Rauhelleren: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Referanse) |
m (Teksterstatting – «{{Faktaark|» til «{{Kartverket|») |
||
| (28 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Rauhelleren''' | {{thumb|Rauhelleren2006.jpg|Rauhelleren i 2006.|[[Arnfinn Kjelland]].}}'''[[Rauhelleren]]''' er en turisthytte i [[Nore og Uvdal kommune]] som eies av [[DNT Drammen og Omegn]. Hytta ble offisielt åpnet 21. juli 1925. Navnet kommer av det røde skorpelavet i fjellveggen rett opp for hytta. Rauhelleren ligger på 1221 meter over havet ved [[Langesjøen] og er sentralt plassert i hytte- og rutenettet på [[Hardangervidda]. | ||
Hytta ligger ved [[Langesjøen] | |||
Det kostet cirka 30 000 kroner å få satt opp hytta i sin tid. I tillegg var det masse tungt arbeide for den første bestyreren, [[Hans Myklathun (1894–1974)|Hans Myklathun]], og hans hjelpere. Blant disse var broren [[Sylfest Myklathun|Sylfest]], samt [[Knut Anders Myklathun]], [[Jon Jacobsen Vivelid]] og [[Tomas Reisæter]]. | |||
Tomta fikk [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) av uvdølingen [[Gunnulf Sønstebø]]. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte [[Wilhelm Mustad]]. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i [[Skurdalen]]. På våren [[1924]] kjøpte DNTD hytta, og Hans Myklathun fra[[Eidfjord kommune| Eidfjord]] fikk jobben med å rive den og frakte materialene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelige forhold med mye snø den våren, så hestene måtte forsynes med truger. Fordi avstanden var for lang til å rekke fram på en dag, måtte de kjøre kippvendinger. | |||
== | Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: ''Her bor Wilhelm og hans Frue''. Dessverre ble dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger. | ||
Fram til [[1978]] var det [[seterdrift]] på Rauhelleren med inntil 20 kuer og en geiteflokk på 20-30 dyr. Etter [[andre verdenskrig|krigen]] ble varetransporten overført fra kløvhest og slede til beltebil og weasel. I [[1952]] ble det bygget bryggerhus og innlagt vann på Rauhelleren. Da var det slutt på all tøyvask i Langesjøen. I [[1981]] ble det montert dieselaggregat på hytta. I tillegg ble det bygget en sikringshytte, som tjener som selvbetjeningshytte utenom sesongen. | |||
Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2023 er kapasitet på cirka 60 senger. Hytta serverer lokal mat basert på lokale råvarer, lokale mattradisjoner eller mat levert fra lokale leverandører. Dette er en del av DNTs satsing, i samarbeid med [[Landbruks- og matdepartementet]], for å fremme lokal mat og matkultur på sine betjente hytter. Hytta er miljøsertifisert i henhold til kravene for miljøvennlig hyttedrift fra den nasjonale stiftelsen [[Miljøfyrtårn]]. | |||
==Kilder og litteratur== | |||
*{{Kartverket|551783}} | |||
*[https://ut.no/hytte/10745/rauhelleren Rauhelleren] på ut.no, besøkt 24. november 2023. | |||
*''Årbok (Drammens og oplands turistforening).'' 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023083180018_001}}. | |||
[[Kategori:Turisthytter]] | [[Kategori:Turisthytter]] | ||
[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]] | [[Kategori:Nore og Uvdal kommune]] | ||
[[Kategori:Hardangervidda]] | |||
{{Artikkelkoord|60|15|22|N|7|51|00|E|}}{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 12. jan. 2024 kl. 13:24
Rauhelleren er en turisthytte i Nore og Uvdal kommune som eies av [[DNT Drammen og Omegn]. Hytta ble offisielt åpnet 21. juli 1925. Navnet kommer av det røde skorpelavet i fjellveggen rett opp for hytta. Rauhelleren ligger på 1221 meter over havet ved [[Langesjøen] og er sentralt plassert i hytte- og rutenettet på [[Hardangervidda].
Det kostet cirka 30 000 kroner å få satt opp hytta i sin tid. I tillegg var det masse tungt arbeide for den første bestyreren, Hans Myklathun, og hans hjelpere. Blant disse var broren Sylfest, samt Knut Anders Myklathun, Jon Jacobsen Vivelid og Tomas Reisæter.
Tomta fikk DNT Drammen og Omegn (DNTD) av uvdølingen Gunnulf Sønstebø. Oppe på Skurdalsfjellet sto en jakthytte som tilhørte Wilhelm Mustad. Kjernen i hytta hadde stått som skolehus i Skurdalen. På våren 1924 kjøpte DNTD hytta, og Hans Myklathun fra Eidfjord fikk jobben med å rive den og frakte materialene de fire milene inn til tomta ved Langesjøen. Det var vanskelige forhold med mye snø den våren, så hestene måtte forsynes med truger. Fordi avstanden var for lang til å rekke fram på en dag, måtte de kjøre kippvendinger.
Grunnmuren ble bygget sommeren 1924, og tidlig på våren 1925 ble hytta reist. Den inneholdt fem soverom og en stor peisestue. En av dørene var rosemalt med denne påskriften: Her bor Wilhelm og hans Frue. Dessverre ble dette minnet om Rauhellerens opprinnelse fjernet ved den første av flere på- og ombygginger.
Fram til 1978 var det seterdrift på Rauhelleren med inntil 20 kuer og en geiteflokk på 20-30 dyr. Etter krigen ble varetransporten overført fra kløvhest og slede til beltebil og weasel. I 1952 ble det bygget bryggerhus og innlagt vann på Rauhelleren. Da var det slutt på all tøyvask i Langesjøen. I 1981 ble det montert dieselaggregat på hytta. I tillegg ble det bygget en sikringshytte, som tjener som selvbetjeningshytte utenom sesongen.
Ombygginger og tilbygg har sørget for at det i 2023 er kapasitet på cirka 60 senger. Hytta serverer lokal mat basert på lokale råvarer, lokale mattradisjoner eller mat levert fra lokale leverandører. Dette er en del av DNTs satsing, i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, for å fremme lokal mat og matkultur på sine betjente hytter. Hytta er miljøsertifisert i henhold til kravene for miljøvennlig hyttedrift fra den nasjonale stiftelsen Miljøfyrtårn.
Kilder og litteratur
- Faktaark fra Kartverket
- Rauhelleren på ut.no, besøkt 24. november 2023.
- Årbok (Drammens og oplands turistforening). 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.