Regine Stang: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(mellomlagrer)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 8: Linje 8:
Martha Regine Stang ble født i [[Hønefoss]] i 1865. Mora var Fredrike Dorthea Stang f. Kamstrup. Faren. Johan Stang var lege, og den første ordføreren i [[Hønefoss sunnhetskommsjon]]. En av grunnene til at foreldrene først fant sammen var at de begge var musikalske og musikkinteresserte. Selv i en travel hverdag med etterhvert syv seks barn fortsatte det musikalske å prege familielivet.  
Martha Regine Stang ble født i [[Hønefoss]] i 1865. Mora var Fredrike Dorthea Stang f. Kamstrup. Faren. Johan Stang var lege, og den første ordføreren i [[Hønefoss sunnhetskommsjon]]. En av grunnene til at foreldrene først fant sammen var at de begge var musikalske og musikkinteresserte. Selv i en travel hverdag med etterhvert syv seks barn fortsatte det musikalske å prege familielivet.  


I 1866 fikk faren jobb som lege i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] i Nordland. Her ble de yngste tre-fire barna i familien født. I 1877 døde Regines far, og moren hennes dro sørover og slo seg ned på Lillehammer. Her var mulighetene større. [[Lillehammer pigeskole]] hadde starta opp som landets første middelskole for jenter, og vi finner Regine stang som elev i skolens aller første avgangsklasse.<ref>T. Frølich. ''Lillehammer : 1827-1918 : et henblik ; Lillehammer : særlig i 1870-aarene : en skitse.'', Malling, Kristiania 1919. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012092108032}} </ref>     
I 1866 fikk faren jobb som lege i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] i Nordland. Her ble de yngste tre-fire barna i familien født. I 1877 døde Regines far, og moren hennes dro sørover og slo seg ned på Lillehammer. Her var mulighetene større. [[Lillehammer pigeskole]] hadde starta opp som landets første middelskole for jenter, og vi finner Regine Stang og storesøstra, den senere pianisten [[Erika Stang]] som elever i skolens aller første avgangsklasse.<ref>T. Frølich. ''Lillehammer : 1827-1918 : et henblik ; Lillehammer : særlig i 1870-aarene : en skitse.'', Malling, Kristiania 1919. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012092108032}} </ref>     


Etter fullført middelskole begynte hun å arbeide som privatlærer. Jenter hadde på dette tilspunktet fått tilgang til å ta studenteksamen, men ledelsen ved artiumskurset på Lillehammer var svært konservative. I praksis måtte man til Oslo for å studere videre.  
Etter fullført middelskole begynte hun å arbeide som privatlærer. Jenter hadde på dette tilspunktet fått tilgang til å ta studenteksamen, men ledelsen ved artiumskurset på Lillehammer var svært konservative. I praksis måtte man til Oslo for å studere videre.  


==Studier==
Etter fem år som lærer, reiste Regine Stang til Kristiania for å gå [[artium]]skurset ved [[Ragna Nielsens skole]]. I en tid hvor man diskuterte i fullt alvor hvorvidt jenters fysikk tålte langvarig og strevsom skolegang, skilte Ragna Nielsens skole seg ut ved å tilby fellesundervisning for gutter og jenter i alle alderstrinn. Også ved Nilsens skole var Regine Stang elev i den første avgangsklassen. Realartium tok hun i likhet med mange andre som privatist ved [[Gjertsens skole for den høiere almendannelse|Giertsens skole]] 1887. Av de 101 som tok realartium det året, var det åtte kvinner. Stang var en av bare fem elever som fikk gode nok karakterer til å kunne få [[Laudabilis præceteris]].<ref>Fædrelandet 21. juni 1887. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_faedrelandet_null_null_18870621_20_69_1}}</ref>
Etter fem år som lærer, reiste Regine Stang til Kristiania for å gå [[artium]]skurset ved [[Ragna Nielsens skole]]. I en tid hvor man diskuterte i fullt alvor hvorvidt jenters fysikk tålte langvarig og strevsom skolegang, skilte Ragna Nielsens skole seg ut ved å tilby fellesundervisning for gutter og jenter i alle alderstrinn. Også ved Nilsens skole var Regine Stang elev i den første avgangsklassen. Realartium tok hun i likhet med mange andre som privatist ved [[Gjertsens skole for den høiere almendannelse|Giertsens skole]] 1887. Av de 101 som tok realartium det året, var det åtte kvinner. Stang var en av bare fem elever som fikk gode nok karakterer til å kunne få [[Laudabilis præceteris]].<ref>Fædrelandet 21. juni 1887. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_faedrelandet_null_null_18870621_20_69_1}}</ref>


Etter artium arbeida hun i to år som lærer ved [[Fredrikshalds kommunale pikeskole]].  
Etter artium arbeida hun i to år som lærer ved [[Fredrikshalds kommunale pikeskole]].  


==Medisinsk utdanning==
Dr. Stang fullførte medisinstudiene i 1895. Kandidattjenesten hadde hun ved [[Fødselsstiftelsen i Christiania|Fødselsstiftelsen i Kristiania]] i 1896, og siden ved Rikshospitalets nerveavdelign, kirurgisk avdeling A og medisinsk avd b.
Dr. Stang fullførte medisinstudiene i 1895. Kandidattjenesten hadde hun ved [[Fødselsstiftelsen i Christiania|Fødselsstiftelsen i Kristiania]] i 1896, og siden ved Rikshospitalets nerveavdelign, kirurgisk avdeling A og medisinsk avd b.


I 1898 studerte hun i tre måneder [[gynekologi]] hos professor ''Mauritz Salin'' i Stockholm. I samtida var det en utbredt oppfatning av det å ha en bakovervendt livmor hadde sterkt negativ påvirkning på kvinnehelsa. Salin var en uttalt motstander av denne forklaringa på ulike kvinnesykdommer, og på bruken av kirurgi for å forandre livmorleiet til ellers friske kvinner.<ref>Ulrika Nilsson. ''Det heta könet: Gynekologin i Sverige kring förra sekelskifte''</ref>  
I 1898 studerte hun i tre måneder [[gynekologi]] hos professor ''Mauritz Salin'' i Stockholm. I samtida var det en utbredt oppfatning av det å ha en bakovervendt livmor hadde sterkt negativ påvirkning på kvinnehelsa. Salin var en uttalt motstander av denne forklaringa på ulike kvinnesykdommer, og på bruken av kirurgi for å forandre livmorleiet til ellers friske kvinner.<ref>Ulrika Nilsson. ''Det heta könet: Gynekologin i Sverige kring förra sekelskifte''</ref> Videre utdanning i gynekologi fikk Stang under en reise i Tyskland i 1900 og på en måneds studieopphold i Berlin i 1906.
 
Videre utdanning i gynekologi fikk Stang under en reise i Tyskland i 1900 og på en måneds studieopphold i Berlin i 1906.




Linje 42: Linje 40:
* 1910 hadde kristiane flytta ut, og Regines mor og lillesøster hadde flytta inn.
* 1910 hadde kristiane flytta ut, og Regines mor og lillesøster hadde flytta inn.


==Yrkesliv==
==Yrkesliv / mennesker ==
Fra 1898 var Regine Stang privatpraktiserende lege i Kristiania. Hun hadde kontorer ved [[Egertorget]], i [[Karl johans gate]] 20, fra 1901 i Universitetsgata 2. Fra 1902 i St. Olavs gt 21 a. Fra 1903 i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 7. Fra 1908 uranienborgveien 5.<ref>Aftenposten 27. april 1908. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19080427_49_232_1}}</ref> Inkognitogaten 28 B fra 1913.<ref>Aftenposten 21. april 1913. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19130421_54_198_1}}</ref>
Fra 1898 var Regine Stang privatpraktiserende lege i Kristiania. Hun hadde kontorer ved [[Egertorget]], i [[Karl johans gate]] 20, fra 1901 i Universitetsgata 2. Fra 1902 i St. Olavs gt 21 a. Fra 1903 i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 7. Fra 1908 uranienborgveien 5.<ref>Aftenposten 27. april 1908. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19080427_49_232_1}}</ref> Inkognitogaten 28 B fra 1913.<ref>Aftenposten 21. april 1913. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19130421_54_198_1}}</ref>


Annonsene for legepraksisen forteller oss noe om det faglige nettverket hennes. De første årene vikarierte dr. Stang og [[Louise Ramm (1865-47)|Louise Ramm (1865-47)]] for hverandre når de var på reise. Ramm var norges første spesialist i kvinnesykdommer.<ref>Aftenposten 1899 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010901_42_605_3}}; 2. juli 1901. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010725_42_515_2}}</ref>
Selv om de ikke gir noe fullstendig bilde, gir annonsene for privatpraksisen innblikk i dr. Stangs faglige nettverk. De første årene vikarierte dr. Stang og [[Louise Ramm (1865-47)|Louise Ramm (1865-47)]] for hverandre når de var på reise. Ramm var Norges første spesialist i kvinnesykdommer.<ref>Aftenposten 1899 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010901_42_605_3}}; 2. juli 1901. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010725_42_515_2}}</ref>


Dr. Stang og [[Johanne Cathrine Feilberg (1864–1951)|Johanne Feilberg]] vikarierte for hverandre i mange år. Første gang i 1901. Siste (som jeg har kommet til) 1930. <ref>Aftenposten 18. august 1901 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010818_42_565_2}}. Aftenposten 15. august 1902. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010725_42_515_2}}; Morgenbladet 20. juni 1903. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19030630_85_352_1}}; aftenposten 7. aug 1904. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19030630_85_352_1}} Også 1919, 1924, 1925. </ref>
Dr. Stang og [[Johanne Cathrine Feilberg (1864–1951)|Johanne Feilberg]] vikarierte for hverandre i mange år. Første gang i 1901. Siste (som jeg har kommet til) 1930. <ref>Aftenposten 18. august 1901 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010818_42_565_2}}. Aftenposten 15. august 1902. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19010725_42_515_2}}; Morgenbladet 20. juni 1903. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19030630_85_352_1}}; aftenposten 7. aug 1904. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19030630_85_352_1}} Også 1919, 1924, 1925. </ref>


* Høsten 1904 - Vikar for Emil Rode.<ref>Aftenposten 10. september 1904.{{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19040910_45_509_2}}</ref>  
Høsten 1904 - Vikar for Emil Rode, som var Norges første gynekolog..<ref>Aftenposten 10. september 1904.{{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19040910_45_509_2}}</ref>  
* Sommeren 1905 og våren 1906 + 1912: Vikar Marie Kjølseth. <ref>Aftenposten 9. juli 1905.{{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19050709_46_376_2}}</ref> Kjølseth og Stang var kollegaer fra Sanitetsforeningens elev- og sykehjem, hvor Kjølseth underviste ved det teoretiske kurset (finn litt mer om det, og om hjemmet generelt).<ref>Fredrikstads tilskuer 29. november 1906. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_19061129_40_280_1}}</ref>
 
* 1910: Vikar Louise Isachsen <ref>Morgenbladet 28. juli 1910. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19100728_92_409_1}}</ref>
Sommeren 1905 og våren 1906 + 1912: Vikar Marie Kjølseth. <ref>Aftenposten 9. juli 1905.{{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19050709_46_376_2}}</ref> Kjølseth og Stang var kollegaer fra Sanitetsforeningens elev- og sykehjem, hvor Kjølseth underviste ved det teoretiske kurset (finn litt mer om det, og om hjemmet generelt).<ref>Fredrikstads tilskuer 29. november 1906. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadtilskuer_null_null_19061129_40_280_1}}</ref>
* 1913 - Christine Munch og Louise Isachsen.<ref>Aftenposten 25. juli 1913. {{bokhyllla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19130725_54_370_2}}</ref>
 
Louise Isachsen og Kristine Munch var tidligere elever av dr. Stang, og hadde lært om kvinnesykdommer hos henne ved fripoliklinikken i Trondhjemsveien.<ref>Parm. Louise Isachsen, mennesket og legen. Oslo. Norli 1933. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012100106013}}</ref> og hadde fra NÅR? åpna egen praksis i Kristiania. Dessuten hadde Isachsen assisterte og vikariert for Stang ved den kommunale poliklinikks avdeling for kvinnesykdommer, noe som senere første til at HUN TOK OVER JOBBEN? FIKK JOBB DER?. I tillegg til det rent faglige, kjente Stang også de to legene fra Kvinnelige studenters sangforening.
Da dr. Stang var på reise sommeren 1910 finner vi første gang Louise Isachsen som vikar. I årene som kom (siste gang 1928??) var Isachsen ofte vikar for dr. Stang, mens Regine Stang til gjengjeld var vikar for legepraksisen til Isachsen og Kristine Munch - noen ganger kun for Isachsen, noen ganger for begge. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19100728_92_409_1}}; Aftenposten 25. juli 1913. {{bokhyllla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19130725_54_370_2}}; Vikar for Isachsen  1922 og 1925. Vikar for både Munch og Isachsen i 1921 og 1928.</ref>
 
 
* 1915 og 1916 og 17: Marie Kjølseth <ref>Tidens tegn 30 juli 1915. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19150730_6_206_1}}</ref>
* 1915 og 1916 og 17: Marie Kjølseth <ref>Tidens tegn 30 juli 1915. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19150730_6_206_1}}</ref>
* Kjølseth vikar for stang i + 1920 + 1921
* Kjølseth vikar for stang i + 1920 + 1921
* 1921 var Stang vikar for munch og isachsen.
 
* 1922 - vikar for isachsen
* Vikar for isachsen i 1925
* Sigrid feilberg vikar i 1927
* Sigrid feilberg vikar i 1927
* 1928 - vikar for munch og isachsen


* 1903 - louise Isachsen assisterte og vikarierte for henne ved den kommunale poliklinikks avdeling for kvinnesykdommer
==Andre legejobber==
* Fra 1906 lege ved Norske Kvinners Sanitetsforenings sykehjem i Akersbakken 27. I 1907 nevnt som lege ved sanitetsforeningas elev og sykehjem (lenke?)<ref> Norsk magazin for Lægevidenskaben 1907 {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_201506258}}</ref>   
* Fra 1906 lege ved Norske Kvinners Sanitetsforenings sykehjem i Akersbakken 27. I 1907 nevnt som lege ved sanitetsforeningas elev og sykehjem (lenke?)<ref> Norsk magazin for Lægevidenskaben 1907 {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_201506258}}</ref>   
* 1910-1911 - medlem av hovedstyret i norske kvinners sanitetsforening. <ref>Constance Wiel Schram, ''Veiviser til velferssamfunnet b. 1: Norske kvinners sanitetsforening. 1896-1946''. Oslo 1995. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010062906018}}</ref>
* 1910-1911 - medlem av hovedstyret i norske kvinners sanitetsforening. <ref>Constance Wiel Schram, ''Veiviser til velferssamfunnet b. 1: Norske kvinners sanitetsforening. 1896-1946''. Oslo 1995. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010062906018}}</ref>

Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 18:11

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Første uteksaminerte kull fra Ragna Nielsens latin- og realskole i Oslo, 1887. Bak fra venstre Ragnhild Qvam, Aasta Kjølseth, Gudrun Broch, Ella Anker. Foran fra venstre: Regine Stang, Ragna Nielsen og Marie Lundquist.
Foto: Ludwik de Ravics Szacinski/1887

Martha Regine Stang (1865-1947) var lege i Kristiania. Da hun i 1914 ble lege for Landsfengslet for kvinner, ble hun den første kvinnelige fengselslegen i Norge.

Oppvekst og utdanning og tidlig yrkesliv

Martha Regine Stang ble født i Hønefoss i 1865. Mora var Fredrike Dorthea Stang f. Kamstrup. Faren. Johan Stang var lege, og den første ordføreren i Hønefoss sunnhetskommsjon. En av grunnene til at foreldrene først fant sammen var at de begge var musikalske og musikkinteresserte. Selv i en travel hverdag med etterhvert syv seks barn fortsatte det musikalske å prege familielivet.

I 1866 fikk faren jobb som lege i Alstahaug i Nordland. Her ble de yngste tre-fire barna i familien født. I 1877 døde Regines far, og moren hennes dro sørover og slo seg ned på Lillehammer. Her var mulighetene større. Lillehammer pigeskole hadde starta opp som landets første middelskole for jenter, og vi finner Regine Stang og storesøstra, den senere pianisten Erika Stang som elever i skolens aller første avgangsklasse.[1]

Etter fullført middelskole begynte hun å arbeide som privatlærer. Jenter hadde på dette tilspunktet fått tilgang til å ta studenteksamen, men ledelsen ved artiumskurset på Lillehammer var svært konservative. I praksis måtte man til Oslo for å studere videre.

Studier

Etter fem år som lærer, reiste Regine Stang til Kristiania for å gå artiumskurset ved Ragna Nielsens skole. I en tid hvor man diskuterte i fullt alvor hvorvidt jenters fysikk tålte langvarig og strevsom skolegang, skilte Ragna Nielsens skole seg ut ved å tilby fellesundervisning for gutter og jenter i alle alderstrinn. Også ved Nilsens skole var Regine Stang elev i den første avgangsklassen. Realartium tok hun i likhet med mange andre som privatist ved Giertsens skole 1887. Av de 101 som tok realartium det året, var det åtte kvinner. Stang var en av bare fem elever som fikk gode nok karakterer til å kunne få Laudabilis præceteris.[2]

Etter artium arbeida hun i to år som lærer ved Fredrikshalds kommunale pikeskole.

Dr. Stang fullførte medisinstudiene i 1895. Kandidattjenesten hadde hun ved Fødselsstiftelsen i Kristiania i 1896, og siden ved Rikshospitalets nerveavdelign, kirurgisk avdeling A og medisinsk avd b.

I 1898 studerte hun i tre måneder gynekologi hos professor Mauritz Salin i Stockholm. I samtida var det en utbredt oppfatning av det å ha en bakovervendt livmor hadde sterkt negativ påvirkning på kvinnehelsa. Salin var en uttalt motstander av denne forklaringa på ulike kvinnesykdommer, og på bruken av kirurgi for å forandre livmorleiet til ellers friske kvinner.[3] Videre utdanning i gynekologi fikk Stang under en reise i Tyskland i 1900 og på en måneds studieopphold i Berlin i 1906.


Referanser

  1. ↑ T. Frølich. Lillehammer : 1827-1918 : et henblik ; Lillehammer : særlig i 1870-aarene : en skitse., Malling, Kristiania 1919. Mal:Bokhylla
  2. ↑ Fædrelandet 21. juni 1887. Mal:Bokhylla
  3. ↑ Ulrika Nilsson. Det heta könet: Gynekologin i Sverige kring förra sekelskifte

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Regine_Stang&oldid=1132899»