Regine Stang: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(litt til - fortsatt kaotisk i formen. Kommer seg nok senere)
(La til litt til.)
Linje 18: Linje 18:
I 1866 fikk faren jobb som lege i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] i Nordland. Om vi skal dømme etter når de øvrige barna i familien ble født, ble de boende der i alle fall fram til 1875.  
I 1866 fikk faren jobb som lege i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] i Nordland. Om vi skal dømme etter når de øvrige barna i familien ble født, ble de boende der i alle fall fram til 1875.  


Etterhvert flytta de sørover igjen for vi finner Regine Stang som elev i den første avgangsklassen?? som tok middelskoleeksamen?? ved [[Lillehammer pigeskole]] på 1870-tallet.<ref>T. Frølich. ''Lillehammer : 1827-1918 : et henblik ; Lillehammer : særlig i 1870-aarene : en skitse.'', Malling, Kristiania 1919. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012092108032}} </ref>
Etterhvert flytta de sørover igjen. Vi finner Regine Stang som elev i den første avgangsklassen?? som tok middelskoleeksamen?? ved [[Lillehammer pigeskole]] på 1870-tallet.<ref>T. Frølich. ''Lillehammer : 1827-1918 : et henblik ; Lillehammer : særlig i 1870-aarene : en skitse.'', Malling, Kristiania 1919. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012092108032}} </ref>


Etter middelskolen arbeida hun som privatlærer i fem år før hun begynte på artiumskurset ved [[Ragna Nielsens skole]]. Stang tilhørte den første generasjonen med kvinner som virkelig hadde tilgang på høyere utdanning, og også her var elev i skolens første avgangsklasse. Realartium tok hun i likhet med mange andre som privatist ved Giertsens skole 1887. Av de 101 som tok realartium det året, var det bare åtte kvinner. Stang var en av bare fem elever som gikk gode nok karakterer til å kunne få [[Laudabilis præceteris]].<ref>Fædrelandet 21. juni 1887. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_faedrelandet_null_null_18870621_20_69_1}}</ref>
Etter middelskolen arbeida hun som privatlærer i fem år før hun begynte på artiumskurset ved [[Ragna Nielsens skole]]. Stang tilhørte den første generasjonen med kvinner som virkelig hadde tilgang på høyere utdanning, og også her var elev i skolens første avgangsklasse. Realartium tok hun i likhet med mange andre som privatist ved Giertsens skole 1887. Av de 101 som tok realartium det året, var det bare åtte kvinner. Stang var en av bare fem elever som gikk gode nok karakterer til å kunne få [[Laudabilis præceteris]].<ref>Fædrelandet 21. juni 1887. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_faedrelandet_null_null_18870621_20_69_1}}</ref>
Linje 39: Linje 39:


==Yrkesliv==
==Yrkesliv==
* Fra 1898 var Regine Stang privatpraktiserende lege i Kristiania. Hun hadde kontorer ved [[Egertorget]], i [[Karl johans gate]] 20, fra 1901 i Universitetsgata 2. Fra 1902 i St. Olavs gt 21 a. Fra 1903 i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 7. Fra 1908 uranienborgveien 5.<ref>Aftenposten 27. april 1908. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19080427_49_232_1}}</ref>
* Fra 1898 var Regine Stang privatpraktiserende lege i Kristiania. Hun hadde kontorer ved [[Egertorget]], i [[Karl johans gate]] 20, fra 1901 i Universitetsgata 2. Fra 1902 i St. Olavs gt 21 a. Fra 1903 i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 7. Fra 1908 uranienborgveien 5.<ref>Aftenposten 27. april 1908. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19080427_49_232_1}}</ref> Inkognitogaten 28 B fra 1913.<ref>Aftenposten 21. april 1913. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19130421_54_198_1}}</ref>
* Når hun var på reise (sommeren 1899, 1901), vikarierte Louise Ramm for henne - og til gjengjeld vikarierte også doktor Stang for henne når hun var på reise. <ref>{{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010901_42_605_3}}; Aftenposten 2. juli 1901. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010725_42_515_2}}</ref>  
* Når hun var på reise (sommeren 1899, 1901), vikarierte Louise Ramm for henne - og til gjengjeld vikarierte også doktor Stang for henne når hun var på reise. <ref>{{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010901_42_605_3}}; Aftenposten 2. juli 1901. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010725_42_515_2}}</ref>  
* Regine Stang vikarierte også for doktor Johanne Feilberg.<ref>Aftenposten 18. august 1901 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010818_42_565_2}}</ref> Høsten 1902 og sommeren 1903, høsten 04. - vikar Johanne Feilberg.<ref>Aftenposten 15. august 1902. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010725_42_515_2}}; Morgenbladet 20. juni 1903. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19030630_85_352_1}}; aftenposten 7. aug 1904. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19030630_85_352_1}}</ref>
* Regine Stang vikarierte også for doktor Johanne Feilberg.<ref>Aftenposten 18. august 1901 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010818_42_565_2}}</ref> Høsten 1902 og sommeren 1903, høsten 04. - vikar Johanne Feilberg.<ref>Aftenposten 15. august 1902. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010725_42_515_2}}; Morgenbladet 20. juni 1903. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19030630_85_352_1}}; aftenposten 7. aug 1904. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19030630_85_352_1}}</ref>
* Høsten 1904 - Vikar for Emil Rode.<ref>Aftenposten 10. september 1904.{{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19040910_45_509_2}}</ref>  
* Høsten 1904 - Vikar for Emil Rode.<ref>Aftenposten 10. september 1904.{{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19040910_45_509_2}}</ref>  
* Sommeren 1905 og våren 1906: Vikar Marie Kjølseth. <ref>Aftenposten 9. juli 1905.{{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19050709_46_376_2}}</ref> Kjølseth og Stang var kollegaer fra Sanitetsforeningens elev- og sykehjem, hvor Kjølseth underviste ved det teoretiske kurset (finn litt mer om det, og om hjemmet generelt).<ref>Fredrikstads tilskuer 29. november 1906. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_19061129_40_280_1}}</ref>
* Sommeren 1905 og våren 1906 + 1912: Vikar Marie Kjølseth. <ref>Aftenposten 9. juli 1905.{{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19050709_46_376_2}}</ref> Kjølseth og Stang var kollegaer fra Sanitetsforeningens elev- og sykehjem, hvor Kjølseth underviste ved det teoretiske kurset (finn litt mer om det, og om hjemmet generelt).<ref>Fredrikstads tilskuer 29. november 1906. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_19061129_40_280_1}}</ref>
* 1910: Vikar Louise Isachsen <ref>Morgenbladet 28. juli 1910. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19100728_92_409_1}}</ref>
* 1910: Vikar Louise Isachsen <ref>Morgenbladet 28. juli 1910. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19100728_92_409_1}}</ref>
* 1913 - Christine Munch og Louise Isachsen.<ref>Aftenposten 25. juli 1913. {{bokhyllla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19130725_54_370_2}}</ref>
* 1915 og 1916 og 17: Marie Kjølseth <ref>Tidens tegn 30 juli 1915. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19150730_6_206_1}}</ref>
* Vikar for Feilberg i 1919 og vice versa. Kjølseth vikar for stang i + 1920 + 1921


* 1903 - louise Isachsen assisterte og vikarierte for henne ved den kommunale poliklinikks avdeling for kvinnesykdommer
* 1903 - louise Isachsen assisterte og vikarierte for henne ved den kommunale poliklinikks avdeling for kvinnesykdommer
* Fra 1906 lege ved Norske Kvinners Sanitetsforenings sykehjem i Akersbakken 27. I 1907 nevnt som lege ved sanitetsforeningas elev og sykehjem (lenke?)<ref> Norsk magazin for Lægevidenskaben 1907 {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_201506258}}</ref>   
* Fra 1906 lege ved Norske Kvinners Sanitetsforenings sykehjem i Akersbakken 27. I 1907 nevnt som lege ved sanitetsforeningas elev og sykehjem (lenke?)<ref> Norsk magazin for Lægevidenskaben 1907 {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_201506258}}</ref>   
* 1910-1911 - medlem av hovedstyret i norske kvinners sanitetsforening. <ref>Constance Wiel Schram, ''Veiviser til velferssamfunnet b. 1: Norske kvinners sanitetsforening. 1896-1946''. Oslo 1995. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010062906018}}</ref>
* 1910-1911 - medlem av hovedstyret i norske kvinners sanitetsforening. <ref>Constance Wiel Schram, ''Veiviser til velferssamfunnet b. 1: Norske kvinners sanitetsforening. 1896-1946''. Oslo 1995. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010062906018}}</ref>
* 1914-31 Lege ved landsfengslet og [[Arbeidshuset for kvinner]].  
* 1914-31 Lege ved Landsfengslet og Arbeidshuset for kvinner. Norges første kvinnelige fengselslege.  


==Foredrag og artikler (skal oppløses senere)==
==Foredrag og artikler (skal oppløses senere)==
Linje 56: Linje 59:
* 1903 - foredrag i Kvindesagsforeningen for Frederikshald og omegn: "Hvad kan vi Kvinder gjøre for at bevare vor sundhed og fremme Udviklingen af en sund Slegt".<ref>Egil Kjølholdt-Guttormsen. ''Nini Roll Anker i Fredrikshald 1892-1907: et kulturhistorisk interiør med bibliografi.'' Enigma 1996. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010060303034}} </ref> Dette foredraget holdt hun flere ganger, blant annet for sanitetsforeningen i hedemark i 1907.<ref>Hedemarkens amtstidende 24 april 1907. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_hedemarkensamtstidende_null_null_19070424_61_47_1}}</ref>
* 1903 - foredrag i Kvindesagsforeningen for Frederikshald og omegn: "Hvad kan vi Kvinder gjøre for at bevare vor sundhed og fremme Udviklingen af en sund Slegt".<ref>Egil Kjølholdt-Guttormsen. ''Nini Roll Anker i Fredrikshald 1892-1907: et kulturhistorisk interiør med bibliografi.'' Enigma 1996. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010060303034}} </ref> Dette foredraget holdt hun flere ganger, blant annet for sanitetsforeningen i hedemark i 1907.<ref>Hedemarkens amtstidende 24 april 1907. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_hedemarkensamtstidende_null_null_19070424_61_47_1}}</ref>
* 1906 - I kraft av å være formann i kvinnelige studenters klubb, holdt Regine Stang i 1906 foredrag "om den kvindelige Klædesdragt, fra hygienisk og æsthethisk Synspunkt og med henvisning til en tysk Reformator på det Omraade, der repræsenterer den eiendommelige Kombination af Læge og Billedhugger. I Tilknytning til Foredraget holdt Stuf. med. Frøken Lorange Opvisning af den danske Müllers bekjendte Gymnastiksystem.<ref>Urd 1906. {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016050381010_001}}</ref>
* 1906 - I kraft av å være formann i kvinnelige studenters klubb, holdt Regine Stang i 1906 foredrag "om den kvindelige Klædesdragt, fra hygienisk og æsthethisk Synspunkt og med henvisning til en tysk Reformator på det Omraade, der repræsenterer den eiendommelige Kombination af Læge og Billedhugger. I Tilknytning til Foredraget holdt Stuf. med. Frøken Lorange Opvisning af den danske Müllers bekjendte Gymnastiksystem.<ref>Urd 1906. {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016050381010_001}}</ref>
* 1910 - kvinners arbeid og helse. I [[Lillehammer kvinnestemmerettsforening]].<ref>Lillehammer tilskuer 23. september 1910. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19100923_66_111_1}}</ref> Det ser ut til at hun holdt også dette foredraget flere ganger, blant annet på landsmøtet til [[Landskvinnestemmeretsforeningen]] i 1911.<ref>Dagbladet 15. april 1911. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19110415_43_107_1}}</ref>  
* 1910 - kvinners arbeid og helse. I [[Lillehammer kvinnestemmerettsforening]].<ref>Lillehammer tilskuer 23. september 1910. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19100923_66_111_1}}</ref> Det ser ut til at hun holdt også dette foredraget flere ganger, blant annet på landsmøtet til [[Landskvinnestemmeretsforeningen]] i 1911.<ref>Dagbladet 15. april 1911. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19110415_43_107_1}}</ref> og i regi av [[Fredrikstad og omegns kvindesaksforening]] i [[Fredrikstad Konservative arbeiderforening]].<ref>Fredrikstads tilskuer 10. mai 1911. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_19110510_45_112_1}}</ref>


==Organisasjonsliv==
==Organisasjonsliv==
* Fra 1899 - medlem av den norske legeforening.
* Medlem av kvinnelige studenters klubb - formann i 1905, 1906. En artikkel i urd (som jeg må finne igjen, ikke minst pga det fine bildet), forteller at det var endel motstand mot opprettelse av denne klubben. Folk mente at det var nok klubber i Kristiania, og at det burde være tilstrekkelig med Studentersamfundet og Kvnnelige studenters kristelige klubb. - - Protestene stilna når klubben fikk noen år på baken - foredrag - diskusjon - kameratklubb. <ref>{{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016050381012_001}}</ref> Johanne Kolstad (Kvinnelige studenters sangforening) beskrev klubben som en "Treningsarena for de kvinnelige studenter som gjerne ville, men ikke våget å delta i diskusjoner i (...) Studentersamfundet. Der ble man nemlig av det overveldende flertall 'betragtet med mistenksomme blikke'.<ref>Maj Birgit Rørslett og Suzanne Stuver Lie. ''Alma maters døtre: et århundre med kvinner i akademisk utdanning.'' Pax. 1995. s. 118{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008020701099}}</ref>
* Medlem av kvinnelige studenters klubb - formann i 1905, 1906. En artikkel i urd (som jeg må finne igjen, ikke minst pga det fine bildet), forteller at det var endel motstand mot opprettelse av denne klubben. Folk mente at det var nok klubber i Kristiania, og at det burde være tilstrekkelig med Studentersamfundet og Kvnnelige studenters kristelige klubb. - - Protestene stilna når klubben fikk noen år på baken - foredrag - diskusjon - kameratklubb. <ref>{{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016050381012_001}}</ref> Johanne Kolstad (Kvinnelige studenters sangforening) beskrev klubben som en "Treningsarena for de kvinnelige studenter som gjerne ville, men ikke våget å delta i diskusjoner i (...) Studentersamfundet. Der ble man nemlig av det overveldende flertall 'betragtet med mistenksomme blikke'.<ref>Maj Birgit Rørslett og Suzanne Stuver Lie. ''Alma maters døtre: et århundre med kvinner i akademisk utdanning.'' Pax. 1995. s. 118{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008020701099}}</ref>
* 1912 - Stifta kvinnelige studenters skiklub sammen med Elise Sem. Klubben ble senere innlemma i kvinnelige studenters idrettsklubb. <ref>Marit Bakke. ''Kvinnelige studenters idrettsklubb: 1896 - 75 år - 1971.'' {{bokhylla|URN:NBN:no-nb_digibok_2017053148026</ref>. Skiklubben ble senere slått sammen med [[Kvinnelige studenters idretsklubb]], hvor hun var hyttesjef og fortsatte å være en drivende kraft i mange år.
* 1912 - Stifta kvinnelige studenters skiklub sammen med Elise Sem (formann). Klubben ble senere innlemma i kvinnelige studenters idrettsklubb. <ref>Marit Bakke. ''Kvinnelige studenters idrettsklubb: 1896 - 75 år - 1971.'' {{bokhylla|URN:NBN:no-nb_digibok_2017053148026</ref>. Skiklubben ble senere slått sammen med [[Kvinnelige studenters idretsklubb]], hvor hun var hyttesjef og fortsatte å være en drivende kraft i mange år.
* Kvinnelige studenters sangforening - formann 1921-1924.
* Kvinnelige studenters sangforening - formann 1921-1924.
 
* 1912 - suppleant i Det norske medicinske selskab. <ref>Aftenposten 11 april 2912. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19120411_53_181_1}}</ref>
* Fra 1899 - medlem av den norske legeforening.
* Konferanse Congress of Medical women i New York i 1919. Norske kvinders nationalraad. Fokus på karantenebestemmelser angående venerisk syke hjemvendende soldater. Regine Stang og Dagny Bang reiste som sosialdepartementets norske delegater. 15. sept til 25 oct.<ref>Nationen 8. juli 1919. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19190708_24_156_1}}</ref>
 


(når - ønske om en kvinnelig legeforening som kunne.... liste)
(når - ønske om en kvinnelig legeforening som kunne.... liste)

Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 12:20

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Første uteksaminerte kull fra Ragna Nielsens latin- og realskole i Oslo, 1887. Bak fra venstre Ragnhild Qvam, Aasta Kjølseth, Gudrun Broch, Ella Anker. Foran fra venstre: Regine Stang, Ragna Nielsen og Marie Lundquist.
Foto: Ludwik de Ravics Szacinski/1887

Martha Regine Stang (1865-1947) var lege i Kristiania fra XX til XX. Hun var særlig opptatt av XXX ogvar også en av stifterne av XXXforening.

Oppvekst og utdanning og tidlig yrkesliv

Martha Regine Stang ble født i Hønefoss i 1865. Mora var Fredrike Dorthea Stang f. Kamstrup. Faren. Johan Stang var lege, og den første ordføreren i Hønefoss sunnhetskommsjon. En av grunnene til at foreldrene først fant sammen var at de begge var musikalske og musikkinteresserte. Selv i en travel hverdag med etterhvert syv seks barn må vigå ut ifra at dette er noe som fortsatte å pregetfamiliens hjem. Regine Stang hadde med seg musikkinteressen inn i voksenlivet.

Søsken:

  • Erika Stang , 1861
  • Margrethe Stang , 1866
  • Johanna Stang , 1868
  • Thomas Stang , 1869
  • Fredrike Dorthea Stang , 1870
  • Fredrik Stang , 1875

I 1866 fikk faren jobb som lege i Alstahaug i Nordland. Om vi skal dømme etter når de øvrige barna i familien ble født, ble de boende der i alle fall fram til 1875.

Etterhvert flytta de sørover igjen. Vi finner Regine Stang som elev i den første avgangsklassen?? som tok middelskoleeksamen?? ved Lillehammer pigeskole på 1870-tallet.[1]

Etter middelskolen arbeida hun som privatlærer i fem år før hun begynte på artiumskurset ved Ragna Nielsens skole. Stang tilhørte den første generasjonen med kvinner som virkelig hadde tilgang på høyere utdanning, og også her var elev i skolens første avgangsklasse. Realartium tok hun i likhet med mange andre som privatist ved Giertsens skole 1887. Av de 101 som tok realartium det året, var det bare åtte kvinner. Stang var en av bare fem elever som gikk gode nok karakterer til å kunne få Laudabilis præceteris.[2]

Etter artium arbeida hun i to år som lærer ved Fredrikshalds kommunale pikeskole.

Medisinsk utdanning

Dr. Stang fullførte medisinstudiene i 1895.

  • 1896 - kandidat i 4 mnd ved fødselssiftelsen i Kristiania
  • 1897 Kandidat ved rikshospitalets nerveavdeling, kirurgisk avdeling A og med. avd b.
  • I 1898 studerte hun i tre måneder gynekologi hos professor Mauritz Salin i Stockholm. I samtida var det en utbredt oppfatning av det å ha en bakovervendt livmor hadde sterkt negativ påvirkning på kvinnehelsa. Salin var en uttalt motstander av denne forklaringa på ulike kvinnesykdommer, og på bruken av kirurgi for å forandre livmorleiet til ellers friske kvinner.[3]

Videre utdanning i gynekologi fikk Stang under en reise i Tyskland i 1900 og på en måneds studieopphold i Berlin i 1906.

Privatliv

Yrkesliv

  • Fra 1898 var Regine Stang privatpraktiserende lege i Kristiania. Hun hadde kontorer ved Egertorget, i Karl johans gate 20, fra 1901 i Universitetsgata 2. Fra 1902 i St. Olavs gt 21 a. Fra 1903 i Wergelandsveien 7. Fra 1908 uranienborgveien 5.[4] Inkognitogaten 28 B fra 1913.[5]
  • Når hun var på reise (sommeren 1899, 1901), vikarierte Louise Ramm for henne - og til gjengjeld vikarierte også doktor Stang for henne når hun var på reise. [6]
  • Regine Stang vikarierte også for doktor Johanne Feilberg.[7] Høsten 1902 og sommeren 1903, høsten 04. - vikar Johanne Feilberg.[8]
  • Høsten 1904 - Vikar for Emil Rode.[9]
  • Sommeren 1905 og våren 1906 + 1912: Vikar Marie Kjølseth. [10] Kjølseth og Stang var kollegaer fra Sanitetsforeningens elev- og sykehjem, hvor Kjølseth underviste ved det teoretiske kurset (finn litt mer om det, og om hjemmet generelt).[11]
  • 1910: Vikar Louise Isachsen [12]
  • 1913 - Christine Munch og Louise Isachsen.[13]
  • 1915 og 1916 og 17: Marie Kjølseth [14]
  • Vikar for Feilberg i 1919 og vice versa. Kjølseth vikar for stang i + 1920 + 1921
  • 1903 - louise Isachsen assisterte og vikarierte for henne ved den kommunale poliklinikks avdeling for kvinnesykdommer
  • Fra 1906 lege ved Norske Kvinners Sanitetsforenings sykehjem i Akersbakken 27. I 1907 nevnt som lege ved sanitetsforeningas elev og sykehjem (lenke?)[15]
  • 1910-1911 - medlem av hovedstyret i norske kvinners sanitetsforening. [16]
  • 1914-31 Lege ved Landsfengslet og Arbeidshuset for kvinner. Norges første kvinnelige fengselslege.

Foredrag og artikler (skal oppløses senere)

  • 1898 - 14. september 1898: Andragender fra frk. Dagny Bang, Louise Qvam, Marie Kjølseth og Regine Stang, samt d'herr N. Roede, P. Mellbye, E. Bruusgaard, B. Berbom - Prostitutionen i Kristiania. (annonsert at de ble medlemmer av Legeforeninga, og at de var til stade under diskusjonen, ikke noen replikker fra henne som er direkte referert) [17]
  • 1902 - I husmoderen nr 6, 7, 22/1902 (var det en serie?) "Lidt om det daglige Livs hygiene".[18]
  • 1903 - foredrag i Kvindesagsforeningen for Frederikshald og omegn: "Hvad kan vi Kvinder gjøre for at bevare vor sundhed og fremme Udviklingen af en sund Slegt".[19] Dette foredraget holdt hun flere ganger, blant annet for sanitetsforeningen i hedemark i 1907.[20]
  • 1906 - I kraft av å være formann i kvinnelige studenters klubb, holdt Regine Stang i 1906 foredrag "om den kvindelige Klædesdragt, fra hygienisk og æsthethisk Synspunkt og med henvisning til en tysk Reformator på det Omraade, der repræsenterer den eiendommelige Kombination af Læge og Billedhugger. I Tilknytning til Foredraget holdt Stuf. med. Frøken Lorange Opvisning af den danske Müllers bekjendte Gymnastiksystem.[21]
  • 1910 - kvinners arbeid og helse. I Lillehammer kvinnestemmerettsforening.[22] Det ser ut til at hun holdt også dette foredraget flere ganger, blant annet på landsmøtet til Landskvinnestemmeretsforeningen i 1911.[23] og i regi av Fredrikstad og omegns kvindesaksforening i Fredrikstad Konservative arbeiderforening.[24]

Organisasjonsliv

  • Fra 1899 - medlem av den norske legeforening.
  • Medlem av kvinnelige studenters klubb - formann i 1905, 1906. En artikkel i urd (som jeg må finne igjen, ikke minst pga det fine bildet), forteller at det var endel motstand mot opprettelse av denne klubben. Folk mente at det var nok klubber i Kristiania, og at det burde være tilstrekkelig med Studentersamfundet og Kvnnelige studenters kristelige klubb. - - Protestene stilna når klubben fikk noen år på baken - foredrag - diskusjon - kameratklubb. [25] Johanne Kolstad (Kvinnelige studenters sangforening) beskrev klubben som en "Treningsarena for de kvinnelige studenter som gjerne ville, men ikke våget å delta i diskusjoner i (...) Studentersamfundet. Der ble man nemlig av det overveldende flertall 'betragtet med mistenksomme blikke'.[26]
  • 1912 - Stifta kvinnelige studenters skiklub sammen med Elise Sem (formann). Klubben ble senere innlemma i kvinnelige studenters idrettsklubb. [27]. Skiklubben ble senere slått sammen med Kvinnelige studenters idretsklubb, hvor hun var hyttesjef og fortsatte å være en drivende kraft i mange år.
  • Kvinnelige studenters sangforening - formann 1921-1924.
  • 1912 - suppleant i Det norske medicinske selskab. [28]
  • Konferanse Congress of Medical women i New York i 1919. Norske kvinders nationalraad. Fokus på karantenebestemmelser angående venerisk syke hjemvendende soldater. Regine Stang og Dagny Bang reiste som sosialdepartementets norske delegater. 15. sept til 25 oct.[29]

(når - ønske om en kvinnelig legeforening som kunne.... liste) Initiativ fra Kristine Munch. Den daværende (kvinnelige??)legeforeninga i Oslo, som besto av Dagny Bang, Honoria Dietrichson, Johanne Feilberg, Louise Isachsen, Marie Kjølseth, Kristine Munch, Regine Stang. Innkalte alle kvinnelige leger i norge til et møte i lokalene til Medisinske selskap. Hvor Norske kvinnelige legers forening ble stifta 4. mai 1921. Foreninga gikk inn som ledd i Medical women's international association og Den norske legeforening.

Referanser

  1. ↑ T. Frølich. Lillehammer : 1827-1918 : et henblik ; Lillehammer : særlig i 1870-aarene : en skitse., Malling, Kristiania 1919. Mal:Bokhylla
  2. ↑ Fædrelandet 21. juni 1887. Mal:Bokhylla
  3. ↑ Ulrika Nilsson. Det heta könet: Gynekologin i Sverige kring förra sekelskifte
  4. ↑ Aftenposten 27. april 1908. Mal:Bokhylla
  5. ↑ Aftenposten 21. april 1913. Mal:Bokhylla
  6. ↑ Mal:Bokhylla; Aftenposten 2. juli 1901. Mal:Bokhylla
  7. ↑ Aftenposten 18. august 1901 Mal:Bokhylla
  8. ↑ Aftenposten 15. august 1902. Mal:Bokhylla; Morgenbladet 20. juni 1903. Mal:Bokhylla; aftenposten 7. aug 1904. Mal:Bokhylla
  9. ↑ Aftenposten 10. september 1904.Mal:Bokhylla
  10. ↑ Aftenposten 9. juli 1905.Mal:Bokhylla
  11. ↑ Fredrikstads tilskuer 29. november 1906. Mal:Bokhylla
  12. ↑ Morgenbladet 28. juli 1910. Mal:Bokhylla
  13. ↑ Aftenposten 25. juli 1913. Mal:Bokhyllla
  14. ↑ Tidens tegn 30 juli 1915. Mal:Bokhylla
  15. ↑ Norsk magazin for Lægevidenskaben 1907 Mal:Bokhylla
  16. ↑ Constance Wiel Schram, Veiviser til velferssamfunnet b. 1: Norske kvinners sanitetsforening. 1896-1946. Oslo 1995. Mal:Bokhylla
  17. ↑ Norsk Magazin for Lægevidenskaben. 1898 Vol. 4 Nr 13. Mal:Bokhylla
  18. ↑ Fredrikstad tilskuer 1902 Mal:Bokhylla
  19. ↑ Egil Kjølholdt-Guttormsen. Nini Roll Anker i Fredrikshald 1892-1907: et kulturhistorisk interiør med bibliografi. Enigma 1996. Mal:Bokhylla
  20. ↑ Hedemarkens amtstidende 24 april 1907. Mal:Bokhylla
  21. ↑ Urd 1906. Mal:Bokhylla
  22. ↑ Lillehammer tilskuer 23. september 1910. Mal:Bokhylla
  23. ↑ Dagbladet 15. april 1911. Mal:Bokhylla
  24. ↑ Fredrikstads tilskuer 10. mai 1911. Mal:Bokhylla
  25. ↑ Mal:Bokhylla
  26. ↑ Maj Birgit Rørslett og Suzanne Stuver Lie. Alma maters døtre: et århundre med kvinner i akademisk utdanning. Pax. 1995. s. 118Mal:Bokhylla
  27. ↑ Marit Bakke. Kvinnelige studenters idrettsklubb: 1896 - 75 år - 1971. {{bokhylla|URN:NBN:no-nb_digibok_2017053148026
  28. ↑ Aftenposten 11 april 2912. Mal:Bokhylla
  29. ↑ Nationen 8. juli 1919. Mal:Bokhylla

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Regine_Stang&oldid=1132612»