11 skyldmark 90 øre[2]. Gården ble tildelt gårdsnummer 66 i Sørfold kommune ved matrikkelen i 1886.
Selve gården Røsvik utgjorde fra 1743 to bruk, Røsvik øvre og Røsvik nedre som begge hadde ei skyld på 1 våg[3]. De to brukene ble regnet for like gode så sent som ved matrikkelen av 1838, men ved matrikkelen i 1886 ble Røsvik nedre (bruksnummer 2) tillagt hele 7 skyldmark 52 øre, mens Røsvik øvre (bnr. 1) kun ble tillagt 4 skyldmark 38 øre. Dette hadde nok sammenheng med at det ble lagt mye mer opp til stordrift på både sjø og land ved handelsstedet opp gjennom hele 1800-tallet. Røsvik øvre ble også over lange perioder kun drevet som underbruk under handelsstedet.
Ettersom kirken ble bygget på gården i 1883, ble det etterhvert et krav om at prestegården ble liggende i nærhet til denne. Rørstad prestegård ble solgt og fra Røsvik øvre ble det fradelt ny prestegård Presthaugen (bnr. 3) med kun 40 øre i skyld, som ble overdratt Opplysningsvesenets fond for 2500 kr i 1903. Senere er en rekke småbruk og tidligere husmannsplasser fradelt hovedgården og ved matrikkelutkastet av 1950 var der 64 eiendommer under matrikkelgården Røsvik. Hovedgården Røsvik nedre hadde da ei gjenværende skyld på 5 skyldmark 27 øre og Røsvik øvre 1 skyldmark 21 øre[4].
Historie
Den første skipperen som startet opp med bygdefar i Røsvika var Arnt Abelsen Mørch som var født i Bergen i 1713. Hans far Abel Mørch var fra Bremen i Tyskland og dreiv handel i Bergen, seinere som skipper og handelsmann på Saltnes i Saltdalen. Mørch drev gården Røsvik nedre og det er dette bruket som skulle utvikle seg til det senere handelsstedet. Retten til bygdefar fikk Arnt Mørch fra 1745 og han dreiv deretter stort som jekteskipper. Som en av de første i Nordland fikk han gjestgiverbevilgning i Røsvik 4. april 1772. Foruten dette fikk han også bevilgning til å sette opp et sagbruk ved gården Ørnes inne i Leirfjorden. Dette med tanke på utnyttelse av allmenningskogene i Kobbvatnet. Her bedrev han imidlertid en slik rovdrift på skogen at den raskt ble uthogd, mye tømmer ble dessuten liggende å råtne ute i marka. Dette ble beklaget av sorenskriver Rosenvinge som var på befaring i 1790[5]. Arnt Mørch døde i 1785 og enken Hardovika f. Schønning fra handelsstedet Grøtøy i Steigen drev gjestgiveriet og gården videre som enke i 18 år.
Bygdefaret gikk videre til Elling Jensen Ellingsen, sønn av Jens Ellingsen på Saltnes. Elling Ellingsen var søstersønn av Arnt Mørch og overtok med tiden hele stedet. Hans eneste datter Karen Margrethe Elisabeth Ellingsen giftet seg i 1815 med Søren Sørensen Normann fra Røkenes i Trondenes (Harstad). Slekten Normann ble for ettertiden uløselig knyttet til både handelstedet og bygdas næringsliv forøvrig.
Søren Normann tok over hele stedet og fortsatte gjestgiveriet mot 7 spesidaler i årlig avgift[5]. Det var Søren Normann som fikk reist den store hovedbygningen på handelsstedet. Dette skjedde i 1832 og denne inneholdt blant annet tingstue, noe som alltid tidligere hadde stått i Kjerringøy[3]. Søren og Karen Normann fikk 11 barn, hvorav flere av sønnene ble boende i distriktet, ofte på gårder som Søren hadde ervervet for gjeld eller kjøpt av oppsitterne. Søren kjøpte Røsvik nedre i 1846 ved kongelig skjøte for 500 spd. og nabobruket Røsvik øvre (Øvergården) for 300 spd. i 1847 og satt dermed som eier av hele gården Røsvik. Søren Normann døde i 1869 og eiendommen Røsvik nedre med handelsstedet var da overlatt til en av de yngre sønnene Henrik Magnus Normann. Øvergården ble overtatt av en annen bror Elling[3]. I Søren og sønnen Henriks tid ble Røsvik for alvor det ubestridte sentrum i distriktet og stedet var da på sitt rikeste noen gang[3]. Dette var en periode med opptur i landsdelen generelt og da særlig for de store handelsstedene.
Henrik Normann var født i 1829 og giftet seg i 1862 med Johanne Regine Ellingsen født i 1836. Henrik drev stedet videre i en årrekke som handelsmann, poståpner og etterhvert dampskipsekspeditør. Under folketellingen i 1865 ble Røsvik nedre drevet med en buskap på 2 hester, 18 stort kveg, 46 sauer, 26 geiter, 4 griser og 15 reinsdyr. Utsæden var 1 tønne rug, 6 tønner bygg, 1 tønne havre og 20 tønner poteter. Antall kyr ble spesifisert til 12 ved folketellingen i 1875[3]. I 1895 overtok Henrik broren Ellings bruk Røsvik øvre for gjeld, og Røsvika var deretter samlet på en hånd igjen. Den særdeles store brygga i tre etasjer ble oppført av Henrik Normann i 1895[3]. Henrik var kommunekasserer i 20 år på slutten av 1800-tallet og var en tid også ordfører i Sørfold. Henrik og Johanne flyttet i 1902 til Båstad i Asker og overlot stedet til sønnen Søren Parelius Schjelderup Normann født i 1869[3].
Søren Normann tok over handelsstedet i 1901 og i hans tid ble det bygd ny stor butikk ved handelsstedet. Søren fortsatte handelen og dreiv stort med blant annet fartøyvirksomhet, notbruk og fiskeri. Han satt dessuten i en rekke kommunale nemnder og råd opp gjennom tidene[3]. Han giftet seg med Abigael Monsen født i 1882. Datteren Johanna Regine tok over stedet, hun giftet seg med sin tremenning Henrik Normann fra handelsstedet Åbornes i Nordfold (Steigen). Henrik var sønnesønn til før nevnte Elling Normann i Øvergården. Handelen ved handelsstedet ble drevet av Henrik fram til 1977[3], men ble siden leid bort og er i dag nedlagt.
Bebyggelsen
Røsvik handelssted består av en stor samling bygninger, som er ordnet om to tun - et inntun og et uttun. Inntunet er omkranset av bebyggelse på tre sider og den fjerde er åpen mot sjøen - med flaggstanga i åpningen. Flaggstanga hadde tidligere et dueslag ved foten[5]. Den store hovedbygningen ligger med gavlenden mot sjøen, med hageanlegget og lysthuset mot øst. Vest for hovedbygningen ligger de øvrige bygningene på gården, med driftsbygningen lengst mot vest[6]. Ved branntakstforretning i 1921 ble følgende bygninger nevnt på selve hovedgården: hovedbygning, stabbur, prestestuebygning, fiskehus, snekkerstue, borgstue, bakeri, ildhus, fjøs med låve, butikk, brygge og pakkhus, lillenaustet, stornaustet, landgangskai og nothjell. Bygningene var tilsammen forsikret for 160 000 kr[3]. Hovedbygningen, stabburet, kårstua, borgstua og bakeriet ble fredet ved tinglysning i 1942[7]. Bebyggelsen på Øvergården ble leid ut, men ble revet først på 1930-tallet[3].
Hovedbygningen er oppført i 1832 med Søren Normann som byggherre. Den er 35,5 meter lang, 7,5 meter bred og oppført i to etasjer av laftet tømmer[5]. Bygningen har svaiet saltak og er i dag tekket med skifer, men var tidligere tekket med tegl. Bygningen er kledd med liggende panel som er malt gammelrosa, med hvite vindusomramminger. Mot gårdstunet har bygningen tre portaler, hvorav to av disse er utsmykket med kraftige profilerte overstykker. I bygningens første etasje ligger den staselige storstua med utsyn utover fjorden, bak denne storstuegangen, hagestuen, spisestuen og kjøkkenet. Deretter storgangen tvers over bygningen, tingstua, og masstua. I tingstua ble tinget holdt til et godt stykke utpå 1900-tallet. Masstua ble brukt til separering, kjerning og melkestell. Til andre etasje er det tre oppganger. I nordenden av bygningen ligger rødsalen, grønnsalen og blåsalen. Videre ytterligere 5 soverom, bad, spiskammersloftet og ytterligere 4 soverom i sørenden av bygningen hvor tjenerskapet bodde[8]. Bygningen ble sterkt brannskadet i februar 1972, men reddet og gjenoppbygget i modernisert stand kort tid etter[7].
Stabburet ligger tett inntil vestveggen til hovedbygningen og er også oppført i 1832 for Søren Normann. Det er oppsatt av laftet tømmer i to etasjer med saltak. Bygningen er i dag kledd av stående rødmalt panel og tekket med torv[7].
Kårstua består av østfløya av et sammenbygget hus. Det er bygget av Henrik Normann i 1870-årene. Kårstua er bygget av laftet tømmer i to etasjer, har saltak og er tekket med skifer. Bygningen er symmetrisk utformet mot nord og gårdstunet med hovedinngang på midten og to vinduer på hver side nede og oppe, med et vindu over døra i andre etasje. Bygningen er kledd med liggende hvitmalt panel og har grønne vindusomramminger[7].
Borgstua består av nordfløyen til det sammenbygde kår- og borgstuehuset og er som Kårstua bygget for Henrik Normann i 1870-årene. Det er laftet av tømmer i to etasjer, kledd med liggende panel, som er malt gammelrosa. Bygningen har hvite vindusomramminger og er tekket med torv.
Bakeriet ligger lengst sør i anlegget på elvebakken, er av laftet tømmer i to etasjer, kledd med stående panel og har saltakskonstruksjon[7].
Hageanlegget øst for hovedbygningen er trolig anlagt etter plan av fylkesagronom Olav Soldal på vegne av Henrik Normann. Hagen er anlagt i landskapsstil og stemmer godt overens med andre hager som Soldal har planlagt. Soldal planla blant annet hageanlegget ved Kjerringøy handelssted. I hagen er det både lysthus og dukkestue, videre skal der tidligere også skal ha vært en balansestang[9]. Lysthuset ble bygget for Henrik Normann som hadde vært i Paris og sett Trianon og deretter ville bygge noe likende i hagen hjemme på gården[8]. Hagen har gangveier strødd med sand og flere svært store trær, samt et stort staudemateriale og flere arter roser[6].
Bildegalleri
Hovedbygningen. Eier: Riksantikvaren
Hovedbygningen med hagen til venstre, så kårstua, borgstua og butikken til høyre. Eier: Riksantikvaren
Kårstua og borgstua. Eier: Riksantikvaren
Hovedbygningen mot hagen. Eier: Riksantikvaren
Hovedbygningen med de svære inngangsportalene mot tunet. Eier: Riksantikvaren
Hagen og hovedbygningen til venstre, så kårstua, borgstua og butikken. Eier: Riksantikvaren
Hovedbygningen. Eier: Riksantikvaren
Bakeriet til høyre, så kårstua og borgstua. Eier: Riksantikvaren
Inngangsportal på hovedbygningen. Eier: Riksantikvaren
Hovedbygningen og stabburets bakside. Eier: Riksantikvaren
Bakeriets bakside. Eier: Riksantikvaren
Gårdstunet. Hovedbygningen, stabburet, kårstua og hjørnet av borgstua. Eier: Riksantikvaren
Litteratur
- ↑ https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS262879%4058316=on
- ↑ https://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=1845&gnr=66
- ↑ 3,00 3,01 3,02 3,03 3,04 3,05 3,06 3,07 3,08 3,09 3,10 Lind, Asbjørn P.: Sørfold bygdebok. Utg. Sørfold kommune. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Ytreberg, Nils A.: Nordlandske handelssteder. Utg. Bruns bokhandel. 1942. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 6,0 6,1 https://arkitekturguide.uit.no/items/show/1162
- ↑ 7,0 7,1 7,2 7,3 7,4 Svendsen, Ola Øgar: Fredede hus og anlegg. Utg. Universitetsforl.. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 8,0 8,1 Norske storgårder og kulturskatter. Utg. Hjemmenes forlag. Oslo. 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Historiske hager. Utg. Alma mater. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.