Reichskommissariat

Reichskommisariat (RK), formelt Reichskommissariat für die besetzten norwegischen Gebiete («Rikskommisariatet for de besatte norske områder») var det øverste tyske forvaltningsorgan i Norge under okkupasjonen 1940–1945. Det ble gjennom hele krigen ledet av Reichskommissar Josef Terboven. Kommisariatet skulle ikke styre det, men forvalte landet gjennom å kontrollere det norske embetsverket.

Reichskommisariat var delt inn i forskjellige avdelinger, som kontrollerte hver sin del av den norske sentraladministrasjonen. Styringen av disse skjedde primært gjennom forordninger utstedt i Reichskommissarens navn. Fra februar 1942 var det formelt sett ministerpresidenten, Vidkun Quisling, som hadde den lovgivende myndighet, men han var uansett bundet av en plikt til å følge påbud fra Terboven. Så langt teorien, i praksis grep ofte RK inn som et styrende organ. Dette skjedde i økende grad, og var ofte en konsekvens av motstand mot okkupasonsmakten blant statsansatte.

Sommeren 1940, da riksrådsforhandlingene pågikk, trodde Terboven at han bare ville være i Norge en kort periode, og han opprettet bare to underavdelinger av RK, en i Bergen ledet av Friedrich Schaller og en i Trondheim ledet av Paul Wegener. Etter innsettelsen av de kommissariske statsråder den 25. september 1940 ble det opprettet flere lokalkontorer: Kristiansand, Stavanger, Bodø, Narvik, Tromsø, Hammerfest, Kirkenes, Kongsberg og Lillehammer. Disse var direkte underlagt RK i Oslo, og var delt inn i saksavdelinger. Økonomiavdelingen var den største ved alle kontoret, og ved enkelte var det den eneste avdelingen som var fast representert.

Fram til 1. februar 1945 holdt Reichskommissariat til i Stortingsbygningen. Det flyttet så til Oslo Handelsgymnasium.

Litteratur

• Mal:NK-artikkel